Constant leverage certificate – fast giring i ett produkt

Hva er constant leverage certificate?

Et constant leverage certificate (CLC) er et børsnotert gjeldsinstrument utstedt av en bank eller finansinstitusjon. Det gir investoren en fast, forhåndsbestemt giring på en underliggende referanseindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks eller en internasjonal indeks som S&P 500. Giringen – ofte 2x, 3x eller 5x – holdes konstant gjennom hele sertifikatets løpetid ved hjelp av daglig rebalansering. Dette betyr at hvis underliggende stiger 1 %, stiger sertifikatet med nøyaktig giringen (for eksempel 2 %), uavhengig av tidligere bevegelser. Produktet skiller seg dermed fra tradisjonelle girede ETF-er eller bull-sertifikater som kan ha variabel giring og som lider av volatility decay over tid. For norske investorer er CLC-er tilgjengelige via vanlige aksjesparekontoer (ASK) og kan kjøpes og selges som aksjer i løpet av børsdagen.

Forstå constant leverage certificate

For å forstå CLC må man først forstå begrepet giring (leverage). Giring innebærer å låne penger for å øke eksponeringen mot en investering. I et CLC låner utstederen penger i markedet for å oppnå den ønskede giringen, og investoren betaler en finansieringskostnad for dette lånet. Den faste giringen oppnås ved at utstederen daglig justerer lånebeløpet i forhold til verdien av underliggende. Hvis underliggende stiger, øker verdien av sertifikatet, og utstederen låner mer for å opprettholde giringen. Hvis underliggende faller, reduseres lånet tilsvarende. Denne daglige rebalanseringen er det som skiller CLC fra tradisjonelle girede produkter. I en tradisjonell giret ETF med fast giring (f.eks. 2x) har man også daglig rebalansering, men mange investorer tror at giringen forblir konstant over lengre perioder. I virkeligheten fører daglig rebalansering til en sammensatt effekt som kan gi avkastning som avviker fra det enkle multiplumet av underliggende over flere dager – dette kalles volatility decay. CLC-er er designet for å unngå nettopp dette ved å opprettholde en lineær sammenheng mellom underliggende og sertifikatet dag for dag.

Hvordan fungerer constant leverage certificate?

Et CLC fungerer i praksis slik: Utstederen oppretter et gjeldsinstrument med en bestemt referanseindeks og en fast giring, for eksempel 3x på S&P 500. Investoren kjøper sertifikatet til en kurs som reflekterer verdien av underliggende multiplisert med giringen, justert for kostnader. Hver dag etter børsens slutt beregner utstederen den nye verdien basert på dagens prosentvise endring i underliggende. Hvis underliggende stiger 1 %, stiger sertifikatet 3 % (før kostnader). Hvis underliggende faller 1 %, faller sertifikatet 3 %. Utstederen låner eller tilbakebetaler penger for å opprettholde giringen til neste dag. Denne mekanismen sikrer at giringen alltid er nøyaktig 3x, men den fører også til at sertifikatet har en innebygd finansieringskostnad. Kostnaden tilsvarer renten på lånet (ofte en kortsiktig interbankrente som NIBOR) pluss et påslag. I tillegg kommer forvaltningshonorar, typisk 0,5–1,5 % per år. Disse kostnadene trekkes daglig fra sertifikatets verdi, noe som gjør at avkastningen over tid blir lavere enn det teoretiske multiplumet. For eksempel, hvis underliggende stiger 10 % på ett år, og giringen er 2x, vil sertifikatet ikke nødvendigvis stige 20 %, fordi kostnadene spiser av avkastningen.

