Current yield – hva er løpende avkastning? Forklart med eksempler

Hva er current yield?

Current yield, på norsk ofte kalt løpende avkastning eller direkteavkastning, er et finansielt mål som angir den årlige inntekten fra en investering som en prosentandel av gjeldende markedspris. Begrepet brukes hyppigst for obligasjoner, men kan også anvendes på aksjer der utbyttet er kjent. For en obligasjon er current yield den årlige renten (kupongen) dividert med obligasjonens nåværende markedspris. For en aksje er det årlig utbytte per aksje delt på aksjekursen.

Mens pålydende rente (kupongrente) er fastsatt ved utstedelse og forholder seg til obligasjonens pålydende verdi, tar current yield hensyn til at obligasjoner handles over eller under pari. Dette gjør current yield til et mer realistisk bilde av den løpende kontantstrømmen du som investor mottar i forhold til det du faktisk betaler for papiret.

Formelen er enkel: Current yield = (årlig rente / gjeldende markedspris) × 100 %. Legg merke til at telleren er den faste årlige renten, ikke den effektive renten eller noe annet justert mål. Derfor sier current yield ingenting om du får tilbake mer eller mindre enn det du investerte ved forfall.

Forstå current yield

For å forstå current yield må du først vite at obligasjoner har en pålydende verdi (ofte 1 000 kr) og en fast kupongrente (for eksempel 5 %). Kupongrenten bestemmer den årlige renteutbetalingen: 5 % av 1 000 kr = 50 kr per år. Hvis obligasjonen handles til pari (kurs 100), er markedsprisen 1 000 kr og current yield = 50 / 1 000 = 5,00 % – lik kupongrenten.

Men obligasjonskurser svinger. Stiger markedsrentene, faller kursen på eksisterende obligasjoner fordi de blir mindre attraktive. Hvis kursen faller til 950 kr (kurs 95), blir current yield 50 / 950 = 5,26 %. Du får altså en høyere løpende avkastning fordi du kjøper obligasjonen med rabatt. Motsatt, hvis kursen stiger til 1 050 kr (kurs 105), blir current yield 50 / 1 050 = 4,76 % – lavere fordi du betaler overkurs.

Dette illustrerer den inverse sammenhengen mellom obligasjonskurs og current yield. Når kursen går ned, går current yield opp, og omvendt. For investorer som er ute etter løpende inntekt, kan en fallende kurs dermed være gunstig – men det følger med en risiko for at kursen kan falle ytterligere eller at utstederen ikke innfrir ved forfall.

Hvordan fungerer current yield?

Beregningen av current yield er rett frem, men den krever to opplysninger: den årlige renten (kupongen) og gjeldende markedspris. For en norsk statsobligasjon med pålydende 1 000 kr, kupongrente 3 % og kurs 98 (markedspris 980 kr), blir årlig rente 30 kr. Current yield = 30 / 980 × 100 % = 3,06 %. Du får altså 3,06 % i løpende avkastning på pengene du binder i dag.

Sammenlign dette med en bedriftsobligasjon med samme pålydende, men kupongrente 4 % og kurs 96 (markedspris 960 kr). Årlig rente 40 kr, current yield = 40 / 960 × 100 % = 4,17 %. Den høyere current yielden reflekterer høyere risiko – investorer krever mer betalt for å holde et mer risikabelt papir.

Tabellen nedenfor viser current yield for en obligasjon med 5 % kupongrente ved ulike markedspriser:

Historisk bakgrunn

Current yield er et av de eldste og mest grunnleggende avkastningsmålene i finanshistorien. Allerede på 1600- og 1700-tallet, da de første moderne obligasjonsmarkedene vokste frem i Europa, trengte investorer en enkel måte å sammenligne avkastningen på ulike statsobligasjoner. Uten datamaskiner og komplekse kalkyler var current yield et raskt og praktisk verktøy.

I Norge har obligasjonsmarkedet en lang tradisjon, men det var først etter andre verdenskrig at det ble mer tilgjengelig for private investorer. Norske sparebanker og livsforsikringsselskaper var tidlig ute med å tilby obligasjonsfond, og current yield ble en standard nøkkeltall i prospekter og fondsrapporter.

