Collar strikevalg – slik velger du innløsningspriser i en collar-strategi

Hva er collar strikevalg?

Collar strikevalg refererer til prosessen med å velge innløsningsprisene (strike prices) for de to opsjonene som inngår i en collar-strategi: en kjøpt put-opsjon og en solgt call-opsjon. En collar er en risikostyringsstrategi som brukes for å begrense både potensielt tap og potensiell gevinst på en underliggende aksje. Strikevalget er avgjørende fordi det definerer intervallet (kragen) innenfor verdien av aksjen kan bevege seg uten at opsjonene påvirker resultatet.

For å forstå viktigheten av strikevalg, må man først kjenne til de to opsjonene. Put-opsjonen gir deg rett til å selge aksjen til en bestemt pris (put-strike) og beskytter dermed mot kursfall under dette nivået. Call-opsjonen gir kjøperen rett til å kjøpe aksjen av deg til en bestemt pris (call-strike), og du mottar en premie for å påta deg denne forpliktelsen. Strikevalget avgjør hvor mye beskyttelse du får og hvor mye premie du mottar.

I praksis velger investoren put-strike under dagens aksjekurs og call-strike over dagens aksjekurs. Avstanden mellom disse to strike-prisene kalles kragebredden. Jo smalere kragebredden er, desto mer begrenset er både risiko og gevinst. Jo bredere krage, desto mer rom for bevegelse, men også høyere kostnad for put-en eller lavere premie for call-en.

Collar strikevalg er derfor en avveining mellom beskyttelse, kostnad og potensiell avkastning. Det er et sentralt element i opsjonshandel og verdsettelse, spesielt for investorer som ønsker å sikre en aksjeposisjon uten å selge den.

Forstå collar strikevalg

For å forstå collar strikevalg må vi se på hva som skjer med opsjonspremiene når strike-prisene endres. En put-opsjon med strike nærmere dagens kurs (for eksempel 190 NOK når aksjen står i 200 NOK) er dyrere enn en put med lavere strike (180 NOK). Det samme gjelder for call-opsjonen: en call med strike nærmere dagens kurs (210 NOK) gir høyere premie enn en call med strike lenger unna (220 NOK).

Investoren må derfor bestemme seg for hvor mye nedsidebeskyttelse som er nødvendig. Ønsker du å sikre deg mot fall under 190 NOK, må du betale en høyere put-premie. Hvis du er villig til å tåle et fall ned til 170 NOK før sikringen slår inn, kan du kjøpe en billigere put. Samtidig må du velge en call-strike som gir tilstrekkelig premie til å delvis eller helt dekke put-kostnaden.

Målet for mange investorer er å oppnå en netto null-premie collar, der premien fra den solgte call-en akkurat dekker kostnaden for den kjøpte put-en. Dette krever nøye strikevalg, ofte ved å justere avstanden til call-strike eller put-strike. For eksempel, hvis put med strike 180 koster 5 NOK og call med strike 220 gir 5 NOK i premie, er netto kostnad null. Men hvis put-strike settes til 190 (koster 10 NOK), må call-strike senkes til for eksempel 215 for å få 10 NOK i premie – noe som begrenser oppsiden mer.

Strikevalg påvirkes også av implisitt volatilitet og tid til forfall. Høyere volatilitet øker opsjonspremiene, noe som gir større fleksibilitet i strikevalget. Kortere tid til forfall gir lavere premier, noe som kan gjøre det vanskeligere å oppnå null-premie. Investoren må derfor ta hensyn til markedsforholdene når strikevalget gjøres.

Hvordan fungerer collar strikevalg?

Collar strikevalg fungerer ved at investoren først bestemmer seg for en ønsket beskyttelsesgrad. Dette innebærer å sette et gulv (put-strike) som aksjeverdien ikke skal falle under. Deretter velges et tak (call-strike) som begrenser oppsiden. Valget av disse to prisene bestemmer strategiens risikoprofil.

La oss ta et konkret eksempel: Du eier 1000 aksjer i et norsk selskap til kurs 200 NOK per aksje. Du ønsker å sikre deg mot et kraftig fall, men er villig til å gi avkall på noe oppside. Du kjøper en put-opsjon med strike 180 NOK som koster 8 NOK per aksje (total kostnad 8000 NOK). For å finansiere deler av denne kostnaden selger du en call-opsjon med strike 220 NOK som gir deg 6 NOK per aksje i premie (6000 NOK). Netto kostnad blir 2000 NOK.

Hvis aksjen faller til 150 NOK, kan du utøve put-en og selge aksjene til 180 NOK, noe som begrenser tapet til 20 NOK per aksje (i stedet for 50 NOK). Hvis aksjen stiger til 250 NOK, blir call-en utøvd, og du må selge aksjene til 220 NOK, slik at du går glipp av gevinsten over 220 NOK. Hvis aksjen holder seg mellom 180 og 220 NOK, utløper begge opsjonene verdiløse, og du sitter igjen med netto kostnad på 2 NOK per aksje.

Tabellen nedenfor viser hvordan ulike strikevalg påvirker strategiens resultat ved ulike sluttkurser. Vi antar en aksjekurs på 200 NOK og 1000 aksjer.

Historisk bakgrunn

Collar-strategien har røtter tilbake til tidlig opsjonshandel på Chicago Board Options Exchange (CBOE) som startet i 1973. Opprinnelig ble collar brukt av institusjonelle investorer og hedgefond for å sikre store aksjeposisjoner uten å realisere skattemessige gevinster. Strikevalget var ofte basert på tekniske analyser og forventet volatilitet.