Historisk bakgrunn

Constant leverage certificates ble introdusert i Europa på midten av 2000-tallet som et svar på investorenes ønske om forutsigbar giring uten volatility decay. Tradisjonelle girede produkter som bull-sertifikater og girede ETF-er hadde eksistert siden 1990-tallet, men mange investorer oppdaget at avkastningen over flere dager ofte avvek betydelig fra det enkle multiplumet av indeksens utvikling. Dette skyldtes den daglige rebalanseringen som skapte en sammensatt effekt. I perioder med høy volatilitet kunne et 2x bull-sertifikat tape mer enn 2x av indeksens fall, og i oppgangsperioder kunne det stige mindre enn 2x. For å løse dette problemet lanserte flere europeiske banker, blant annet Société Générale og Commerzbank, såkalte constant leverage certificates. I Norge kom de første produktene på markedet rundt 2010, utstedt av Nordea og DNB. De ble raskt populære blant aktive tradere som ønsket en ren giringseksponering uten overraskelser. I dag finnes det et bredt utvalg av CLC-er på Oslo Børs, med underliggende som spenner fra norske aksjeindekser til råvarer som gull og olje.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Anta at du kjøper et constant leverage certificate med 2x giring på Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Sertifikatet koster 100 NOK per enhet, og OSEBX står i 1 000 poeng. Dagen etter stiger OSEBX med 2 % til 1 020 poeng. Sertifikatet stiger da med 2x 2 % = 4 %, og kursen blir 104 NOK. Dagen etter faller OSEBX med 1 % til 1 009,8 poeng. Sertifikatet faller med 2x 1 % = 2 %, og kursen blir 104 0,98 = 101,92 NOK. Etter to dager er OSEBX opp 0,98 % (fra 1 000 til 1 009,8), mens sertifikatet er opp 1,92 % (fra 100 til 101,92). Merk at avkastningen på sertifikatet er litt mindre enn 2x av indeksens avkastning (2x 0,98 % = 1,96 %) på grunn av kostnader. I realiteten trekkes finansieringskostnader daglig. Hvis NIBOR er 2 % per år, og utstederen tar et påslag på 1 %, blir den daglige kostnaden omtrent 0,0082 % (3 % / 365). Over to dager utgjør dette ca. 0,016 %, noe som forklarer avviket. Tabellen nedenfor viser utviklingen over en uke med ulike daglige bevegelser.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Forutsigbar giring: Giringen er fast og endrer seg ikke, uansett markedsvolatilitet.
• Ingen volatility decay: Siden giringen rebalanseres daglig, unngår man den sammensatte effekten som kan skade avkastningen i volatile markeder.
• Enkel å handle: CLC-er handles som aksjer på børsen, og kan kjøpes og selges i løpet av dagen.
• Bredt utvalg: Det finnes CLC-er på mange ulike underliggende indekser og aktiva.

Ulemper:

• Høy risiko: Giringen forsterker både oppgang og nedgang. Et fall på 33 % i underliggende med 3x giring utsletter hele investeringen.
• Kostnader: Finansieringskostnader og forvaltningshonorar spiser av avkastningen, spesielt over lengre perioder.
• Ikke egnet for langsiktig sparing: På grunn av kostnadene og risikoen er CLC-er best egnet for kortsiktige posisjoner.
• Kompleksitet: Mange investorer forstår ikke helt mekanismen bak daglig rebalansering og kostnadene, noe som kan føre til uventede tap.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et constant leverage certificate gir samme avkastning som å kjøpe underliggende med margin. Det stemmer ikke, fordi marginlån har en fast rente og ingen daglig rebalansering. Et CLC rebalanseres daglig, noe som kan gi en annen risikoprofil. En annen misforståelse er at CLC-er er tryggere enn andre girede produkter fordi de har fast giring. Selv om giringen er fast, er risikoen fortsatt høy, og produktet kan tapes fullstendig ved store fall. Mange tror også at CLC-er er egnet for langsiktig sparing. På grunn av de løpende kostnadene er de derimot svært uegnet for langsiktige horisonter; over år kan kostnadene spise opp hele avkastningen. Til slutt forveksles CLC-er ofte med warranter eller opsjoner. Mens warranter har en innløsningskurs og en tidsverdi, har CLC-er ingen utløpsdato (med mindre de er tidsbegrensede) og følger underliggende lineært dag for dag.

Oppsummering

Constant leverage certificates er et nyttig verktøy for investorer som ønsker en forutsigbar og konstant giring på en underliggende indeks eller aktiva. De eliminerer volatility decay og gir en lineær eksponering dag for dag. Samtidig medfører de høy risiko og løpende kostnader, noe som gjør dem best egnet for kortsiktige posisjoner og aktive tradere. Før du investerer i et CLC, bør du sette deg grundig inn i hvordan produktet fungerer, hvilke kostnader som påløper, og hva som skjer ved store markedsfall. For de fleste nybegynnere vil tradisjonelle, ugirede fond eller ETF-er være et bedre valg for langsiktig sparing. Men for den erfarne traderen som ønsker presis kontroll over giringen, kan et constant leverage certificate være et effektivt supplement i verktøykassen.