Selv i dag, med avanserte mål som yield to maturity (YTM) og durasjon, er current yield fortsatt mye brukt fordi den er lett å forstå og rask å beregne. Den fungerer som et første filter når investorer vurderer om en obligasjon gir tilstrekkelig løpende inntekt i forhold til risikoen.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Du vurderer å kjøpe en norsk statsobligasjon utstedt av Norges stat. Obligasjonen har pålydende 10 000 kr, kupongrente 2,5 % og forfall om fem år. Dagens kurs er 98,5 (markedspris 9 850 kr). Årlig rente = 2,5 % × 10 000 = 250 kr. Current yield = 250 / 9 850 × 100 % = 2,54 %.

Sammenlign med en bedriftsobligasjon fra et norsk selskap med samme pålydende, kupongrente 4,0 % og kurs 96 (markedspris 9 600 kr). Årlig rente = 400 kr. Current yield = 400 / 9 600 × 100 % = 4,17 %. Den høyere current yielden kompenserer for kredittrisikoen.

Men husk: Current yield sier ingenting om hva som skjer ved forfall. For statsobligasjonen får du tilbake 10 000 kr om fem år – en kursgevinst på 150 kr (10 000 – 9 850). For bedriftsobligasjonen får du tilbake 10 000 kr, men du betalte 9 600 kr, så kursgevinsten er 400 kr. Den totale avkastningen (YTM) vil være høyere enn current yield for begge, men særlig for bedriftsobligasjonen. Derfor bør du aldri basere en investeringsbeslutning kun på current yield.

Fordeler og ulemper

Fordelene med current yield er flere. For det første er den svært enkel å forstå og beregne – du trenger bare to tall. For det andre gir den et direkte bilde av den løpende kontantstrømmen du kan forvente, noe som er viktig for investorer som er avhengige av regelmessige inntekter, for eksempel pensjonister. For det tredje gjør den det lett å sammenligne ulike obligasjoner med samme løpetid eller risiko.

Ulempene er imidlertid betydelige. Current yield ignorerer fullstendig tidsverdien av penger og eventuell kursgevinst eller -tap ved forfall. Den tar heller ikke hensyn til at rentene kan reinvesteres til en annen rente. For nullkupongobligasjoner, som ikke betaler årlig rente, gir current yield null – noe som er misvisende fordi de kan ha god avkastning gjennom kursstigning.

Dessuten kan current yield være villedende for obligasjoner med lang løpetid og stor forskjell mellom kjøpskurs og pålydende. En obligasjon kjøpt til dyp rabatt kan ha høy current yield, men samtidig ha lav totalavkastning hvis den har kort gjenværende løpetid. Derfor bør current yield alltid ses i sammenheng med yield to maturity og durasjon.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at current yield er det samme som totalavkastningen på investeringen. Det stemmer ikke – totalavkastningen inkluderer også kursendringer og reinvestert rente. Current yield måler bare den løpende inntekten.

En annen misforståelse er at current yield er konstant over tid. Siden markedsprisen på en obligasjon endrer seg daglig, endrer også current yield seg. Kjøper du en obligasjon til kurs 95, er current yield 5,26 % i det øyeblikket, men hvis kursen stiger til 100, synker current yield til 5,00 % for en ny kjøper. For deg som allerede eier obligasjonen, er den løpende avkastningen basert på din opprinnelige kostpris – men det kalles ofte «running yield» eller «inntektsavkastning».

Noen tror også at current yield kan brukes på alle typer investeringer. For aksjer er utbyttet variabelt og ikke garantert, så current yield (ofte kalt utbytteprosent) er mindre pålitelig. For derivater og strukturerte produkter gir begrepet liten mening. Current yield er først og fremst et verktøy for rentepapirer med faste eller forutsigbare kontantstrømmer.

Oppsummering

Current yield er et nyttig, men begrenset mål på løpende avkastning. Det gir deg et raskt svar på hvor mye årlig kontantstrøm du får per krone du investerer til dagens markedspris. For obligasjonsinvestorer som prioriterer løpende inntekt, er det et viktig nøkkeltall.

Husk at current yield ikke forteller hele historien. Den tar ikke hensyn til kursgevinst eller -tap, reinvestering eller tidsverdi. Derfor bør du alltid også se på yield to maturity, durasjon og kredittrisiko før du tar en investeringsbeslutning.

For nybegynnere er current yield et godt sted å starte for å forstå sammenhengen mellom pris og avkastning i rentemarkedet. Jo mer du lærer, desto bedre rustet blir du til å tolke tallene og unngå fallgruvene.