Custody wallet smartkontraktrisiko – forklart for norske investorer

Hva er custody wallet smartkontraktrisiko?

Custody wallet smartkontraktrisiko er et sammensatt begrep som beskriver faren for å tape digitale eiendeler når en smartkontrakt styrer en forvalterlommebok. En custody wallet er en lommebok der en tredjepart – for eksempel en kryptobørs, et fond eller en spesialisert depotbank – oppbevarer de private nøklene på vegne av kunden. Smartkontrakter er selvutførende kode som ligger på en blokkjede og kan automatisere transaksjoner, for eksempel utbetalinger eller multisignatur-godkjenninger.

Når disse to elementene kombineres, oppstår en hybrid risiko. Du stoler både på at depotmottakeren følger gode rutiner (operasjonell risiko) og at smartkontrakten er feilfri (teknisk risiko). Hvis smartkontrakten har en sårbarhet, kan en angriper potensielt omgå depotmottakerens sikkerhet og tømme lommeboken. Dette skiller seg fra en tradisjonell custody-løsning uten smartkontrakter, der risikoen primært er knyttet til menneskelige feil eller svindel.

For norske investorer er dette relevant fordi flere norske kryptofond og børser bruker custody-løsninger med smartkontrakter for å tilby tjenester som automatisk utbetaling av utbytte eller administrasjon av flere valutaer. Eksempler inkluderer NBX og Firi, som begge har institusjonelle depotløsninger. Det er derfor viktig å forstå at selv om en depotmottaker er regulert av Finanstilsynet, reduserer ikke det nødvendigvis risikoen for kodefeil.

Forstå custody wallet smartkontraktrisiko

For å forstå custody wallet smartkontraktrisiko må vi se på de to komponentene hver for seg. En custody wallet fungerer som en bankboks der banken (depotmottakeren) har nøkkelen. Du som kunde eier innholdet, men du har ikke direkte tilgang. Smartkontrakten er derimot en åpen, uforanderlig kode som alle kan inspisere – men som også kan inneholde feil.

Risikoen oppstår i skjæringspunktet: Depotmottakeren setter opp en smartkontrakt for å håndtere uttak, for eksempel en multisignatur-kontrakt som krever godkjenning fra to av tre parter. Hvis kontrakten har en feil som lar en angriper late som om de er en av partene, eller som lar dem omgå godkjenningsprosessen, kan midlene stjeles. I motsetning til ren smartkontraktrisiko i desentraliserte applikasjoner (DeFi), der du selv har kontroll over nøklene dine, er du her avhengig av at depotmottakeren også oppdager og håndterer feilen raskt.

En annen viktig dimensjon er oppgraderbarhet. Mange custody-smartkontrakter er konstruert slik at depotmottakeren kan oppgradere koden ved behov. Dette gir fleksibilitet, men åpner også for at en ondsinnet aktør kan endre kontrakten hvis de får tilgang til administrasjonsnøklene. Dette kalles ofte «administrasjonsnøkkelrisiko» og er en underkategori av custody wallet smartkontraktrisiko. For investorer betyr dette at du ikke bare må stole på at koden er riktig i dag, men også at depotmottakeren ikke misbruker sin makt til å endre den i morgen.

Hvordan fungerer custody wallet smartkontraktrisiko?

Mekanismen bak custody wallet smartkontraktrisiko kan illustreres med et eksempel. En kryptobørs oppretter en custody wallet for kundemidler. Lommeboken styres av en smartkontrakt som krever to av tre signaturer for å gjennomføre en transaksjon. De tre signaturnøklene eies av børsens administrerende direktør, en uavhengig revisor og en sikkerhetsansvarlig. Smartkontrakten er publisert på blokkjeden og har blitt revidert av et eksternt firma.

