Hva er credit insurance loss ratio?

Credit insurance loss ratio, eller kredittforsikringens tapsprosent, er et nøkkeltall som måler hvor stor andel av premieinntektene som går med til å dekke erstatninger. Kredittforsikring beskytter bedrifter mot tap når kunder ikke betaler sine fakturaer. Selskapet som utsteder forsikringen, samler inn premier fra kundene, og når en kunde ikke betaler, utbetaler forsikringsselskapet erstatning. Loss ratio forteller oss hvor effektivt selskapet priser risikoen sin.

For en investor som vurderer aksjer i et forsikringsselskap, er loss ratio en av de viktigste målene på kjernevirksomheten. Hvis selskapet stadig betaler ut mer i erstatninger enn det tar inn i premier, vil det gå med underskudd på forsikringsdriften. Loss ratio uttrykkes som en prosentandel, og jo lavere prosent, jo bedre er lønnsomheten.

Det er viktig å skille mellom loss ratio og combined ratio. Combined ratio inkluderer også selskapets driftskostnader, mens loss ratio kun ser på erstatninger i forhold til premier. Begge tallene brukes ofte sammen for å få et helhetlig bilde av forsikringsselskapets økonomiske helse.

Forstå credit insurance loss ratio

For å forstå loss ratio må man først kjenne til de to sentrale komponentene: incurred losses (pådratte tap) og earned premiums (opptjente premier). Incurred losses omfatter både erstatninger som allerede er utbetalt, og avsetninger for forventede fremtidige utbetalinger på allerede inntrufne skader. Earned premiums er den delen av premiene som selskapet har «tjent opp» i løpet av perioden, for eksempel ved at forsikringsperioden er utløpt.

Loss ratio = (Incurred losses / Earned premiums) × 100. For eksempel: Hvis et selskap har opptjente premier på 100 millioner kroner og pådratte tap på 65 millioner kroner, blir loss ratio 65 %. Dette betyr at 65 øre av hver premiekrone går til å dekke erstatninger. De resterende 35 ørene må dekke driftskostnader og gi overskudd.

I kredittforsikring kan loss ratio variere mye med konjunkturene. I en økonomisk nedgangstid øker antall betalingsmislighold, og loss ratio kan stige til over 100 %, noe som betyr at selskapet taper penger på forsikringsdriften. I gode tider kan ratioen være lav. Derfor ser investorer ofte på loss ratio over flere år for å vurdere selskapets evne til å prise risiko korrekt gjennom en hel syklus.

Hvordan fungerer credit insurance loss ratio?

Beregningen av loss ratio er enkel i teorien, men krever nøyaktige data i praksis. Forsikringsselskaper rapporterer loss ratio i sine finansielle rapporter, ofte kvartalsvis. For kredittforsikring kan det være en tidsforsinkelse mellom når en skade inntreffer og når den blir meldt og utbetalt. Derfor bruker man «incurred losses» som inkluderer estimater for ikke-meldte skader (IBNR – incurred but not reported).

Loss ratio kan også brytes ned på ulike segmenter, for eksempel per land eller bransje. Et selskap som forsikrer eksport til usikre markeder, vil typisk ha et høyere loss ratio enn et som hovedsakelig forsikrer innenlandske, stabile kunder. Investorer bør derfor se på segmentrapporteringen for å forstå risikoprofilen.

Det er også vanlig å sammenligne loss ratio med selskapets historiske gjennomsnitt og med konkurrenters ratio. En plutselig økning kan skyldes enkelthendelser som en stor konkurs, eller en systematisk endring i betalingsmoralen i samfunnet. I Norge har for eksempel Gjensidige og Tryg egne kredittforsikringsavdelinger som publiserer loss ratio i sine årsrapporter.

Historisk bakgrunn

Kredittforsikring har røtter tilbake til 1800-tallet, da handelshus i Europa begynte å forsikre seg mot tap på fordringer. De første selskapene oppstod i Storbritannia og Tyskland. Loss ratio som målemetode ble utviklet i takt med fremveksten av moderne aktuarberegninger og regnskapsstandarder.

I Norge ble kredittforsikring mer utbredt etter andre verdenskrig, da eksportnæringen vokste. Selskaper som Gjensidige (grunnlagt 1847) og Tryg (grunnlagt 1898) utvidet etter hvert sine produkter til å omfatte kredittforsikring. I dag er loss ratio standardisert gjennom internasjonale regnskapsregler (IFRS) og rapporteringskrav fra Finanstilsynet.

