Credit card ABS delinquency rate – Hva det er og hvorfor investorer følger med

Hva er credit card ABS delinquency rate?

Credit card ABS delinquency rate er en nøkkelindikator som brukes til å måle kredittkvaliteten i en asset-backed security (ABS) som er sikret med kredittkortgjeld. Kort fortalt viser den hvor stor andel av kredittkortfordringene i poolen som er forfalt, det vil si at låntakeren ikke har betalt minimumsbeløpet innen forfallsdato. Typisk måles forfall over 30, 60 eller 90 dager, men 30-dagers forfall er vanligst som tidlig varsel.

En ABS er et verdipapir der kontantstrømmene fra en samling av underliggende lån (her kredittkortgjeld) pakkes sammen og selges til investorer som obligasjoner. Disse obligasjonene betaler renter og avdrag basert på innbetalingene fra kortholderne. Dersom mange kortholdere blir forsinket med betalingene, svekkes kontantstrømmen og dermed verdien av ABS-en.

Delinquency rate uttrykkes i prosent og beregnes som forfalt saldo dividert på total utestående saldo i poolen. For eksempel: Hvis en ABS-pool har 500 millioner kroner i utestående kredittkortgjeld, og 10 millioner kroner er forfalt med mer enn 30 dager, er delinquency raten 2 prosent. Denne raten overvåkes nøye av ratingbyråer, investorer og utstedere.

Forstå credit card ABS delinquency rate

For å forstå delinquency rate må man først vite at kredittkortgjeld er en form for forbrukslån med høy rente og ofte ingen sikkerhet. Kortholdere kan utsette betalinger, men påløper da renter og gebyrer. Når en kortholder ikke betaler minimumsbeløpet innen forfallsdato, blir kontoen delinquent. Jo lenger forfallet varer, desto større er sannsynligheten for at lånet går over til å bli misligholdt (default), noe som innebærer tap for investorene.

Delinquency rate er en ledende indikator for kredittap. Den stiger typisk før misligholdsraten øker, fordi forfall er et tidlig stadium i misligholdsprosessen. Derfor brukes den aktivt i risikostyring av ABS-porteføljer. Ratingbyråer som Moody’s, S&P og Fitch inkluderer delinquency rate i sine modeller for å vurdere kredittverdigheten til ABS-strukturer.

I Norge er kredittkortmarkedet relativt lite sammenlignet med USA, men norske banker utsteder kredittkortgjeld som i noen tilfeller kan inngå i ABS-transaksjoner. Norske investorer som kjøper internasjonale ABS-produkter, må derfor forstå hvordan delinquency rate påvirker avkastningen. En plutselig økning i raten kan føre til at kupongbetalinger reduseres eller at selve ABS-en nedgraderes, noe som kan gi kurstap.

Hvordan fungerer credit card ABS delinquency rate?

Delinquency rate fungerer som et barometer for helsen til den underliggende gjeldsporteføljen. Den beregnes normalt månedlig av forvalteren av ABS-en, basert på rapporter fra kredittkortutstederen. Formelen er enkel: Delinquency rate = (Forfalt saldo / Total utestående saldo) × 100 %. Forfaltsperioden er ofte definert som 30+ dager, men noen rapporter viser også 60+ og 90+ dager for å gi et mer nyansert bilde.

For å illustrere: La oss si at en norsk bank har utstedt en ABS på 200 millioner kroner basert på kredittkortgjeld. Per 31. desember er 4 millioner kroner forfalt over 30 dager. Da er delinquency raten 2 %. Hvis raten neste måned øker til 3 %, indikerer det at flere kortholdere sliter med betalingene. Forvalteren vil da vurdere å øke avsetningene for tap, og ratingbyråene kan sette ratingen under observasjon.

Det er viktig å skille mellom delinquency og default. Delinquency betyr at betalingen er forsinket, men låntakeren kan fortsatt betale. Default innebærer at låntakeren ikke har betalt på en lengre periode (for eksempel 180 dager) og at tapet er realisert. Delinquency rate er derfor et tidligere signal, mens default rate er et mer endelig mål på tap. En stigende delinquency rate kan gi investorer tid til å reagere, for eksempel ved å selge seg ned eller sikre seg.

Historisk bakgrunn

Konseptet med asset-backed securities oppsto i USA på 1980-tallet, og kredittkort-ABS ble raskt populært fordi kredittkortgjeld ga forutsigbare kontantstrømmer. Under finanskrisen i 2008 ble imidlertid delinquency rates et brennhett tema. I USA steg delinquency raten for kredittkort til over 6 % i 2009, noe som førte til massive tap for investorer i ABS-markedet. Mange strukturer kollapset, og tilliten til ABS-produkter ble svekket.

Etter krisen ble reguleringene strammet inn. I Europa, inkludert Norge, ble det innført strengere krav til gjennomsiktighet og risikostyring for ABS-transaksjoner. For eksempel må utstedere beholde en eierandel på minst 5 % av risikoen (skin in the game). Dette har bidratt til lavere delinquency rates og mer stabile markeder.

