Covered bond yield to worst - forklaring og eksempel

Hva er Covered bond yield to worst?

Covered bond yield to worst (YTW) er et nøkkeltall som angir den laveste avkastningen en investor kan forvente å få på en covered bond, forutsatt at utstederen ikke misligholder. Covered bonds er obligasjoner som er sikret med en pool av pantelån, typisk boliglån, og er derfor ansett som svært trygge investeringer. Mange covered bonds har innebygde call-opsjoner, som gir utsteder rett til å innløse obligasjonen før forfall. YTW tar hensyn til alle slike muligheter og viser det verst tenkelige avkastningsscenarioet.

For eksempel, hvis en covered bond har en yield to maturity (YTM) på 3,5 % og en yield to call (YTC) på 3,0 %, vil YTW være 3,0 %. Dette er fordi utsteder kan velge å innløse obligasjonen på call-datoen, noe som gir investoren lavere avkastning enn om den holdes til forfall. YTW er dermed et konservativt mål som hjelper investorer å unngå overraskelser.

I Norge har covered bonds blitt stadig mer populære, og mange av dem har call-opsjoner etter for eksempel 2, 3 eller 5 år. Investorer bør derfor alltid sjekke YTW før de kjøper.

Forstå Covered bond yield to worst

For å forstå YTW må man først ha kjennskap til andre yield-begreper. Yield to maturity (YTM) er den totale avkastningen en investor får hvis obligasjonen holdes til forfall. Yield to call (YTC) er avkastningen hvis obligasjonen blir innløst på den første call-datoen. YTW er ganske enkelt den laveste av disse yieldene, og tar også hensyn til eventuelle andre call-datoer.

Dette er viktig fordi call-opsjoner gir utsteder en fordel: de kan refinansiere til lavere rente hvis markedet faller. For investoren betyr det at avkastningen kan bli lavere enn YTM. YTW gir derfor et realistisk bilde av minimumsavkastningen, noe som er spesielt nyttig i perioder med fallende renter.

Norske investorer bør merke seg at covered bonds ofte har flere call-datoer, for eksempel hvert år etter en viss sperreperiode. YTW må da beregnes for hver enkelt dato, og den laveste yielden blant dem blir YTW. Dette sikrer at investoren tar høyde for det verste tilfellet.

Hvordan fungerer Covered bond yield to worst?

Beregningen av YTW er ikke komplisert, men krever at man tar hensyn til alle mulige innløsningsdatoer. For hver dato beregner man yielden basert på gjeldende markedspris og forventede kontantstrømmer frem til den datoen. Deretter velger man den laveste yielden. Dette kan gjøres manuelt med en finansiell kalkulator eller via dataprogrammer.

For eksempel, en covered bond med pålydende 1 million NOK, kupong 4 %, forfall om 10 år, og en call-opsjon etter 5 år. Hvis markedsprisen er 102 % av pålydende, vil YTM være lavere enn kupongrenten fordi investoren betaler over pari. YTC vil være enda lavere fordi tiden til call er kortere. YTW blir da YTC hvis den er lavest.

I praksis er det ofte yield til den første call-datoen som er lavest, men i perioder med stigende renter kan YTM være lavere. Derfor er det viktig å beregne alle scenarier. For norske covered bonds er det vanlig med årlige kuponger og halvårlige call-datoer.

Historisk bakgrunn

Covered bonds har en lang historie i Europa, med røtter tilbake til 1700-tallet i Tyskland og Danmark. I Norge ble covered bonds introdusert for alvor etter finanskrisen i 2008, da behovet for stabil finansiering av boliglån økte. Yield to worst ble et viktig begrep i kjølvannet av finanskrisen, da mange obligasjoner med call-opsjoner ble utstedt.

Investorene ønsket å forstå risikoen for tidlig innløsning, spesielt i et miljø med fallende renter. I dag er YTW en standard del av analysen for alle callable obligasjoner, inkludert covered bonds. Norske investorer har blitt mer bevisste på begrepet etter at flere banker som DNB og Nordea utstedte covered bonds med call-opsjoner.

Historisk sett har YTW ofte vært lavere enn YTM, noe som har ført til at investorer har krevd høyere kuponger for å kompensere. Dette har bidratt til å utvikle et mer effektivt marked der risikoen for tidlig innløsning blir priset inn.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med en fiktiv norsk covered bond utstedt av DNB. Obligasjonen har følgende egenskaper: Pålydende 1.000.000 NOK, kupongrente 3,0 %, forfall om 5 år, og en call-opsjon etter 2 år til pari (100 %). Markedsprisen er i dag 101 % av pålydende. Vi beregner YTM og YTC.

YTM blir omtrent 2,8 % fordi investoren betaler over pari. YTC blir omtrent 2,5 % fordi tiden til call er kortere og investoren får tilbake 100 % om 2 år. YTW blir da 2,5 %. Tabellen nedenfor oppsummerer:

Fordeler og ulemper

Fordelene med YTW er at det gir et konservativt og realistisk avkastningsestimat. Det hjelper investorer å unngå å bli overrasket over lavere avkastning enn forventet. Spesielt for investorer som er avhengige av jevnlige inntekter, er YTW et nyttig verktøy.

Ulempene er at YTW kan være for pessimistisk i tilfeller der call-opsjonen ikke blir utøvd. For eksempel, hvis rentene stiger, vil utstederen sannsynligvis ikke kalle inn obligasjonen, og YTM blir den faktiske avkastningen. YTW kan da være unødvendig lav.

I tillegg tar YTW ikke hensyn til reinvesteringsrisiko; hvis obligasjonen blir kalt inn, må investoren reinvestere til potensielt lavere renter. Til tross for dette er YTW et viktig risikomål som bør vurderes sammen med andre faktorer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at YTW alltid er lik YTM. Dette er feil; YTW er den laveste av alle mulige yield-mål. En annen misforståelse er at YTW bare er relevant for høyrisikoobligasjoner. Tvert imot, selv sikre covered bonds kan ha call-opsjoner som påvirker avkastningen.

Noen investorer tror også at YTW er det samme som yield til forfall, men det er bare tilfellet hvis det ikke finnes noen call-opsjon. En tredje misforståelse er at YTW kan forutsies nøyaktig. I virkeligheten avhenger det av utsteders beslutning om å kalle inn obligasjonen, noe som igjen avhenger av renteutviklingen.

YTW er derfor et øyeblikksbilde basert på dagens markedsforhold. Investorer bør oppdatere sine beregninger jevnlig og ikke stole blindt på én enkelt verdi.

Oppsummering

Covered bond yield to worst er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den laveste mulige avkastningen på en covered bond med call-opsjoner. Ved å vurdere alle mulige innløsningsscenarioer gir YTW et konservativt estimat som bidrar til bedre risikostyring.

For norske investorer er det spesielt relevant ettersom mange norske banker utsteder covered bonds med call-opsjoner. Selv om YTW har sine begrensninger, som at den kan være for pessimistisk i stigende rentemiljøer, er den en viktig del av analysen.

Kombiner YTW med andre yield-mål og din egen risikovurdering for å ta informerte investeringsbeslutninger. Husk at YTW bare er ett av flere verktøy i verktøykassen.