Finanskrisen i 2008 var en vekker for mange forsikringsselskaper. Loss ratio for kredittforsikring steg kraftig da mange bedrifter gikk konkurs. Siden den gang har selskapene blitt mer opptatt av å diversifisere risiko og bruke avanserte modeller for å forutsi tap. Loss ratio er nå et sentralt verktøy i risikostyringen.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Forsikringsselskapet Norsk Kredittforsikring AS (NKF) har i 2023 opptjente premier på 50 millioner kroner. I løpet av året har de hatt følgende skader: en stor konkurs hos en byggevareleverandør som utløste 12 millioner i erstatning, og flere mindre tap på til sammen 8 millioner kroner. Totale pådratte tap blir 20 millioner kroner. Loss ratio = (20 / 50) × 100 = 40 %.

Dette er et lavt loss ratio, noe som tyder på at NKF har priset forsikringene godt og hatt få store tap. Men for å få et fullstendig bilde må vi også se på combined ratio, som inkluderer driftskostnader. Hvis NKF har 15 millioner i driftskostnader, blir combined ratio = (20+15)/50 = 70 %, fortsatt bra.

Tabellen under viser loss ratio for NKF over fire år:

ÅrOpptjente premier (MNOK)Pådratte tap (MNOK)Loss ratio (%)
2020402870
2021451840
2022483879
2023502040
Vi ser at loss ratio varierer mye. 2022 var et dårlig år, trolig på grunn av økonomisk usikkerhet. Investorer bør derfor ikke bare se på ett år, men på trenden over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler med loss ratio som mål: Det er enkelt å forstå og beregne. Det gir et direkte bilde av hvor mye av premiene som går til erstatninger. For investorer er det et nyttig verktøy for å sammenligne forsikringsselskaper innen samme bransje. Det kan også avdekke om et selskap tar for lav risiko (veldig lav loss ratio) eller for høy risiko (veldig høy loss ratio).

Ulemper: Loss ratio tar ikke hensyn til driftskostnader. Et selskap kan ha lav loss ratio, men høye kostnader som likevel gjør virksomheten ulønnsom. Det ser heller ikke på inntekter fra investeringer, som ofte er en viktig del av forsikringsselskapers totale inntjening. I tillegg kan loss ratio være misvisende i perioder med store engangshendelser, som en pandemi eller en finanskrise.

For kredittforsikring spesielt er loss ratio ofte mer volatilt enn for andre forsikringstyper, fordi det er tett knyttet til økonomiske sykler. Investorer bør derfor supplere loss ratio med andre nøkkeltall som combined ratio, solvensmargin og avkastning på egenkapital.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et loss ratio på over 100 % betyr at selskapet går konkurs. Det stemmer ikke nødvendigvis, fordi selskapet kan ha andre inntektskilder som investeringsavkastning. Men det indikerer at forsikringsdriften i seg selv er ulønnsom, og at selskapet er avhengig av kapitalinntekter for å gå rundt.

En annen misforståelse er at loss ratio er det samme som combined ratio. Som nevnt inkluderer combined ratio også driftskostnader. Mange investorer ser bare på loss ratio og tror det gir hele bildet, men det er viktig å sjekke combined ratio for å se om selskapet tjener penger totalt sett.

Noen tror også at et veldig lavt loss ratio (for eksempel 20 %) alltid er bra. Det kan imidlertid bety at selskapet priser forsikringene for høyt og dermed mister kunder til konkurrenter. En sunn loss ratio ligger ofte mellom 50 % og 70 % for kredittforsikring, avhengig av markedet.

Oppsummering

Credit insurance loss ratio er et sentralt nøkkeltall for å vurdere lønnsomheten i kredittforsikring. Det måler forholdet mellom erstatninger og premier, og gir innsikt i hvor godt selskapet priser risiko. For investorer i forsikringsaksjer er det viktig å følge loss ratio over tid og sammenligne med bransjenormer.

Husk at loss ratio alene ikke gir hele bildet. Kombiner det med combined ratio, driftskostnader og investeringsavkastning. I norsk sammenheng kan du finne loss ratio i kvartalsrapportene til Gjensidige, Tryg og andre forsikringsselskaper som tilbyr kredittforsikring.

Ved å forstå loss ratio kan du bedre vurdere risikoen og potensialet i forsikringsaksjer, og unngå å bli overrasket over svingninger i resultatene.