Hva er covered bond yield to maturity?

Covered bond yield to maturity (YTM) er et mål på den totale årlige avkastningen en investor kan forvente å få hvis hun kjøper en covered bond og holder den helt frem til forfallsdatoen. En covered bond er en type obligasjon som er sikret med en separat pool av underliggende eiendeler – oftest boliglån eller lån til offentlig sektor. Dette gjør covered bonds til et tryggere alternativ enn vanlige, usikrede obligasjoner, fordi investorene har en særskilt rett til disse eiendelene dersom utstederen skulle gå konkurs.

Yield to maturity tar hensyn til alle fremtidige kontantstrømmer fra obligasjonen: de årlige kupongbetalingene og tilbakebetalingen av pålydende beløp ved forfall. I tillegg hensyntas kjøpskursen – altså hva investoren faktisk betaler for obligasjonen i dag. Hvis obligasjonen kjøpes til en kurs som er lavere enn pålydende (underkurs), blir YTM høyere enn kupongrenten. Kjøpes den til overkurs, blir YTM lavere.

I Norge utstedes covered bonds av banker i henhold til finansforetaksloven kapittel 11. De kalles ofte «omfattede obligasjoner» på norsk. Markedet har vokst betydelig de siste tiårene, og norske investorer bruker YTM som et standard sammenligningsverktøy når de vurderer ulike covered bonds. YTM gjør det mulig å sammenligne obligasjoner med ulik kupongrente, løpetid og pris på en enkel måte.

Forstå covered bond yield to maturity

For å forstå YTM må man først skille mellom løpende rente (current yield) og yield to maturity. Løpende rente er ganske enkelt årlig kupongbetaling delt på dagens markedspris. Den tar ikke hensyn til at obligasjonen ved forfall betaler tilbake pålydende, som kan være høyere eller lavere enn kjøpskursen. YTM derimot inkluderer denne kursdifferansen og fordeler den over gjenværende løpetid.

En annen viktig forutsetning i YTM-beregningen er at alle kupongbetalinger reinvesteres til samme rente som YTM selv. I virkeligheten vil rentenivået svinge, så den faktiske avkastningen kan avvike. Likevel er YTM den mest brukte indikatoren for å sammenligne obligasjoner, fordi den gir et enkelt, standardisert tall.

For covered bonds er YTM spesielt nyttig fordi disse papirene ofte omsettes i et mindre likvidt marked enn statsobligasjoner. Da kan prisen avvike mer fra pålydende, og YTM fanger opp denne prisforskjellen. Investorer som ønsker en trygg, men likevel meravkastning sammenlignet med statsobligasjoner, ser derfor på YTM for covered bonds som et sentralt beslutningsgrunnlag.

Hvordan fungerer covered bond yield to maturity?

Yield to maturity beregnes ved å finne den diskonteringsrenten som gjør at nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer fra obligasjonen blir lik dagens markedspris. Dette er en iterativ prosess som ofte gjøres i Excel med funksjonen YIELD eller på en finansiell kalkulator. For en covered bond med årlige kuponger ser formelen slik ut:

Pris = ∑ (Kupong / (1+YTM)^t) + (Pålydende / (1+YTM)^n)

Her er t = år nummer, n = antall år til forfall. Kupongen er den årlige rentebetalingen i kroner. Prisen er det investoren betaler, ofte oppgitt i prosent av pålydende.

Faktorer som påvirker YTM for en covered bond er:

  • Generelt rentenivå: Når markedsrentene stiger, faller prisen på eksisterende obligasjoner, og YTM øker.
  • Kredittspread: Forskjellen i avkastning mellom en covered bond og en tilsvarende statsobligasjon kalles kredittspread. Den reflekterer utsteders kredittverdighet og likviditeten i markedet.
  • Gjenstående løpetid: Jo lengre løpetid, jo mer sensitiv er prisen for renteendringer, og YTM kan svinge mer.
  • Sikkerhetsmassens kvalitet: Hvis de underliggende lånene har lav risiko (f.eks. norske boliglån med lav belåningsgrad), oppfattes covered bonden som tryggere, noe som kan gi lavere YTM.

    • I praksis publiserer banker og meglerhus daglige YTM-kurser for de mest omsatte norske covered bonds. Investorer kan også bruke nettbaserte obligasjonskalkulatorer for å regne ut YTM selv basert på gjeldende priser.

    Historisk bakgrunn

    Covered bonds har en lang historie internasjonalt. De tyske Pfandbriefe, som oppsto på 1700-tallet, regnes som forløperen. I Norge kom de første covered bonds på markedet på 2000-tallet, men det var etter finanskrisen i 2008 at markedet virkelig tok av. Norske banker så behovet for en stabil og billig finansieringskilde, og myndighetene innførte et regulatorisk rammeverk i finansforetaksloven for å sikre investorene.

    I dag er norske covered bonds en viktig del av pengemarkedet. De utstedes i norske kroner og noen ganger i euro, og kjøpes av både norske og internasjonale investorer. Norges Bank har også kjøpt covered bonds som en del av sin pengepolitikk. Markedet er preget av høy kredittkvalitet fordi de underliggende lånene i stor grad er norske boliglån med lav misligholdsrisiko.

