Defensiv aksje – hva er det og hvordan investere i stabile aksjer?

Hva er defensiv aksje?

En defensiv aksje er en aksje i et selskap som har stabil og forutsigbar inntjening, uavhengig av hvor økonomien befinner seg i konjunktursyklusen. Slike selskaper opererer i bransjer der etterspørselen holder seg jevn selv under økonomiske nedgangstider. Typiske defensive bransjer er dagligvarer (mat og drikke), helsevesen (legemidler, medisinsk utstyr), telekommunikasjon og verktøy (strøm, vann).

Defensive aksjer kjennetegnes ofte av lav beta (under 1), høy utbytteandel og stabil kontantstrøm. Investorer bruker dem som en trygg havn i usikre tider, men de kan også være en kjerneinvestering for de som prioriterer stabilitet fremfor høy vekst.

I Norge finner vi flere defensive aksjer på Oslo Børs. Orkla er et klassisk eksempel – selskapet selger merkevarer som Grandiosa, Toro og Jordan, produkter folk kjøper uansett økonomisk situasjon. Telenor er et annet eksempel; mobil- og bredbåndstjenester er blitt en nødvendighet for de fleste. Gjensidige Forsikring tilbyr forsikringer, en tjeneste som også er lite konjunkturfølsom.

Forstå defensiv aksje

For å forstå defensive aksjer må man først skille mellom sykliske og defensive selskaper. Sykliske selskaper, som Norsk Hydro (aluminium) eller Kongsberg Gruppen (forsvar), er sterkt påvirket av økonomiske svingninger. Når økonomien går bra, øker etterspørselen og inntjeningen; når den går dårlig, faller de kraftig.

Defensive selskaper derimot, har en inntjening som er nærmest uavhengig av BNP-vekst. De produserer varer og tjenester som folk trenger uansett. Derfor opplever de sjeldnere store fall i omsetning eller overskudd. Dette gjenspeiles i aksjekursen: defensive aksjer faller mindre i børsnedganger, men stiger også mindre i oppgangstider.

Et viktig mål for å identifisere defensive aksjer er beta. Beta måler en aksjes bevegelse i forhold til markedet. Markedet har beta 1. En defensiv aksje har typisk beta mellom 0,4 og 0,8. For eksempel har Orkla en beta på omtrent 0,5, noe som betyr at når markedet faller 10 %, faller Orkla i gjennomsnitt bare 5 %. Telenor har en beta rundt 0,7.

En annen indikator er utbyttehistorikk. Defensive selskaper har ofte en lang historie med å betale utbytte, og mange øker utbyttet årlig. Orkla har betalt utbytte hvert år i flere tiår, og utbyttet har vokst jevnt. Dette gjør aksjen attraktiv for inntektsorienterte investorer.

Hvordan fungerer defensiv aksje?

Defensive aksjer fungerer som en buffer i en portefølje. Når markedet faller, faller defensive aksjer mindre, noe som demper porteføljens totale verdiendring. Når markedet stiger, henger de ofte etter, men de gir fortsatt en positiv avkastning gjennom kursstigning og utbytte.

Mekanismen bak dette er selskapenes forretningsmodell. Ta Orkla som eksempel: selskapet selger dagligvarer med sterk merkevarelojalitet. Forbrukerne kjøper Grandiosa og Toro uansett om det er høykonjunktur eller lavkonjunktur. Dermed holder omsetning og overskudd seg stabilt. Investorer verdsetter denne stabiliteten, og aksjen handles sjelden til ekstreme priser.

Defensive aksjer er også populære blant fond som spesialiserer seg på lav risiko. For eksempel har fond som Borea Aksje og ODIN Aksje en portefølje dominert av defensive aksjer. Ifølge Yahoo Finance har disse fondene en median markedsverdi på over 300 000 NOK og lave price/sales- og price/cash flow-tall, noe som indikerer at de investerer i modne, stabile selskaper.

For investorer som ønsker å bygge en langsiktig portefølje med lav risiko, kan defensive aksjer utgjøre en kjerne. De kan kombineres med vekstaksjer eller obligasjoner for å oppnå ønsket risiko og avkastningsprofil.

Historisk bakgrunn

Konseptet defensive aksjer har røtter tilbake til 1930-tallet, da Benjamin Graham og David Dodd i boken «Security Analysis» (1934) beskrev defensive investorer som de som prioriterer sikkerhet fremfor spekulasjon. De anbefalte å investere i selskaper med solid balanse, stabil inntjening og utbyttehistorikk – egenskaper som i dag kjennetegner defensive aksjer.

På 1950- og 1960-tallet ble moderne porteføljeteori utviklet av Harry Markowitz, som introduserte beta som et mål på systematisk risiko. Defensive aksjer fikk da et kvantitativt rammeverk. Investorer kunne nå måle hvor mye en aksje bidro til porteføljerisiko.

