Hva er consumer finance bank cost of risk? – Forklaring for investorer

Hva er consumer finance bank cost of risk?

Consumer finance bank cost of risk, ofte forkortet til «cost of risk», er et sentralt nøkkeltall for banker som spesialiserer seg på forbrukslån, kredittkort og andre usikrede lån. Det måler hvor stor andel av bankens utlånsportefølje som går tapt eller forventes å gå tapt i løpet av en periode. I Norge er dette særlig relevant for banker som Bank Norwegian, Komplett Bank og andre aktører i forbruksfinansieringsmarkedet.

Cost of risk uttrykkes vanligvis som en prosentandel av gjennomsnittlig brutto utlån. For en tradisjonell bank med boliglån kan cost of risk ligge under 0,5 prosent, mens forbruksbanker ofte har et nivå mellom 2 og 4 prosent. Forskjellen skyldes at forbrukslån er usikrede og har høyere sannsynlighet for mislighold.

For aksjeinvestorer er cost of risk en viktig indikator på bankens risikostyring og fremtidige inntjening. En økende cost of risk kan tyde på at banken tar for stor risiko eller at økonomien svekkes, mens en stabil eller fallende trend er positivt for resultatet.

Forstå consumer finance bank cost of risk

For å forstå cost of risk må man se på hva som inngår i tallet. Det omfatter både faktiske tap på lån som er konstatert, og avsetninger for forventede fremtidige tap i henhold til regnskapsstandarden IFRS 9. I tillegg kan kostnader knyttet til innkreving og rettsprosesser inngå, men ofte holdes disse separat.

Nøkkeltallet gir et øyeblikksbilde av bankens kredittkvalitet. En lav cost of risk indikerer at banken lykkes med å velge kunder med god betalingsevne, eller at den opererer i en gunstig økonomisk periode. En høy cost of risk kan derimot skyldes svak kredittvurdering, aggressive vekststrategier eller en økonomisk nedtur.

Det er viktig å skille mellom cost of risk og rene tap. Cost of risk inkluderer også avsetninger for lån som ennå ikke er misligholdt, men som forventes å bli det. Derfor kan tallet svinge før de faktiske tapene materialiserer seg. For investorer gir dette et tidlig varselsignal om endringer i porteføljekvaliteten.

Hvordan fungerer consumer finance bank cost of risk?

Beregningen av cost of risk er relativt enkel, men tolkningen krever kontekst. Formelen er:

Cost of risk = (Årets nedskrivninger + realiserte tap) / Gjennomsnittlig brutto utlånsportefølje

Her er «nedskrivninger» avsetninger for forventede tap på utlån, mens «realiserte tap» er lån som er skrevet ned og ikke forventes tilbakebetalt. Gjennomsnittlig utlånsportefølje beregnes ofte som (utlån ved start + utlån ved slutt) / 2.

Eksempel: En bank har en gjennomsnittlig utlånsportefølje på 10 milliarder kroner. I løpet av året gjør den nedskrivninger på 300 millioner kroner og konstaterer tap på 50 millioner kroner. Cost of risk blir da (300 + 50) / 10 000 = 0,035, altså 3,5 prosent.

Flere faktorer påvirker cost of risk. Bankens kredittpolicy spiller en stor rolle – en bank som gir lån til lavkredittverdig kunder vil ha høyere cost of risk. Makroøkonomiske forhold som arbeidsledighet, rentenivå og konjunkturer påvirker også. I Norge har Finanstilsynet jevnlig advart om at forbrukslån utgjør en risiko fordi de er usikrede og ofte har høye renter.

Historisk bakgrunn

Forbruksbanker vokste frem i Norge for alvor på 2000-tallet, drevet av økt etterspørsel etter raske lån og digitalisering. Under finanskrisen i 2008–2009 steg cost of risk betydelig fordi mange låntakere mistet jobben eller fikk redusert inntekt. Ifølge tall fra Norges Bank lå gjennomsnittlig cost of risk for norske forbruksbanker på rundt 4–5 prosent i 2009.

