Hva er cyber insurance claims frequency? – Betydning for investorer

Hva er cyber insurance claims frequency?

Cyber insurance claims frequency er et nøkkeltall som viser hvor ofte forsikringstakere melder skader som følge av cyberhendelser. Tallet beregnes gjerne som antall innmeldte skader delt på antall forsikrede enheter i en bestemt periode, ofte ett år. For eksempel: Hvis et forsikringsselskap har 1000 bedriftskunder og i løpet av året mottar 50 skader, er claims frequency 5 prosent.

Dette målet er sentralt fordi det gir et bilde av risikoen i forsikringsporteføljen. En lav frekvens tyder på at de forsikrede har god sikkerhet eller at trusselbildet er mildt, mens en høy frekvens kan indikere økt cyberaktivitet eller svakere beskyttelse. For investorer som følger forsikringsbransjen eller cybersikkerhetssektoren, er claims frequency en viktig indikator på markedsutviklingen.

I Norge har cyberforsikring blitt stadig mer vanlig, særlig blant mellomstore og store bedrifter. Norske forsikringsselskaper som Gjensidige og If tilbyr slike produkter, og de overvåker nøye utviklingen i skadefrekvens for å justere premier og vilkår. Internasjonale rapporter, som de fra Coalition og At-Bay, gir ofte et mer detaljert bilde av trender som også påvirker det norske markedet.

Forstå cyber insurance claims frequency

For en investor er det viktig å forstå at claims frequency ikke står alene. Den må ses i sammenheng med skadenes alvorlighetsgrad, også kalt severity. Et selskap kan ha lav frekvens, men hver skade kan være svært kostbar – for eksempel ved et større datainnbrudd. Motsatt kan høy frekvens med mange småskader likevel gi akseptable totale tap.

Claims frequency påvirker forsikringsselskapenes lønnsomhet direkte. Når frekvensen øker, må selskapene sette av mer penger til erstatninger, noe som kan redusere overskuddet. Samtidig kan de øke premiene for nye og eksisterende kunder, noe som igjen kan øke inntektene. For aksjonærer i forsikringsselskaper som Chubb, AXA eller Travelers – og i norske selskaper – er balansen mellom frekvens og premiejustering avgjørende.

For cybersikkerhetsselskaper som SentinelOne, CrowdStrike eller Palo Alto Networks, er en økende claims frequency et signal om økt etterspørsel. Bedrifter som opplever flere angrep, vil investere mer i sikkerhetsløsninger. Men investorer må være oppmerksomme på at en høy frekvens også kan føre til at forsikringsselskapene stiller strengere krav til sikkerhetstiltak før de tegner forsikring, noe som kan presse cybersikkerhetsselskapene til å dokumentere effekt.

Hvordan fungerer cyber insurance claims frequency?

Målingen av claims frequency skjer gjerne på porteføljenivå. Forsikringsselskaper og mellommenn som Coalition og At-Bay publiserer jevnlig rapporter med aggregerte data. Frekvensen kan brytes ned på skadetype, bransje, selskapsstørrelse og geografi. Dette gir investorer mulighet til å identifisere hvilke segmenter som er mest utsatt.

En typisk inndeling av skadetyper ser slik ut (basert på bransjetall fra 2024–2025):

Dataene samles inn fra forsikringsselskapenes skadebehandlingssystemer og analyseres av bransjeaktører. I Norge samarbeider Finans Norge og enkelte selskaper om å dele anonymiserte data for å få bedre oversikt over det nasjonale trusselbildet. Investorer kan abonnere på rapporter fra Coalition, At-Bay eller følge kvartalspresentasjonene til børsnoterte forsikringsselskaper.

Historisk bakgrunn

Cyberforsikring var lenge et nisjeprodukt. Før 2017 var markedet relativt lite, og claims frequency var lav. Angrepene NotPetya og WannaCry i 2017 endret dette dramatisk. Store globale selskaper ble rammet, og forsikringsselskapene måtte betale milliarder i erstatning. Dette førte til en kraftig økning i både premier og oppmerksomhet rundt cyberrisiko.

Under pandemien i 2020–2021 økte antallet cyberangrep ytterligere, spesielt mot helsesektoren og fjernarbeidere. Claims frequency steg markant. I 2022–2023 så vi en viss stabilisering, delvis på grunn av bedre sikkerhetsrutiner og økt bruk av multifaktorautentisering. Men i 2024 snudde trenden igjen: At-Bays InsurSec Report viste en økning på over 15 prosent i claims frequency blant små og mellomstore bedrifter. Coalition rapporterte en 27 prosents økning i ransomware-frekvens alene i første halvår 2025.