I Norge har defensive aksjer lenge vært en favoritt blant private investorer og pensjonsfond. Etter finanskrisen i 2008 økte interessen ytterligere, da mange opplevde hvor smertefullt et kraftig børsfall kan være. Selskaper som Orkla, Telenor og Gjensidige ble sett på som trygge havner.

I dag utgjør defensive aksjer en betydelig del av Oslo Børs. Ifølge statistikk fra Oslo Børs har sektorer som dagligvarer og telekom en samlet markedsverdi på over 200 milliarder NOK, og de tiltrekker seg investorer som søker stabilitet i en usikker verden.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med Orkla. Anta at en investor kjøper 100 aksjer i Orkla 2. januar 2020 til kurs 100 NOK per aksje. Total investering: 10 000 NOK. Orkla betalte i 2020 et utbytte på 8,50 NOK per aksje, totalt 850 NOK. Ved utgangen av 2020 var kursen 110 NOK, slik at aksjene var verdt 11 000 NOK.

Totalavkastning: Kursgevinst på 1 000 NOK (10 %) pluss utbytte på 850 NOK (8,5 %) = 1 850 NOK, tilsvarende 18,5 % avkastning før skatt. I samme periode falt Oslo Børs (OSEBX) med omtrent 10 %. Den defensive aksjen ga altså en positiv avkastning mens markedet gikk ned.

Sammenlign med en syklisk aksje som Norsk Hydro. I 2020 falt Hydro-aksjen med over 20 % og utbyttet ble kuttet. En investor i Hydro ville tapt penger både i kurs og utbytte. Dette illustrerer hvordan defensive aksjer kan beskytte kapital i dårlige tider.

For å visualisere forskjellen kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Stabilitet: Defensive aksjer svinger mindre i verdi, noe som reduserer risikoen for store tap.
• Utbytte: De gir ofte et jevnt og forutsigbart utbytte, ideelt for investorer som ønsker løpende inntekt.
• Trygghet i kriser: Under børsfall fungerer de som en buffer og bevarer kapital bedre enn sykliske aksjer.
• Lett å forstå: Forretningsmodellene er enkle og stabile, noe som gjør aksjene egnet for nybegynnere.

Ulemper:

• Lavere vekst: Defensive aksjer har sjeldent høy kursvekst. I sterke oppgangsmarkeder vil de underperforme.
• Renteømfintlighet: Noen defensive aksjer, som verktøy og eiendom, kan falle i verdi når rentene stiger, fordi utbyttene blir mindre attraktive.
• Ikke risikofrie: Selv defensive aksjer kan tape verdi. For eksempel falt Telenor med 15 % under koronakrisen i mars 2020, selv om de kom raskere tilbake enn sykliske aksjer.
• Begrenset diversifisering: Hvis man kun investerer i defensive aksjer, går man glipp av vekstmuligheter i teknologisektoren og andre høyvekstområder.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Defensive aksjer er helt risikofrie. Sannheten er at alle aksjer har risiko. Defensive aksjer har lavere risiko enn gjennomsnittet, men de kan fortsatt falle i verdi, spesielt ved renteøkninger eller selskapsspesifikke problemer. For eksempel mistet Telenor 30 % av verdien i 2018 på grunn av regulatoriske endringer i India.

Misforståelse 2: Alle defensive aksjer betaler høyt utbytte. Mange defensive selskaper betaler utbytte, men ikke alle. Noen foretrekker å reinvestere overskuddet i virksomheten. For eksempel har helseselskapet Coloplast (dansk) lavt utbytte, men regnes som defensivt. I Norge er det få defensive aksjer uten utbytte, men det finnes unntak.

Misforståelse 3: Defensive aksjer er kjedelige og gir dårlig avkastning. Selv om de ikke gir de samme kjempeoppturene som vekstaksjer, har defensive aksjer historisk gitt solid avkastning over tid. Orkla har for eksempel gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8–10 % inkludert utbytte de siste 20 årene. Det er langt fra dårlig.

Misforståelse 4: Defensive aksjer er bare for pensjonister. Unge investorer kan også ha glede av defensive aksjer som en stabil kjerne i porteføljen. De kan frigjøre tid og krefter til å fokusere på mer risikable investeringer, samtidig som de har en trygg base.

Oppsummering

Defensive aksjer er en viktig byggestein for enhver portefølje som søker stabilitet og forutsigbarhet. De kjennetegnes av lav beta, stabilt utbytte og virksomhet i bransjer med konstant etterspørsel. Norske eksempler som Orkla, Telenor og Gjensidige viser hvordan slike aksjer kan beskytte kapital i nedgangstider og gi jevn avkastning over tid.

For nybegynnere er defensive aksjer et godt sted å starte, fordi de er lettere å forstå og mindre volatile. Erfarne investorer bruker dem til å balansere risikoen i porteføljen. Husk at ingen aksjer er risikofrie, men defensive aksjer gir en tryggere reise mot langsiktige mål.

Ved å inkludere defensive aksjer i investeringsstrategien kan du oppnå en mer stabil portefølje og sove bedre om natten, selv når børsen butter imot.