Cross-listing – når selskaper noteres på flere børser

Hva er cross-listing?

Cross-listing, også kalt kryssnotering, betyr at et selskap noterer aksjene sine på en børs i et annet land i tillegg til hjemmebørsen. Formålet er å gjøre aksjene tilgjengelige for et bredere spekter av investorer, spesielt internasjonale institusjonelle investorer som foretrekker å handle på børser i egen valuta eller tidssone.

For norske selskaper er det vanlig å cross-liste på børser som New York Stock Exchange (NYSE), Nasdaq London eller Frankfurt. Omvendt kan utenlandske selskaper også søke notering på Oslo Børs. Cross-listing skiller seg fra en primærnotering ved at selskapet allerede har en hovednotering på hjemmebørsen, og den nye noteringen er sekundær.

Noteringsformen kan skje direkte, men ofte brukes depositary receipts, som American Depositary Receipts (ADR) eller Global Depositary Receipts (GDR). En ADR er et sertifikat som representerer et bestemt antall aksjer i det utenlandske selskapet og handles på en amerikansk børs som om det var en vanlig aksje.

Forstå cross-listing

For å forstå cross-listing må man se på hvilke motivasjoner selskaper har. Det viktigste er tilgang til kapital. Ved å notere seg på en stor, likvid børs som NYSE eller Nasdaq kan selskapet nå ut til millioner av potensielle investorer, inkludert store pensjonsfond og hedgefond som har mandat til å investere kun i selskaper notert på anerkjente børser.

En annen grunn er økt synlighet og prestisje. En notering på en ledende internasjonal børs kan styrke selskapets merkevare og gi høyere troverdighet overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere. I tillegg kan cross-listing føre til bedre prising av aksjen fordi flere analytikere følger selskapet, og aksjen blir sammenlignet med internasjonale konkurrenter.

For investorer gir cross-listing muligheten til å handle aksjer i egen valuta og i egen tidsone, noe som reduserer transaksjonskostnader og valutarisiko. For eksempel kan en amerikansk investor kjøpe ADR-er for Equinor i amerikanske dollar på NYSE, i stedet for å måtte veksle til norske kroner og handle på Oslo Børs.

Hvordan fungerer cross-listing?

Prosessen starter med at selskapet velger en vertsbørs og oppfyller dens noteringskrav. Kravene varierer, men omfatter ofte finansiell rapportering etter internasjonale standarder (IFRS eller US GAAP), selskapsstyringskrav og minimumsmarkedsverdi. For amerikanske børser må selskapet registrere seg hos Securities and Exchange Commission (SEC) og inngå en avtale med en depotbank som utsteder ADR-ene.

Når ADR-ene er utstedt, kan de handles fritt på den amerikanske børsen. Kursen på ADR-en følger normalt kursen på den underliggende aksjen, justert for valutakurs og forholdstallet (hvor mange aksjer hver ADR representerer). Det finnes også mulighet for direkte notering av aksjer på en utenlandsk børs, men dette er mindre vanlig på grunn av regulatoriske forskjeller.

I Norge har Oslo Børs egne regler for utenlandske selskaper som ønsker cross-listing. De må blant annet ha en norsk sponsor og oppfylle kravene til løpende rapportering. Et eksempel er det svenske selskapet Atlas Copco, som er notert på både Stockholmsbørsen og Oslo Børs.

Historisk bakgrunn

Cross-listing har eksistert i over hundre år, men tok for alvor av på 1980- og 1990-tallet i kjølvannet av globaliseringen og avreguleringen av kapitalmarkeder. Amerikanske børser som NYSE og Nasdaq opplevde en bølge av utenlandske selskaper som ønsket å kapitalisere på USAs dype kapitalmarkeder.

I Norge var det særlig oljeselskapene som ledet an. Equinor (den gang Statoil) ble notert på NYSE i 2001 i forbindelse med delprivatiseringen. Norsk Hydro fulgte etter, og senere også selskaper som Yara International og Telenor (sistnevnte valgte imidlertid å avnotere fra Nasdaq i 2018 for å spare kostnader).

I dag er cross-listing mindre dominerende enn før, delvis på grunn av fremveksten av elektronisk handel og muligheten for å handle utenlandske aksjer direkte via norske meglere. Likevel er det fortsatt et viktig verktøy for selskaper som ønsker å nå et globalt investorpublikum.

Praktisk eksempel

La oss ta Equinor som et konkret eksempel. Equinor er primært notert på Oslo Børs under tickeren EQNR. I tillegg er selskapet cross-listet på NYSE under tickeren EQNR (ADR). Hver ADR representerer én aksje i Equinor.

Anta at en aksje i Equinor handles for 300 NOK på Oslo Børs, og dollarkursen er 10,50 NOK/USD. Da vil ADR-en i teorien handles for omtrent 28,57 USD (300 / 10,50). I praksis kan det være små avvik på grunn av handelsvolum og tidsforskjeller, men arbitrasje sørger for at prisene holder seg nær hverandre.

For en norsk investor som allerede eier aksjer på Oslo Børs, gir cross-listing liten direkte nytte. Men for en amerikansk pensjonskasse som ønsker eksponering mot norsk olje og gass, er det mye enklere å kjøpe ADR-en på NYSE enn å åpne en norsk meglerkonto. Dermed øker etterspørselen etter Equinor-aksjen, noe som kan bidra til å presse kursen opp.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at cross-listing automatisk fører til høyere aksjekurs. Forskning viser at effekten er blandet. I noen tilfeller kan cross-listing gi en positiv prispåvirkning på kort sikt, men på lang sikt avhenger det av selskapets fundamentale forhold.

En annen misforståelse er at cross-listing er det samme som dual listing. Dual listing innebærer at selskapet har to likeverdige primærnoteringer, ofte på to ulike børser, og aksjene er fullt utbyttbare. Cross-listing er derimot en sekundærnotering der hovedmarkedet fortsatt er hjemmebørsen. For eksempel har det britiske selskapet Unilever en dual listing på London Stock Exchange og Euronext Amsterdam, mens Equinors NYSE-notering er en cross-listing.

Noen tror også at cross-listede aksjer alltid handles til samme pris justert for valuta. I praksis kan det oppstå midlertidige avvik på grunn av forskjeller i handelstider og likviditet, men arbitrasjehandlere utnytter disse forskjellene og bringer prisene i balanse.

Oppsummering

Cross-listing er en strategi som gjør det mulig for selskaper å nå et globalt investorpublikum, øke likviditeten og styrke sin internasjonale posisjon. For norske selskaper som Equinor og Norsk Hydro har cross-listing på NYSE vært en viktig del av vekststrategien. For investorer gir det enklere tilgang til utenlandske aksjer, men det medfører også valutarisiko og potensielle kostnader.

Det er viktig å skille cross-listing fra dual listing, og å være klar over at fordelene må veies mot de betydelige regulatoriske og økonomiske kostnadene. Som investor bør du vurdere om cross-listing gir merverdi for ditt eget porteføljebehov, eller om det er like greit å handle aksjen på hjemmebørsen.