Covered bond spreadinngang – hva det er og hvordan det fungerer

Hva er covered bond spreadinngang?

Covered bond spreadinngang er en investeringsstrategi der du kjøper covered bonds på et tidspunkt når differansen mellom obligasjonens rente og en referanserente – typisk en statsobligasjon med samme løpetid – er uvanlig høy. Denne differansen kalles spreaden. Målet er å oppnå meravkastning både gjennom renteinntekter og en eventuell kursstigning når spreaden smalner inn igjen.

I Norge er covered bonds en viktig del av bankenes finansiering, spesielt for boliglån. De utstedes av kredittforetak som DNB Boligkreditt og Sparebanken Boligkreditt, og er sikret med en pool av boliglån som forblir på utsteders balanse. Spreaden på norske covered bonds måles ofte mot norske statsobligasjoner (NST) eller swaprenter.

For en investor som tror at spreaden er for høy i forhold til den underliggende risikoen, kan spreadinngang være en måte å tjene på en normalisering. Strategien krever imidlertid at man har en oppfatning om hva en «normal» spread er, og at man har is i magen til å vente på at markedet skal komme tilbake til dette nivået.

Forstå covered bond spreadinngang

For å forstå spreadinngang må du først forstå hva en spread er. Spreaden på en covered bond er den ekstra avkastningen investorer krever for å holde et papir med litt høyere risiko enn en risikofri statsobligasjon. Denne ekstraavkastningen kompenserer for kredittrisiko, likviditetsrisiko og eventuelle reguleringsforskjeller.

Når spreaden er bred, betyr det at markedet priser inn høyere risiko eller lavere likviditet. En spreadinngang innebærer at du kjøper når denne risikopremien er høy, i forventning om at den vil falle. Hvis spreaden smalner fra for eksempel 0,8 prosentpoeng til 0,4 prosentpoeng, vil obligasjonens kurs stige – i tillegg til at du mottar rentekuponger.

Det er viktig å skille mellom spreadinngang og ren timing. Spreadinngang handler ikke bare om å kjøpe billig, men om å ha en begrunnet oppfatning av at dagens spread ikke gjenspeiler den reelle risikoen. Derfor må du analysere faktorer som boligmarkedet, bankenes soliditet, makroøkonomiske utsikter og likviditet i annenhåndsmarkedet.

Hvordan fungerer covered bond spreadinngang?

Praktisk sett fungerer spreadinngang slik: Du identifiserer en covered bond med en spread som ligger over sitt historiske gjennomsnitt eller over spreaden på sammenlignbare papirer. Deretter kjøper du obligasjonen og holder den mens du mottar rentebetalinger. Hvis spreaden smalner inn, stiger kursen, og du kan selge med gevinst – eller beholde den til forfall for å innkassere hele kupongen.

La oss ta et eksempel med norske tall. En 5-årig covered bond fra DNB Boligkreditt har en yield på 3,5 prosent. Samtidig gir en 5-årig norsk statsobligasjon 2,8 prosent. Spreaden er da 0,7 prosentpoeng (70 basispoeng). Historisk har spreaden for denne typen papir ligget rundt 40–50 basispoeng. Du kjøper i håp om at spreaden skal smalne til 40 basispoeng. Hvis det skjer, vil yielden falle til 3,2 prosent (2,8 % + 0,4 %), og kursen stiger. Gevinsten kommer i tillegg til de årlige rentebetalingene.

Det finnes ingen garanti for at spreaden smalner. Den kan forbli bred eller til og med utvide seg hvis markedet blir mer risikovillig eller hvis det oppstår negative nyheter om boligmarkedet. Derfor er spreadinngang en aktiv strategi som krever kontinuerlig overvåking.

Historisk bakgrunn

Covered bonds har en lang historie i Europa, spesielt i Tyskland (Pfandbriefe) og Danmark. I Norge ble lovverket for covered bonds innført i 2007, og markedet vokste raskt. Under finanskrisen i 2008–2009 opplevde mange europeiske covered bonds brede spreads, men norske papirer holdt seg relativt stabile takket være et solid boligmarked og streng regulering.

