Hva er credit insurance underwriting cycle?

Hva er credit insurance underwriting cycle?

Credit insurance underwriting cycle, eller underwriting-syklusen for kredittforsikring, beskriver de regelmessige svingningene i lønnsomheten til forsikringsselskaper som tilbyr kredittforsikring. Kredittforsikring er en type forsikring som beskytter en bedrift mot tap dersom en kunde ikke betaler sine fakturaer. Syklusen kjennetegnes av perioder med høye premier og strenge vilkår (harde markeder) vekslende med perioder med lave premier og liberale vilkår (myke markeder).

For en investor som analyserer forsikringsselskaper eller selskaper med stor eksponering mot kundefordringer, er det avgjørende å forstå denne syklusen. Den påvirker direkte forsikringsselskapenes inntjening, solvens og aksjekursutvikling. I et hardt marked tjener selskapene godt på forsikringsvirksomheten, mens i et mykt marked presses marginene.

Syklusen er drevet av en kombinasjon av faktorer: endringer i økonomisk vekst, rentenivå, konkursrater, og ikke minst konkurransen mellom forsikringsselskapene. Når få store tap oppstår over tid, blir selskapene mer optimistiske og senker prisene for å vinne markedsandeler. Dette fører etter hvert til at premiene blir for lave i forhold til risikoen, og når en større tapshendelse inntreffer, må selskapene stramme inn igjen.

Forstå credit insurance underwriting cycle

For å forstå syklusen er det nyttig å kjenne til sentrale nøkkeltall som combined ratio. Combined ratio måler forholdet mellom erstatningskostnader og driftskostnader på den ene siden, og premieinntekter på den andre. En combined ratio under 100 % betyr at selskapet tjener penger på forsikringsvirksomheten (underwriting-profit), mens over 100 % indikerer tap.

I et hardt marked ligger combined ratio ofte godt under 100 %, fordi premiene er høye og selskapene er selektive med hvilke risikoer de tar. I et mykt marked presses combined ratio oppover, ofte over 100 %, fordi premiene er lave og konkurransen tvinger selskapene til å akseptere dårligere risiko.

Syklusen kan også sees i sammenheng med kredittsyklusen i økonomien. Når økonomien vokser og konkursene er få, er det lettere for forsikringsselskapene å tjene penger, og de blir mer risikovillige. Når økonomien bremser opp og konkursene øker, stiger erstatningskravene, og selskapene må øke premiene og stramme inn vilkårene. Dermed er underwriting-syklusen ofte motsyklisk: harde markeder oppstår gjerne etter en økonomisk nedtur, mens myke markeder dominerer i oppgangstider.

Hvordan fungerer credit insurance underwriting cycle?

Syklusen fungerer gjennom en selvforsterkende mekanisme. Starten på en hard markedssyklus utløses ofte av en stor tapshendelse, for eksempel en finanskrise eller en pandemi. Forsikringsselskapene opplever store erstatningsutbetalinger og må øke premiene for å dekke tapene. Samtidig blir de mer restriktive med hvilke kunder de forsikrer, og de reduserer eksponeringen mot høyrisikobransjer.

Etter hvert som økonomien stabiliserer seg og tapsratene faller, begynner selskapene å konkurrere om markedsandeler. De senker premiene og utvider dekningen for å tiltrekke seg kunder. Dette er overgangen til et mykt marked. Myke markeder kan vare i flere år, men jo lenger de varer, desto større blir risikoen for at premiene blir for lave. Når en ny stor tapshendelse inntreffer, starter syklusen på nytt.

For investorer er det viktig å følge med på indikatorer som combined ratio, premieinntektsvekst og tapsreserver. I et hardt marked kan forsikringsaksjer være attraktive fordi inntjeningen er høy, men aksjekursene kan allerede ha priset inn forventninger om bedring. I et mykt marked kan det være lurt å være forsiktig, selv om selskapene kan ha sterke balanser.

Historisk bakgrunn

Underwriting-syklusen har vært et kjent fenomen i forsikringsbransjen i flere tiår. For kredittforsikring ble syklusen spesielt tydelig under finanskrisen i 2008–2009. Da økte konkursene dramatisk, og forsikringsselskapene som hadde tegnet kredittforsikring, opplevde store tap. Mange selskaper måtte heve premiene kraftig og redusere eksponeringen. Dette var starten på et hardt marked som varte i noen år.

Etter 2012 falt tapsratene igjen, og et mykt marked utviklet seg. Konkurransen ble intens, og premiene sank. Denne perioden varte helt til koronapandemien i 2020, da konkurser igjen økte, spesielt i bransjer som reiseliv og detaljhandel. Nok en gang ble markedet hardt, og premiene steg.