For norske investorer er det verdt å merke seg at utviklingen i USA og Europa ofte smitter over på det norske markedet. Norske bedrifter har også opplevd en økning i cyberangrep, blant annet mot kommuner og helseforetak. Selv om det norske forsikringsmarkedet er mindre, følger trendene de internasjonale mønstrene med en viss tidsforsinkelse.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk regnskapsfirma, Regnskap AS, med 30 ansatte. Selskapet kjøper en cyberforsikring med en årspremie på 50 000 kroner. I løpet av året opplever de følgende hendelser:

• 12 phishing-forsøk som ikke fører til tap og derfor ikke meldes som skade.
• Én BEC-hendelse der en ansatt overfører 200 000 kroner til en svindler. Dette meldes som skade.
• Ett ransomware-angrep som krypterer alle filer. Løsepengene er 500 000 kroner. Også dette meldes som skade.

Forsikringsselskapet har 500 lignende kunder i samme bransje. Totalt mottar de 800 skader i løpet av året. Claims frequency for denne porteføljen blir 800 / 500 = 1,6 skader per forsikret enhet, altså 160 prosent. Dette er en svært høy frekvens, og selskapet må vurdere å øke premiene eller stille strengere sikkerhetskrav for å få kontroll på tapsutviklingen.

Eksemplet viser at selv om Regnskap AS bare hadde to skader, kan porteføljen som helhet ha en høy frekvens. For investorer er det porteføljenivået som er relevant, ikke enkeltskader. En slik utvikling kan påvirke forsikringsselskapets aksjekurs negativt på kort sikt, men også føre til høyere premier som kan bedre inntjeningen på lengre sikt.

Fordeler og ulemper

For investorer har en økende claims frequency både positive og negative sider. Fordelene inkluderer at høy frekvens ofte fører til høyere forsikringspremier, noe som kan øke inntektene til forsikringsselskaper. Samtidig driver det etterspørselen etter cybersikkerhetsløsninger, noe som gagner selskaper innen antivirus, brannmur, overvåking og konsulenttjenester. Investorer som posisjonerer seg i disse sektorene, kan dra nytte av trenden.

Ulempene er knyttet til forsikringsselskapenes tapsprosent. Hvis frekvensen stiger raskere enn premiene, kan combined ratio (forholdet mellom kostnader og premier) overstige 100 prosent, noe som betyr underskudd på forsikringsdriften. Dette kan føre til at selskaper trekker seg fra markedet eller blir mer restriktive, noe som reduserer tilbudet av cyberforsikring og kan skape usikkerhet for kundene.

For norske investorer er det også en regulatorisk dimensjon. Finanstilsynet følger utviklingen nøye, og eventuelle endringer i kapitalkrav for cyberforsikring kan påvirke selskapers balanse. En balansert tilnærming er å overvåke både claims frequency og premieutvikling, samt å vurdere hvordan selskapene håndterer risiko gjennom gjenforsikring og risikostyring.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy claims frequency automatisk betyr at cybersikkerheten blir dårligere. I virkeligheten kan økningen skyldes at flere bedrifter tegner forsikring, eller at terskelen for å melde skade er blitt lavere. Bedre rapporteringsrutiner kan også gi et høyere tall uten at trusselnivået har endret seg.

En annen misforståelse er at alle cyberhendelser fører til forsikringsskader. Mange hendelser meldes ikke fordi de er under egenandelen, fordi selskapet velger å håndtere dem internt, eller fordi de ikke dekkes av forsikringen. For eksempel kan et mindre datainnbrudd uten økonomisk tap bli ignorert. Derfor er claims frequency bare toppen av isfjellet.

En tredje misforståelse er at frekvensen alene forteller alt om risikoen. Som nevnt er severity like viktig. To porteføljer med samme frekvens kan ha svært forskjellige totale tap hvis den ene har mange småskader og den andre har få, men svært kostbare skader. Investorer bør derfor alltid se på både frekvens og gjennomsnittlig skadekostnad.

Oppsummering

Cyber insurance claims frequency er en sentral indikator for investorer som følger forsikrings- og cybersikkerhetsbransjen. Økningen på over 15 prosent i 2024, med en spesielt markant vekst i ransomware, understreker behovet for å overvåke både frekvens og kostnad per skade. Tallet gir innsikt i forsikringsselskapers tapsutvikling, premiejusteringer og etterspørselen etter sikkerhetsløsninger.

For å bruke claims frequency i investeringsbeslutninger bør man kombinere det med andre nøkkeltall som combined ratio, premievekst og markedsandeler. Norske investorer kan dra nytte av internasjonale rapporter, men også følge med på lokale forhold gjennom Finans Norge og selskapsrapporter. En stigende frekvens er ikke ensbetydende med krise – det kan også skape muligheter for de som er riktig posisjonert.

Som alltid er det viktig å ha en langsiktig horisont og ikke overreagere på kortsiktige svingninger. Cybertrusselen er kommet for å bli, og markedet for cyberforsikring og -sikkerhet vil fortsette å utvikle seg. Å forstå claims frequency gir investorer et verdifullt verktøy for å navigere i dette landskapet.