Hva er Clean spark spread?

Clean spark spread er et nøkkeltall som brukes i energimarkedet for å måle den teoretiske fortjenesten ved å produsere elektrisitet fra naturgass, når man også tar hensyn til kostnadene ved CO2-utslipp. Dette skiller seg fra den vanlige spark spread, som kun ser på forskjellen mellom strømpris og gasskostnad. I markeder med karbonprising, som EU, har CO2 blitt en betydelig kostnadspost for gasskraftverk. Clean spark spread gir derfor et mer realistisk bilde av lønnsomheten.

For å forstå clean spark spread må man først kjenne til spark spread. Spark spread beregnes som strømpris minus kostnaden for gassen som trengs for å produsere én megawattime (MWh) strøm. Men gasskraftverk slipper også ut CO2, og i Europa må produsentene ha kvoter for hvert tonn CO2 de slipper ut. Kostnaden for disse kvotene må også trekkes fra for å finne den reelle marginen. Det er her clean spark spread kommer inn.

I Norge er gasskraftverk mindre utbredt, men norsk strømpris påvirkes sterkt av europeiske priser via utenlandskabler. Derfor er clean spark spread relevant også for norske investorer som følger kraftmarkedet eller investerer i energiselskaper. En endring i clean spark spread kan gi signaler om hvor lønnsomt det er å produsere strøm fra gass i Europa, og dermed påvirke strømprisene i Norge.

Forstå Clean spark spread

Clean spark spread er et verktøy for å vurdere marginene til gasskraftverk i et marked med CO2-kostnader. Det er spesielt viktig i EU, hvor EUs kvotesystem (EU ETS) setter en pris på karbon. Siden 2018 har CO2-prisen steget fra under 10 EUR per tonn til over 80 EUR per tonn i 2023–2024. Denne økningen har gjort clean spark spread til et mye mer relevant mål enn den tradisjonelle spark spread.

Sammenlignet med dark spread (for kullkraftverk) har clean spark spread ofte vært høyere fordi gasskraftverk slipper ut mindre CO2 per MWh. Men når CO2-prisen stiger, kan forskjellen minke. For eksempel har høye CO2-priser ført til at gasskraft tidvis har blitt ulønnsomt, noe som har bidratt til høyere strømpriser i Europa når fornybar energi ikke produserer nok.

Investorer bruker clean spark spread til å vurdere risikoen knyttet til CO2-prisendringer. Et kraftverk med lav effektivitet vil ha høyere utslipp per MWh, og dermed være mer sårbar for økte CO2-priser. Clean spark spread kan også brukes til å prissette kraftkontrakter og til å hedge seg mot prissvingninger. For nybegynnere er det viktig å forstå at dette er et teoretisk mål – det tar ikke hensyn til faste kostnader som vedlikehold, arbeidskraft eller kapitalkostnader.

Hvordan fungerer Clean spark spread?

Clean spark spread beregnes med følgende formel:

Clean spark spread = P_el – (P_gass × HR) – (P_CO2 × EF)

Hvor:

  • P_el = Elektrisitetspris (EUR/MWh)
  • P_gass = Gasspris (EUR/MWh, basert på brenselverdi)
  • HR = Varmeverdi (heat rate), antall MWh gass som trengs for å produsere 1 MWh strøm. For et moderne gasskraftverk er HR typisk 0,5–0,6.
  • P_CO2 = CO2-pris (EUR/tonn)
  • EF = Utslippsfaktor (tonn CO2 per MWh elektrisitet). For et gasskraftverk med HR=0,5 og utslipp på 0,2 tonn CO2 per MWh gass, blir EF = 0,5 × 0,2 = 0,1 tonn CO2 per MWh strøm. Men ofte oppgis EF direkte; for moderne anlegg er den rundt 0,35–0,4 tonn CO2/MWh.

    • La oss ta et eksempel: Anta at strømprisen er 100 EUR/MWh, gassprisen er 25 EUR/MWh, HR=0,5, CO2-pris 90 EUR/tonn og EF=0,4 tonn/MWh. Da blir:

    Spark spread (uten CO2) = 100 – (25 × 0,5) = 100 – 12,5 = 87,5 EUR/MWh Clean spark spread = 100 – (25 × 0,5) – (90 × 0,4) = 100 – 12,5 – 36 = 51,5 EUR/MWh

    Forskjellen på 36 EUR/MWh viser hvor mye CO2-kostnaden reduserer marginen. I NOK (kurs 11,5) tilsvarer det 414 NOK/MWh.

    Tabellen under viser hvordan clean spark spread endrer seg med ulike CO2-priser (forutsetter samme strøm- og gasspris):

    CO2-pris (EUR/tonn)Spark spread (EUR/MWh)Clean spark spread (EUR/MWh)
    087,587,5
    5087,567,5
    9087,551,5
    12087,539,5
    Figuren (beskrivelse): En linjegraf som viser at clean spark spread faller lineært med økende CO2-pris, mens spark spread forblir konstant. Dette illustrerer hvorfor CO2-prisen er en kritisk faktor for lønnsomheten i gasskraft.

    Historisk bakgrunn

    Spark spread har vært brukt i energimarkedet siden slutten av 1900-tallet som et enkelt mål på lønnsomhet for gasskraft. Etter at EU ETS ble innført i 2005, ble CO2 en reell kostnad for kraftprodusenter i Europa. I begynnelsen var CO2-prisen lav, ofte under 10 EUR/tonn, og spark spread ga et greit bilde. Men etter reforms i fase 3 (2013–2020) og spesielt etter 2018, da CO2-prisen begynte å stige kraftig, ble det tydelig at spark spread uten CO2 var misvisende.