Risikoen oppstår hvis revisjonen overser en sårbarhet. For eksempel kan en angriper oppdage at kontrakten har en «reentrancy»-feil, der den kaller en ekstern kontrakt før den oppdaterer saldoen. Angriperen kan da gjentatte ganger trekke ut midler før systemet registrerer at de allerede er tatt. Dette var metoden brukt i DAO-hacket i 2016. I en custody-kontekst kan angriperen utnytte denne feilen til å tømme hele lommeboken, selv om depotmottakeren har gode rutiner.

En annen måte risikoen materialiserer seg på er gjennom «flash loan»-angrep, der en angriper låner store mengder kryptovaluta uten sikkerhet for å manipulere priser eller utnytte feil i smartkontrakter. Hvis custody-smartkontrakten er integrert med en desentralisert børs, kan et slikt angrep føre til at depotmottakeren mister midler. For norske investorer som plasserer penger i kryptofond, er det derfor avgjørende å vite om fondets custody-løsning er isolert fra DeFi-protokoller eller om den har direkte interaksjoner.

Historisk bakgrunn

Historien om custody wallet smartkontraktrisiko er tett sammenvevd med utviklingen av Ethereum og desentralisert finans. Det første store eksemplet var DAO-hacket i juni 2016. The DAO var en desentralisert venturekapital-fond styrt av en smartkontrakt. Selv om det ikke var en custody wallet i tradisjonell forstand, demonstrerte hendelsen hvordan en sårbarhet i en smartkontrakt kunne føre til tap av enorme verdier – 3,6 millioner ether, verdt omtrent 50 millioner dollar den gang. Dette førte til en hard fork av Ethereum og økt fokus på sikkerhet.

I november 2017 ble Parity multisig-lommeboken rammet. En bruker oppdaget en feil i smartkontrakten som tillot dem å bli eier av lommeboken og deretter tømme den. Over 30 millioner dollar i ether ble stjålet. I tillegg ble en annen feil i Parity-kontrakten oppdaget senere, som førte til at rundt 500 000 ether (verdt over 150 millioner dollar den gang) ble permanent låst. Dette er et klassisk eksempel på custody wallet smartkontraktrisiko: en tredjeparts lommebok med en smartkontrakt som hadde en fatal feil.

Mer nylig, i mars 2022, ble Ronin-broen hacket. Ronin er en sidekjede for spillet Axie Infinity, og broen brukte en custody-lignende modell med ni validatorer. Angriperen klarte å kompromittere fem av validator-nøklene og tømte broen for 625 millioner dollar. Selv om dette ikke var en ren smartkontraktfeil, illustrerer det hvordan en kombinasjon av sentralisert kontroll (validatorer) og smartkontrakter kan skape alvorlig risiko. For norske investorer er disse hendelsene relevante fordi de viser at selv store, tilsynelatende sikre plattformer kan bli rammet.

Praktisk eksempel

La oss se for oss et norsk kryptofond, «Norsk Krypto Forvaltning AS», som forvalter 100 millioner norske kroner i bitcoin og ether. Fondet bruker en custody-løsning fra en internasjonal depotbank. Depotbanken har satt opp en smartkontrakt på Ethereum som styrer uttak: for å flytte penger ut av lommeboken kreves det signaturer fra to av tre nøkler – en hos depotbanken, en hos fondet og en hos en uavhengig revisor.

En hacker oppdager en sårbarhet i smartkontrakten: en «unchecked low-level call» som lar dem sende en transaksjon som omgår signaturkravet. Hackeren utnytter dette og tømmer lommeboken for 50 millioner kroner før noen oppdager angrepet. Fondet oppdager tapet først ved neste månedsoppgjør. Fordi smartkontrakten var revidert, men revisjonen ikke fanget opp denne spesifikke feilen, står fondet og investorene igjen med et betydelig tap.

Hvordan kunne dette vært unngått? For det første kunne fondet ha krevd at depotbanken brukte en multisig-løsning med flere uavhengige revisjoner. For det andre kunne fondet ha tegnet en kryptoforsikring som dekker smartkontraktfeil. I Norge tilbyr noen forsikringsselskaper slike produkter, men de er fortsatt sjeldne. For det tredje kunne fondet ha diversifisert custody-løsningen ved å spre midlene over flere depotbanker med ulike smartkontrakter. Dette praktiske eksemplet viser at custody wallet smartkontraktrisiko er en reell trussel, også for profesjonelle aktører.

