Hva er Collar?

En collar (på norsk ofte kalt «sikringskrage») er en opsjonsstrategi som brukes for å beskytte en aksjeposisjon mot store kursfall, samtidig som den setter en grense for hvor mye du kan tjene. Strategien består av tre deler: du eier aksjene, du kjøper en salgsopsjon (put) med en lavere innløsningskurs, og du selger en kjøpsopsjon (call) med en høyere innløsningskurs. Putten gir deg rett til å selge aksjene til en forhåndsavtalt pris, mens callen forplikter deg til å selge aksjene til en annen forhåndsavtalt pris dersom kjøperen av callen utøver den.

Collar kalles også en «protective collar» eller «hedge wrapper» på engelsk. Den er spesielt populær blant investorer som har oppnådd en god gevinst på en aksje og ønsker å låse inn gevinsten uten å realisere den skattemessig. Ved å sette en nedre grense med putten og en øvre grense med callen, skapes en «krage» rundt aksjens kursbevegelser.

Strategien er ikke gratis, men kostnaden kan ofte være lav. Premien du får inn ved å selge callen, kan nemlig dekke hele eller deler av premien du betaler for putten. I beste fall blir nettopremien null, og du har en kostnadsfri sikring – men da må du godta en smalere krage.

Forstå Collar

For å forstå collar må du først kjenne til de to opsjonstypene. En put gir deg rett, men ikke plikt, til å selge aksjen til en bestemt kurs (innløsningskursen). En call gir kjøperen rett til å kjøpe aksjen til en bestemt kurs. Når du selger en call, påtar du deg plikten til å selge aksjen dersom kjøperen utøver opsjonen.

I en collar kjøper du en put med innløsningskurs under dagens aksjekurs (out-of-the-money) og selger en call med innløsningskurs over dagens kurs (også out-of-the-money). Dette skaper et intervall: aksjeverdien din er beskyttet ned til puttens innløsningskurs, men du kan maksimalt tjene opp til callens innløsningskurs. Intervallets bredde bestemmer hvor mye sikring du får og hvor mye oppside du gir avkall på.

Collar er en defensiv strategi. Den passer for investorer som er usikre på markedet på kort sikt, men som likevel ønsker å beholde aksjene. For eksempel kan en investor som eier aksjer i Equinor og frykter et prisfall på grunn av oljeprisusikkerhet, sette en collar for å sove bedre om natten. Gevinsten begrenses, men det samme gjør tapet.

Hvordan fungerer Collar?

Gjennomføringen av en collar skjer i tre trinn. Først må du allerede eie aksjene – eller kjøpe dem samtidig. Deretter kjøper du en put med en innløsningskurs som representerer det laveste kursnivået du er villig til å akseptere. Til slutt selger du en call med en innløsningskurs som setter taket på gevinsten din.

Valg av innløsningskurser og løpetid er avgjørende. Jo nærmere dagens kurs du setter putten, desto dyrere blir den, men desto bedre beskyttelse får du. Tilsvarende gir en call med innløsningskurs nær dagens kurs høyere premie, men den begrenser oppsiden mer. Løpetiden bør tilpasses din tidshorisont – vanligvis fra én til seks måneder.

Når opsjonene utløper, er det flere mulige utfall. Hvis aksjekursen er mellom puttens og callens innløsningskurs, utløper begge opsjonene verdiløse, og du sitter igjen med aksjene og den opprinnelige nettopremien (kostnaden). Hvis kursen faller under puttens innløsningskurs, kan du utøve putten og selge aksjene til den kursen, noe som begrenser tapet. Hvis kursen stiger over callens innløsningskurs, blir du tvunget til å selge aksjene til callens kurs, og du mister gevinsten utover dette nivået.

Historisk bakgrunn

Opsjonshandel har røtter tilbake til antikkens Hellas, men standardiserte opsjoner slik vi kjenner dem i dag ble først innført på Chicago Board Options Exchange (CBOE) i 1973. Collarstrategien oppsto som en naturlig videreutvikling av beskyttelsesstrategier for store aksjeposter.

På 1990-tallet ble collar populær blant institusjonelle investorer og formuende privatpersoner som ønsket å sikre gevinster uten å utløse skatt. I Norge har opsjonshandel vært tilgjengelig på Oslo Børs siden tidlig 2000-tall, men likviditeten i enkeltopsjoner har variert. De mest omsatte norske aksjene som Equinor, DNB og Telenor har likevel et fungerende opsjonsmarked.

I dag brukes collar både av profesjonelle og private investorer. Strategien har også fått fornyet oppmerksomhet i perioder med høy markedsvolatilitet, for eksempel under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020, da mange investorer søkte måter å begrense tap på samtidig som de beholdt aksjene.