Under koronapandemien i 2020 så vi en ny periode med utvidede spreads. For norske covered bonds økte spreaden mot statsobligasjoner midlertidig til over 100 basispoeng, før den gradvis falt tilbake til 30–40 basispoeng i løpet av 2021. Dette ga en tydelig mulighet for spreadinngang for de som kjøpte på bunnen.

I 2022, da sentralbankene hevet rentene kraftig, økte spreadene igjen, men i mindre grad enn under pandemien. Historien viser at spreadinngang ofte oppstår i perioder med markedsuro, og at norske covered bonds har hatt en tendens til å komme raskt tilbake til normale nivåer.

Praktisk eksempel

Anta at du i mars 2020 vurderer å kjøpe en norsk covered bond med løpetid 3 år. Yielden er 1,8 prosent, mens 3-årig statsobligasjon gir 0,6 prosent. Spreaden er 120 basispoeng – svært høy sammenlignet med et normalt nivå på 40–50 basispoeng. Du kjøper for 1 million NOK.

Etter ett år, i mars 2021, har spreaden smalnet til 40 basispoeng. Yielden på covered bonden er nå 0,6 % (stat) + 0,4 % = 1,0 %. Kursen har steget tilsvarende. I tillegg har du mottatt rentekuponger på 1,8 % det første året. Totalt gir investeringen en årlig avkastning på langt over det statsobligasjoner ga i samme periode.

Tabellen under viser utviklingen i spreaden for et fiktivt norsk covered bond-indeks (basert på gjennomsnitt av større utstedere):

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Høy sikkerhet: Covered bonds er sikret med boliglån, og norske papirer har aldri hatt tap.
• Forutsigbarhet: Kupongbetalingene er faste, og spreadinngang kan gi ekstra avkastning.
• Likviditet: Norske covered bonds omsettes aktivt, særlig de største utstedernes papirer.
• Diversifisering: De har lav korrelasjon med aksjemarkedet og kan balansere en portefølje.

Ulemper:

• Renterisiko: Hvis rentene stiger, faller kursen på alle obligasjoner, uavhengig av spread.
• Timingrisiko: Spreaden kan forbli bred lenge, og du kan gå glipp av bedre alternativer.
• Lav avkastning: Sammenlignet med høyrenteobligasjoner eller aksjer er avkastningen beskjeden.
• Kredittrisiko: Selv om risikoen er lav, er den ikke null – ved en boligkrise kan tap oppstå.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at covered bonds er helt risikofrie. Selv om de er sikret med boliglån og har høy kredittverdighet, er de ikke statsobligasjoner. Ved en alvorlig boligkrise kan verdien av sikkerheten falle, og utsteder kan få problemer. Likevel har norske covered bonds en solid buffer.

En annen misforståelse er at spreadinngang alltid lønner seg. Spreaden kan forbli bred i lang tid, spesielt hvis markedet fortsetter å prisse inn risiko. Det er ikke uvanlig at spreads utvider seg ytterligere før de smalner. Derfor er tålmodighet og risikostyring viktig.

Noen tror også at spreaden bare avhenger av kredittkvaliteten til utsteder. I virkeligheten påvirkes spreaden av mange faktorer: likviditet i markedet, reguleringer, makroøkonomiske forhold og investorenes risikovilje. En bred spread kan like gjerne skyldes lav likviditet som høy kredittrisiko.

Oppsummering

Covered bond spreadinngang er en strategi for investorer som ønsker å utnytte midlertidige prisforskjeller i det norske covered bond-markedet. Ved å kjøpe når spreaden er høy, kan du oppnå meravkastning når den normaliseres. Strategien krever imidlertid analyse, tålmodighet og forståelse for markedets dynamikk.

Norske covered bonds skiller seg ut med høy sikkerhet og et robust regelverk, noe som gjør dem til et attraktivt verktøy for spreadinngang. Historien viser at det har vært flere gode inngangspunkter, spesielt i perioder med markedsuro. Men som med alle aktive strategier, er det ingen garanti for suksess.

For investorer som ønsker en balansert tilnærming, kan spreadinngang være et supplement til en ellers passiv renteportefølje. Det viktigste er å ha en klar plan for når du vil kjøpe og selge, og å være forberedt på at spreaden kan bevege seg i begge retninger.