    Historisk har YTM på norske covered bonds ligget tett opptil statsobligasjoner, men med en liten merrente – typisk 0,2–0,5 prosentpoeng. I perioder med uro, som under eurokrisen eller koronapandemien, økte spreaden midlertidig, men kom raskt tilbake til normale nivåer takket være den solide sikkerheten.

    Praktisk eksempel

    La oss se på en fiktiv covered bond utstedt av BankNorge: «BankNorge Covered Bond 2025/2030». Obligasjonen har pålydende 1 000 000 NOK, en årlig kupongrente på 4,0 % og forfall om 5 år. Dagens markedspris er 98 % av pålydende, det vil si 980 000 NOK.

    Kontantstrømmene blir som følger:

    ÅrKontantstrøm (NOK)
    140 000 (kupong)
    240 000
    340 000
    440 000
    51 040 000 (kupong + pålydende)
    Ved å løse YTM-likningen finner vi at YTM er omtrent 4,5 %. Dette er høyere enn kupongrenten på 4,0 % fordi obligasjonen ble kjøpt til underkurs. Investoren får ikke bare 40 000 kroner i året i renter, men også en kursgevinst på 20 000 kroner når obligasjonen innløses til 1 000 000 kroner om 5 år.

    Hvis den samme obligasjonen i stedet ble kjøpt til kurs 102 (1 020 000 NOK), ville YTM blitt lavere enn kupongrenten – for eksempel 3,6 %. Da ville kursen falle fra 1 020 000 til 1 000 000 ved forfall, noe som gir et kurstap som reduserer den totale avkastningen.

    Dette eksempelet viser hvorfor YTM er et mer fullstendig mål enn løpende rente: den fanger opp både løpende inntekter og kursendringer over tid.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler med å bruke YTM for covered bonds:

  • Standardisert sammenligning: YTM gjør det enkelt å sammenligne obligasjoner med ulik kupong, løpetid og pris.
  • Helhetlig bilde: Den inkluderer alle kontantstrømmer og kursgevinst/tap.
  • Risikovurdering: En høyere YTM indikerer ofte høyere risiko, men for covered bonds er forskjellene små på grunn av sikkerheten.

    • Ulemper og begrensninger:

  • Reinvesteringsrisiko: YTM forutsetter at alle kuponger reinvesteres til samme rente, noe som sjelden er tilfelle. I et fallende rentemarked blir den faktiske avkastningen lavere.
  • Ikke egnet for tidlig salg: Hvis du selger obligasjonen før forfall, får du en annen avkastning enn YTM, avhengig av markedsrenten på salgstidspunktet.
  • Forutsetter at utsteder ikke misligholder: YTM tar ikke hensyn til kredittrisiko utover det som er priset inn i markedsprisen. For covered bonds er denne risikoen svært lav, men ikke null.
  • Kompleks beregning: Selv om YTM kan beregnes enkelt i dag, kan det være vanskelig for nybegynnere å forstå den underliggende matematikken.
Til tross for disse ulempene er YTM det mest brukte avkastningsmålet i obligasjonsmarkedet, også for covered bonds.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «YTM er garantert avkastning.» Sannhet: YTM er et estimat basert på flere forutsetninger. Hvis rentene endrer seg, eller hvis du selger før forfall, blir den faktiske avkastningen en annen. I tillegg er det en liten, men reell risiko for at utsteder misligholder, selv om den er lav for covered bonds.

Misforståelse 2: «Covered bonds er helt risikofrie.» Sannhet: Covered bonds har svært lav risiko, men ikke null. Utstederen kan gå konkurs, og selv om investorene har krav på sikkerhetsmassen, kan det ta tid å realisere den. I verste fall kan verdien av de underliggende lånene falle, for eksempel ved et boligprisfall.

Misforståelse 3: «YTM er det samme som kupongrenten.» Sannhet: Kupongrenten er den årlige renten som betales på pålydende, mens YTM inkluderer både kupongene og eventuell kursgevinst eller kurstap. De er bare like hvis obligasjonen handles til nøyaktig pålydende (kurs 100).

Misforståelse 4: «Høy YTM betyr alltid en god investering.» Sannhet: En høy YTM kan skyldes høy risiko, dårlig likviditet eller at markedet priser inn en forventning om fremtidige renteøkninger. Man bør alltid vurdere hvorfor YTM er høy før man investerer.

Oppsummering

Covered bond yield to maturity er et sentralt verktøy for investorer som ønsker å vurdere avkastningen på sikrede obligasjoner. Den gir et samlet mål på forventet årlig avkastning når obligasjonen holdes til forfall, og tar hensyn til både løpende kupongbetalinger og kursendringer.

For norske investorer er covered bonds et attraktivt alternativ til statsobligasjoner, med en liten merrente og høy grad av trygghet. YTM gjør det mulig å sammenligne ulike utstedere og løpetider på en enkel måte. Husk likevel at YTM er et estimat, ikke en garanti, og at den faktiske avkastningen kan avvike på grunn av reinvesteringsrisiko, renteendringer eller tidlig salg.

Ved å forstå hvordan YTM fungerer, og ved å være oppmerksom på dens begrensninger, kan du som investor ta bedre beslutninger i obligasjonsmarkedet. Enten du er nybegynner eller mer erfaren, er YTM en uunnværlig del av verktøykassen når du vurderer covered bonds.