I Norge ble opsjonshandel tilgjengelig for private investorer på 1990-tallet, og collar-strategien ble gradvis mer kjent. Spesielt etter dotcom-boblen tidlig på 2000-tallet økte interessen for risikostyring. Norske investorer begynte å bruke collar for å beskytte seg mot store fall i aksjemarkedet, samtidig som de beholdt aksjene og mottok utbytte.

I dag er collar strikevalg en standard teknikk i opsjonsstrategier, og mange meglerhus tilbyr verktøy for å beregne optimale strike-priser basert på investorens risikotoleranse. Utviklingen av elektroniske handelsplattformer har gjort det enklere for private investorer å gjennomføre collar-strategier med presise strikevalg.

Historisk sett har collar vært spesielt populær i perioder med høy markedsusikkerhet, som under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020. Da valgte mange investorer å sette put-strike tett oppunder dagens kurs for maksimal beskyttelse, selv om det kostet mer i premie.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk norsk eksempel. Du eier 500 aksjer i Telenor, som per i dag handles til 130 NOK per aksje. Du er bekymret for en mulig nedgang, men tror ikke på en kraftig oppgang de neste tre månedene. Du bestemmer deg for å sette opp en collar med tre måneders varighet.

Du kjøper en put-opsjon med strike 120 NOK. Denne put-en koster 4 NOK per aksje (total kostnad 2000 NOK). For å finansiere deler av dette selger du en call-opsjon med strike 140 NOK, som gir deg 3 NOK per aksje i premie (1500 NOK). Netto kostnad blir 500 NOK, eller 1 NOK per aksje.

Scenario 1: Telenor faller til 100 NOK. Du utøver put-en og selger aksjene til 120 NOK. Tapet per aksje blir 130 - 120 + 1 = 11 NOK (i stedet for 30 NOK uten sikring).

Scenario 2: Telenor stiger til 160 NOK. Call-en blir utøvd, og du må selge aksjene til 140 NOK. Gevinsten per aksje blir 140 - 130 - 1 = 9 NOK (i stedet for 30 NOK uten call).

Scenario 3: Telenor ender på 135 NOK. Ingen opsjoner utøves. Du sitter igjen med en kostnad på 1 NOK per aksje, men aksjene er verdt 135 NOK, så netto gevinst er 135 - 130 - 1 = 4 NOK per aksje.

Dette eksempelet viser hvordan strikevalget (120 og 140) skaper en krage som begrenser både tap og gevinst. Hadde du valgt put-strike 110 (koster 2 NOK) og call-strike 145 (gir 2 NOK), ville netto kostnad vært null, men beskyttelsen lavere og oppsiden større.

Fordeler og ulemper

Fordeler med riktig strikevalg:

• Beskyttelse mot store fall: Ved å velge en put-strike som ligger under dagens kurs, sikrer du deg mot katastrofetap.
• Inntekt fra call-premie: Salg av call genererer premie som kan redusere eller eliminere kostnaden for put-en.
• Behold aksjene: Du kan fortsatt motta utbytte og beholde eierandelen i selskapet.
• Forutsigbarhet: Strikevalget gir en klar forståelse av maksimalt tap og gevinst.

Ulemper og risikoer:

• Begrenset oppside: Call-strike setter et tak på gevinsten, så du går glipp av store oppganger.
• Kostnad hvis feil valgt: Hvis put-strike er for nær dagens kurs, kan kostnaden bli høy og spise av avkastningen.
• Kompleksitet: Strikevalg krever forståelse av opsjonsprising og markedsforhold.
• Løpende justering: Hvis aksjekursen endrer seg mye, kan det være nødvendig å rulle opsjonene for å opprettholde ønsket beskyttelse.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Collar er gratis hvis call-premien dekker put-premien» Selv om netto kostnad kan bli null, er det ikke gratis fordi du gir avkall på oppside. Den reelle kostnaden er alternativkostnaden ved å ikke kunne delta i eventuelle kursstigninger over call-strike.

Misforståelse 2: «Jo lavere put-strike, jo bedre beskyttelse» En lavere put-strike gir riktignok lavere kostnad, men den beskytter først ved et større fall. Hvis aksjen faller 15 %, men put-strike er 10 % under dagens kurs, får du ingen beskyttelse før fallet er over 10 %. Beskyttelsen er derfor ikke nødvendigvis bedre – den er bare billigere.

Misforståelse 3: «Collar er bare for bearish investorer» Collar kan brukes av både bullish og nøytrale investorer. En bullish investor kan sette call-strike høyt for å beholde mest mulig oppside, mens en nøytral investor kan velge en smal krage for å minimere kostnad.

Misforståelse 4: «Strikevalget kan gjøres én gang og glemme» Markedsforholdene endrer seg, og aksjekursen beveger seg. Det kan være nødvendig å justere strike-prisene underveis for å opprettholde ønsket risikoprofil. Dette kalles å rulle collar-en.

Oppsummering

Collar strikevalg er en kritisk beslutning i opsjonsstrategier som brukes for å styre risiko. Ved å velge riktig put-strike og call-strike kan investoren skreddersy beskyttelsesnivået og kostnaden. Det finnes ingen fasit; valget avhenger av individuelle mål, risikotoleranse og markedsutsikter.

For nybegynnere anbefales det å starte med enkle collarer med moderat kragebredde og justere etter hvert som erfaringen øker. Middels erfarne investorer kan eksperimentere med null-premie collarer eller ulike tidshorisonter.

Husk at strikevalg påvirkes av faktorer som volatilitet, tid til forfall og underliggende aksjes kurs. Bruk gjerne opsjonskalkulatorer eller rådfør deg med en finansiell rådgiver for å finne optimale strike-priser. En velvalgt collar kan være et effektivt verktøy for å sove bedre om natten, samtidig som du beholder aksjene dine.