Etter krisen falt cost of risk gradvis, og i perioden 2014–2019 lå den ofte mellom 2 og 3 prosent. Koronapandemien i 2020 førte til et nytt hopp, men mindre dramatisk enn i 2008, delvis på grunn av statlige støtteordninger som permitteringslønn og lån med betalingsutsettelse. I 2020–2021 økte cost of risk til omtrent 3,5–4 prosent før den igjen falt.

Tabellen under viser en illustrerende utvikling for en typisk norsk forbruksbank de siste årene:

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to hypotetiske norske forbruksbanker, Bank A og Bank B, for å illustrere hvordan cost of risk påvirker lønnsomheten.

Bank A har en utlånsportefølje på 8 milliarder kroner. I år 2023 rapporterer den nedskrivninger på 240 millioner kroner og realiserte tap på 40 millioner kroner. Cost of risk = (240+40)/8 000 = 3,5 prosent. Bankens netto renteinntekter er 600 millioner kroner, så kostnaden utgjør 280/600 = 47 prosent av renteinntektene.

Bank B har samme porteføljestørrelse, men nedskrivninger på bare 160 millioner kroner og tap på 20 millioner kroner. Cost of risk = 2,25 prosent. Netto renteinntekter er 650 millioner kroner, og kostnaden utgjør 180/650 = 28 prosent av renteinntektene.

Forskjellen i cost of risk på 1,25 prosentpoeng gir Bank B et betydelig bedre resultat. Investorer bør derfor ikke bare se på kostnadstallene isolert, men også vurdere hvorfor forskjellen oppstår – for eksempel om Bank A tar høyere risiko for å oppnå høyere vekst.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Cost of risk gir et direkte mål på kredittapene i forhold til porteføljestørrelsen, noe som gjør det enkelt å sammenligne banker.
• Det fungerer som en tidlig varslingsindikator for endringer i porteføljekvaliteten før tapene faktisk inntreffer.
• Nøkkeltallet er nyttig for å vurdere ledelsens risikostyring og kredittpolitikk.

Ulemper:

• Cost of risk kan være volatil og påvirkes av regnskapsmessige estimater under IFRS 9, noe som gjør at den ikke alltid gjenspeiler faktiske tap.
• En høy cost of risk er ikke nødvendigvis negativt – den kan være et resultat av en strategi med høyere risiko for høyere avkastning.
• Sammenligninger på tvers av banker kan være misvisende dersom bankene har ulik sammensetning av lån eller ulik regnskapspraksis.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy cost of risk er alltid dårlig Sannheten er at en bank bevisst kan velge en høyere risiko for å oppnå høyere renter og dermed høyere inntjening. Hvis banken klarer å prise risikoen riktig, kan en cost of risk på 4 prosent være akseptabel dersom renteinntektene er 12 prosent. Det er forholdet mellom risiko og avkastning som teller.

Misforståelse 2: Cost of risk er det samme som faktiske tap Cost of risk inkluderer avsetninger for forventede tap, ikke bare konstaterte tap. Dette betyr at tallet kan stige før tapene faktisk materialiserer seg, noe som gjør det til en fremoverskuende indikator.

Misforståelse 3: Cost of risk er konstant over tid Cost of risk varierer med konjunkturene. I en høykonjunktur faller den, mens i en lavkonjunktur stiger den. Investorer bør derfor vurdere trenden over flere år og ikke bare et enkelt års tall.

Oppsummering

Consumer finance bank cost of risk er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer forbruksbanker. Det gir innsikt i hvor mye av utlånene som går tapt eller forventes tapt, og dermed hvor effektiv bankens risikostyring er.

For å bruke nøkkeltallet riktig bør du sammenligne det over tid og på tvers av banker, samt se det i sammenheng med rentemargin, vekst og avkastning. Husk at cost of risk er syklisk – en midlertidig økning trenger ikke å være et faresignal dersom banken har god kapitaldekning og solid lønnsomhet.

Ved å forstå cost of risk kan du som investor bedre vurdere risikoen i aksjer innen forbruksfinansiering og ta mer informerte beslutninger.