Praktisk eksempel

La oss si at du eier 1 000 aksjer i Equinor, og aksjen handles til 300 kroner. Du er bekymret for et fall, men vil ikke selge aksjene på grunn av skatt. Du setter opp en collar med følgende opsjoner (alle priser per aksje):

  • Kjøp en put med innløsningskurs 280 kroner, løpetid 3 måneder, premie 10 kroner.
  • Selg en call med innløsningskurs 320 kroner, løpetid 3 måneder, premie 8 kroner.
  • Netto kostnad: 10 – 8 = 2 kroner per aksje, totalt 2 000 kroner for 1 000 aksjer.

    Tabellen under viser verdien av aksjeposisjonen og opsjonene ved ulike aksjekurser ved utløp (for enkelhets skyld ser vi bort fra tidsverdi og antar at opsjonene utøves dersom de er i pengene):

    Aksjekurs ved utløpAksjeverdiPut-verdiCall-forpliktelseNetto resultat (inkl. premie)
    250250 00030 0000250 000 + 30 000 - 2 000 = 278 000
    280280 00000280 000 - 2 000 = 278 000
    300300 00000300 000 - 2 000 = 298 000
    320320 00000320 000 - 2 000 = 318 000
    350350 0000-30 000350 000 - 30 000 - 2 000 = 318 000

    Som tabellen viser, er nettoresultatet beskyttet mot fall under 278 000 kroner (tilsvarende 278 kroner per aksje), og gevinsten er begrenset til 318 000 kroner (318 kroner per aksje). Uten collar ville tapet ved kurs 250 vært 50 000 kroner større, og gevinsten ved kurs 350 ville vært 32 000 kroner høyere.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Beskytter mot store kursfall uten å måtte selge aksjene.
  • Kostnaden er ofte lav, spesielt hvis call-premien dekker put-premien.
  • Gir forutsigbarhet: du vet på forhånd hva maksimalt tap og maksimal gevinst er.
  • Kan brukes til å låse inn gevinster skattemessig gunstig (du realiserer ikke gevinsten før opsjonene utløper eller utøves).
  • Ulemper:

  • Begrenser oppsiden; du kan ikke tjene mer enn callens innløsningskurs.
  • Krever at du forstår opsjoner og deres prising; feil valg av innløsningskurser kan gi utilstrekkelig beskyttelse eller unødvendig høy kostnad.
  • Opsjoner har begrenset levetid; du må fornye collaren hvis du ønsker langvarig sikring.
  • Likviditeten i norske opsjoner kan være lav, noe som gir større spread og høyere transaksjonskostnader.
En graf over collarstrategiens resultat sammenlignet med å bare eie aksjen ville vist en flatere kurve: ved kursfall stopper tapet ved put-strike, ved kursoppgang flater gevinsten ut ved call-strike.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at collar er en gratis strategi. Selv om nettopremien kan være null, er det ikke gratis – du gir avkall på oppside. Kostnaden er alternativkostnaden ved å ikke kunne tjene mer enn callens innløsningskurs.

En annen misforståelse er at collar sikrer deg mot alle tap. Det stemmer ikke – du er bare beskyttet ned til puttens innløsningskurs. Faller aksjen under dette nivået, kan du utøve putten, men du lider likevel et tap (forskjellen mellom kjøpskurs og put-strike, pluss nettopremie).

Noen tror også at collar er en spekulativ strategi. Tvert imot – collar er en sikringsstrategi. Den brukes for å redusere risiko, ikke for å ta posisjoner. Spekulanter vil heller kjøpe enkeltopsjoner eller bruke andre strategier som bull spread.

Endelig forveksles collar ofte med «protective put», som kun innebærer kjøp av put uten salg av call. Protective put beskytter mot fall uten å begrense oppsiden, men er dyrere fordi du ikke får noen premieinnbetaling.

Oppsummering

Collar er en effektiv måte å begrense risikoen i en aksjeposisjon på, samtidig som du beholder aksjene og unngår å realisere gevinst. Strategien passer for investorer som har en viss erfaring med opsjoner og som ønsker forutsigbarhet i en usikker markedssituasjon.

Ved å kjøpe en put og selge en call skaper du en krage rundt aksjens kursbevegelser. Kostnaden kan være lav, men du må være villig til å gi avkall på muligheten for stor oppside. Valg av innløsningskurser og løpetid er avgjørende for å få en collar som passer din risikoprofil.

Husk at collar ikke er en garanti mot tap, men en måte å sette et gulv under verdien av aksjene dine. For norske investorer med aksjer i likvide selskaper som Equinor, DNB eller Telenor, kan collar være et nyttig verktøy i verktøykassen – forutsatt at du setter deg godt inn i opsjonsmekanismene på forhånd.