I Norge har kredittforsikringsselskaper som Gjensidige og Tryg Forsikring opplevd disse svingningene. For eksempel rapporterte Gjensidige i 2020 om økte tapsavsetninger i sin kredittforsikringsportefølje, men selskapet klarte å opprettholde lønnsomheten gjennom pristilpasninger. Tabellen under viser en forenklet oversikt over syklusens faser de siste 20 årene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Et mellomstort norsk produksjonsselskap, Norsk Metall AS, selger varer til en tysk bilprodusent på kreditt. For å sikre seg mot at tyskeren ikke betaler, tegner Norsk Metall en kredittforsikring hos et norsk forsikringsselskap. Premien for forsikringen avhenger av hvor i underwriting-syklusen vi befinner oss.

I 2023, da markedet fortsatt var relativt hardt etter pandemien, betalte Norsk Metall en premie på 1,2 % av forsikringsbeløpet per år. Forsikringsbeløpet var 10 millioner NOK, så årspremien ble 120 000 NOK. Forsikringsselskapet hadde en combined ratio på 88 % for kredittforsikring, noe som betydde god lønnsomhet.

I 2025, derimot, har markedet blitt mykere. Flere forsikringsselskaper konkurrerer om kundene, og premien har falt til 0,8 %. Norsk Metall betaler nå 80 000 NOK per år. Samtidig har combined ratio økt til 102 %, fordi premiene er lavere og noen tap har oppstått. Forsikringsselskapet tjener dermed mindre på forsikringen, men håper å kompensere med investeringsinntekter.

For en investor som eier aksjer i forsikringsselskapet, er det viktig å forstå at inntjeningen fra kredittforsikring er syklisk. I harde markeder kan aksjen stige, mens i myke markeder kan resultatene skuffe. Å følge med på premieutvikling og combined ratio gir et bedre grunnlag for å vurdere verdsettelsen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• For forsikringsselskaper: Harde markeder gir høy lønnsomhet og styrker balansen. Selskapene kan bygge opp reserver som beskytter mot fremtidige tap.
• For investorer: Å forstå syklusen gir mulighet til å kjøpe forsikringsaksjer når de er billige i et mykt marked og selge når syklusen topper seg.
• For næringslivet: Kredittforsikring gjør det mulig å tilby kundekreditt uten å ta hele risikoen selv, noe som fremmer handel.

Ulemper:

• Myke markeder kan føre til at forsikringsselskapene tar for stor risiko, noe som kan utløse store tap når økonomien snur.
• For investorer kan syklusen gjøre det vanskelig å sammenligne selskapers resultater over tid, fordi inntjeningen svinger mye.
• Kredittforsikring kan bli dyr eller vanskelig å få i harde markeder, noe som hemmer bedrifters vekstmuligheter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Underwriting-syklusen er det samme som kredittsyklusen. Selv om de henger sammen, er de ikke identiske. Kredittsyklusen beskriver svingninger i tilgangen på kredit i økonomien, mens underwriting-syklusen spesifikt handler om forsikringsselskapenes lønnsomhet. Kredittsyklusen påvirker underwriting-syklusen, men den er også påvirket av andre faktorer som konkurranse og regulatoriske endringer.

Misforståelse 2: Syklusen er forutsigbar og kan times perfekt. Mange investorer prøver å time markedet basert på syklusen, men det er svært vanskelig. Syklusens lengde og amplitude varierer, og uforutsette hendelser som pandemier eller naturkatastrofer kan endre forløpet brått. Det er bedre å fokusere på selskapers fundamentale styrke enn å prøve å time topper og bunner.

Misforståelse 3: Kredittforsikring er bare relevant for store selskaper. Også mellomstore og mindre norske bedrifter bruker kredittforsikring for å sikre seg mot betalingsmislighold. Syklusen påvirker dem like mye, fordi premiene og tilgjengeligheten endrer seg. For en investor som eier aksjer i et slikt selskap, kan økte forsikringskostnader i et hardt marked presse marginene.

Oppsummering

Credit insurance underwriting cycle er en sentral mekanisme i forsikringsbransjen som påvirker lønnsomheten til kredittforsikringsselskaper og dermed også aksjekursene deres. Syklusen veksler mellom harde markeder med høye premier og strenge vilkår, og myke markeder med lave premier og liberale vilkår. For investorer gir kunnskap om syklusen et bedre grunnlag for å vurdere forsikringsaksjer og forstå svingningene i resultater.

Ved å følge nøkkeltall som combined ratio, premieinntektsvekst og tapsutvikling, kan man danne seg et bilde av hvor i syklusen vi befinner oss. Historien viser at syklusen er drevet av makroøkonomiske forhold og konkurranse, og at den kan vare i flere år. Selv om det er fristende å prøve å time markedet, er det ofte mer lønnsomt å investere i selskaper med solid risikostyring og tilstrekkelige reserver.

For norske investorer er det relevant å følge med på selskaper som Gjensidige og Tryg, samt internasjonale aktører som Lloyd’s. Ved å forstå underwriting-syklusen kan man bedre vurdere risiko og potensial i forsikringssektoren.