I nyere tid har buy-now-pay-later (BNPL) tjenester skapt nye utfordringer. Studier viser at BNPL-brukere har høyere delinquency rates på kredittkort (9 %) sammenlignet med ikke-brukere (3 %). Dette indikerer at forbrukere som bruker flere kredittprodukter, har høyere risiko. For ABS-investorer er det derfor viktig å forstå sammensetningen av underliggende kortholdere.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med norske tall. Anta at en norsk bank, la oss kalle den Norsk Kredittbank, utsteder en kredittkort-ABS på 1 milliard kroner i 2023. ABS-en består av 50 000 kredittkortkontoer med en gjennomsnittlig saldo på 20 000 kroner. Banken rapporterer månedlig delinquency rate.

I januar 2024 er 15 millioner kroner forfalt over 30 dager, noe som gir en rate på 1,5 %. I februar stiger raten til 2,0 % på grunn av økt arbeidsledighet. Investorene blir urolige, og ratingbyrået setter ABS-en under overvåkning. Samtidig begynner den sekundære markedsprisen på ABS-en å falle.

For å illustrere utviklingen kan vi sette opp en enkel tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med å følge delinquency rate er flere. For det første gir den et tidlig varsel om potensielle problemer i porteføljen. Investorer kan dermed ta informerte beslutninger før tapene materialiserer seg. For det andre er raten lett å beregne og sammenligne på tvers av ulike ABS-strukturer og tidsperioder. Ratingbyråer bruker den som en standardisert målestokk.

Ulempene inkluderer at raten kan være volatil og påvirkes av sesongvariasjoner, for eksempel høyere forbruk i desember og lavere betalingsevne i januar. Den tar heller ikke hensyn til at noen forfalte kontoer kan bli brakt ajour senere. I tillegg kan ulike definisjoner av forfall (30 dager vs. 60 dager) gjøre sammenligninger vanskelige. For norske investorer er det også en utfordring at det finnes få norske kredittkort-ABS-produkter, slik at man ofte må forholde seg til internasjonale markeder med andre reguleringer og risikofaktorer.

En annen ulempe er at delinquency rate alene ikke sier noe om hvor mye som faktisk vil gå tapt. To ABS-er med samme rate kan ha helt forskjellige tap dersom den ene har bedre sikkerhet eller lavere gjenvinningsgrad. Derfor bør raten alltid sees i sammenheng med andre mål som default rate, charge-off rate og kredittscore til kortholderne.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en lav delinquency rate betyr at ABS-en er risikofri. Det er ikke tilfelle. Selv en lav rate kan skjule underliggende svakheter, for eksempel at porteføljen er konsentrert om låntakere med høy gjeld. Raten må også vurderes i lys av økonomiske sykluser. Under en høykonjunktur kan raten være kunstig lav, for så å stige brått når konjunkturen snur.

En annen misforståelse er at delinquency rate er det samme som misligholdsrate. Som nevnt er delinquency et tidligere stadium. Det er fullt mulig å ha høy delinquency rate uten at det fører til store tap, dersom kortholderne betaler inn etter noen uker. Motsatt kan en lav delinquency rate skjule at mange kontoer allerede er misligholdt og skrevet ned.

Noen investorer tror også at delinquency rate er statisk og ikke påvirkes av eksterne faktorer. I virkeligheten er den svært sensitiv for endringer i rentenivå, arbeidsledighet og forbrukertillit. For eksempel viste en studie at BNPL-brukere hadde en delinquency rate på 9 % på kredittkort, mot 3 % for ikke-brukere. Dette viser at demografien til kortholderne spiller en stor rolle.

Oppsummering

Credit card ABS delinquency rate er en essensiell indikator for investorer i verdipapirer sikret med kredittkortgjeld. Den måler andelen forfalte lån i poolen og gir et tidlig signal om økende kredittrisiko. For norske investorer, som ofte møter dette begrepet i internasjonale sammenhenger, er det viktig å forstå hvordan raten beregnes, hva som påvirker den, og hvordan den skiller seg fra misligholdsrate.

Historisk har høye delinquency rates ført til store tap i ABS-markedet, spesielt under finanskrisen i 2008. I dag er markedet bedre regulert, men risikoen er fortsatt til stede, spesielt med nye forbrukslånsprodukter som BNPL. Investorer bør alltid sammenligne delinquency rate med bransjegjennomsnitt og historiske data, og kombinere den med andre risikomål.

For å oppsummere: En lav og stabil delinquency rate er et godt tegn, men ingen garanti. En økende rate krever oppmerksomhet og kan være et signal om å redusere eksponeringen. Ved å forstå denne nøkkelindikatoren kan investorer ta bedre informerte beslutninger og unngå ubehagelige overraskelser.