Fordeler og ulemper

Custody wallet med smartkontrakter har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle depotløsninger. Smartkontrakter muliggjør automatisering av utbetalinger, for eksempel renteutbetalinger til investorer, uten manuell behandling. De kan også implementere avanserte sikkerhetsmekanismer som tidslåser og flertallssignaturer. For institusjonelle investorer gir dette en kombinasjon av kontroll og effektivitet.

Ulempene er imidlertid betydelige. Den største ulempen er den økte angrepsflaten. En tradisjonell custody wallet uten smartkontrakter er sårbar for sosial manipulering eller insiderangrep, men en smartkontrakt legger til en helt ny dimensjon av teknisk risiko. Hvis koden har en feil, kan den utnyttes av hvem som helst i verden, uten at depotmottakeren nødvendigvis kan stoppe det i tide. I tillegg kan oppgraderbare smartkontrakter introdusere risiko for at depotmottakeren selv endrer reglene i ettertid.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en custody wallet med smartkontrakt er tryggere enn en vanlig custody wallet fordi koden er åpen og kan revideres. Selv om åpenhet er en fordel, betyr det ikke at koden er feilfri. Mange revisjoner overser sårbarheter, og selv om koden er korrekt i dag, kan den bli utdatert eller bli utsatt for nye angrepsmetoder. Det er også en myte at regulering eliminerer denne risikoen. Finanstilsynet stiller krav til kapitaldekning og rutiner, men de har ikke kompetanse til å revidere smartkontrakter. Regulering reduserer operasjonell risiko, men ikke teknisk koderisiko.

En annen misforståelse er at smartkontrakter er uforanderlige og derfor sikrere. I praksis er mange custody-smartkontrakter oppgraderbare via en administrasjonsnøkkel. Depotmottakeren kan endre koden når som helst, noe som skaper en ny risiko. Hvis administrasjonsnøkkelen blir stjålet eller misbrukt, kan depotmottakeren tømme lommeboken uten at noen kan stoppe det. Dette kalles «administrasjonsnøkkelrisiko» og er en viktig del av custody wallet smartkontraktrisiko.

Noen investorer tror også at custody wallet smartkontraktrisiko bare gjelder for desentraliserte plattformer og ikke for børser eller fond som er registrert i Norge. Men som eksemplet med Ronin-broen viser, kan selv sentraliserte aktører bli rammet. Norske kryptofond som bruker custody-løsninger med smartkontrakter er like utsatt, selv om de følger norske regler. Det er derfor viktig å stille spørsmål ved sikkerheten til smartkontraktene, ikke bare til depotmottakerens omdømme.

Oppsummering

Custody wallet smartkontraktrisiko er en kritisk risikofaktor for enhver investor som plasserer penger i kryptovaluta gjennom en tredjepart. Risikoen oppstår når en smartkontrakt styrer en forvalterlommebok, og den kombinerer farene ved menneskelige feil med farene ved kodefeil. Historien har vist flere spektakulære hendelser, fra DAO-hacket til Ronin-broen, der investorer har tapt milliarder på grunn av sårbarheter i slike systemer.

For norske investorer er det viktig å være bevisst på at verken regulering eller depotmottakerens rykte er noen garanti mot teknisk risiko. Du bør alltid spørre om smartkontrakten er revidert av et anerkjent selskap, om den er oppgraderbar, og om det finnes forsikring. Vurder også å diversifisere mellom flere custody-løsninger for å spre risikoen.

Husk at custody wallet smartkontraktrisiko ikke er noe du kan eliminere helt, men du kan redusere den gjennom kunnskap og due diligence. Som investor i et marked som fortsatt er i rask utvikling, er det din oppgave å forstå risikoene du tar – også de som ligger skjult i kodelinjer.