    Clean spark spread som begrep ble derfor mer utbredt i analyser og rapporter fra energiselskaper og finansinstitusjoner. I dag brukes det av tradere, investorer og kraftprodusenter for å vurdere marginene i real tid. Utviklingen i clean spark spread har også påvirket beslutninger om å bygge nye gasskraftverk eller stenge gamle. For eksempel førte høye CO2-priser i 2021–2022 til at flere gasskraftverk i Europa ble mindre lønnsomme, noe som bidro til høyere strømpriser.

    For norske investorer er det viktig å kjenne til denne historien fordi europeisk energipolitikk og CO2-priser direkte påvirker norsk kraftmarked. Når clean spark spread er lav, kan det bety at gasskraftverk i Europa produserer mindre, noe som øker etterspørselen etter norsk vannkraft og dermed norske strømpriser.

    Praktisk eksempel

    La oss anta at et moderne gasskraftverk i Tyskland har følgende data:

  • Effektivitet: 55 % (HR ≈ 0,55)
  • Utslippsfaktor: 0,35 tonn CO2/MWh strøm

    • Gjeldende markedspriser (hypotetiske, men realistiske for 2024):

  • Strømpris: 95 EUR/MWh
  • Gasspris: 30 EUR/MWh (inkludert transport)
  • CO2-pris: 85 EUR/tonn

    • Beregning: Spark spread = 95 – (30 × 0,55) = 95 – 16,5 = 78,5 EUR/MWh Clean spark spread = 78,5 – (85 × 0,35) = 78,5 – 29,75 = 48,75 EUR/MWh

    I norske kroner (kurs 11,5) blir clean spark spread 560,6 NOK/MWh. Dette er den teoretiske marginen før faste kostnader. Hvis kraftverket har faste kostnader på 20 EUR/MWh, blir nettoresultatet 28,75 EUR/MWh.

    Sammenligning med spark spread uten CO2 viser at CO2-kostnaden utgjør 29,75 EUR/MWh, eller 38 % av spark spread. Dette illustrerer hvor dominerende CO2-prisen har blitt.

    Tabell med ulike scenarier (samme strømpris og gasspris, men varierende CO2-pris):

    CO2-pris (EUR/tonn)Clean spark spread (EUR/MWh)Margin etter faste kostnader (EUR/MWh)
    078,558,5
    4064,544,5
    8548,7528,75
    12036,516,5
    Figuren (beskrivelse): Et søylediagram som sammenligner spark spread og clean spark spread ved ulike CO2-priser. Søylene viser hvordan clean spark spread krymper når CO2-prisen stiger, mens spark spread forblir uendret.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Clean spark spread gir et mer realistisk bilde av lønnsomheten i markeder med karbonprising, som EU. Det hjelper investorer og kraftprodusenter å forstå den sanne marginen.
  • Det gjør det mulig å sammenligne lønnsomheten på tvers av teknologier (gass vs. kull vs. fornybar) ved å inkludere miljøkostnader.
  • Verktøyet er nyttig for risikostyring: Endringer i CO2-pris kan hedge, og clean spark spread kan brukes i prising av kraftkontrakter.
  • For investorer i energiselskaper gir det innsikt i hvordan selskapets resultater påvirkes av CO2-prisbevegelser.

    • Ulemper:

  • Clean spark spread er et teoretisk mål. Det inkluderer ikke faste kostnader som vedlikehold, personell, avskrivninger eller kapitalkostnader. En positiv spread betyr ikke automatisk at kraftverket går med overskudd.
  • Det forutsetter en gitt effektivitet og utslippsfaktor, som kan variere mellom kraftverk og over tid.
  • Prisene på strøm, gass og CO2 er volatile, noe som gjør clean spark spread til et ustabilt mål som kan svinge mye fra dag til dag.
  • For nybegynnere kan begrepet virke komplisert, og det krever forståelse av energimarkedet for å tolkes riktig.

Vanlige misforståelser

1. Clean spark spread er det samme som spark spread. Nei. Spark spread ser kun på gasskostnad, mens clean spark spread også trekker fra CO2-kostnad. Forskjellen kan være stor, spesielt når CO2-prisen er høy.

2. Det brukes kun i USA. Tvert imot er clean spark spread mest relevant i Europa på grunn av EU ETS. I USA er det ingen føderal CO2-pris, så vanlig spark spread er mer vanlig der.

3. En positiv clean spark spread garanterer profitt. Ikke nødvendigvis. Faste kostnader som drift, vedlikehold og kapitalkostnader er ikke inkludert. Kraftverket må også ta hensyn til startkostnader og slitasje.

4. Spreaden er konstant over tid. Den endrer seg hele tiden med markedspriser. Strøm-, gass- og CO2-priser svinger, ofte uavhengig av hverandre. Derfor må clean spark spread beregnes kontinuerlig.

5. Det gjelder bare for gasskraft. Det finnes tilsvarende begreper for kull (clean dark spread) og for andre brensler. Prinsippet er det samme: justere for CO2-kostnader.

Oppsummering

Clean spark spread er et viktig verktøy for å vurdere lønnsomheten av gasskraftproduksjon i markeder med CO2-priser. Det gir et mer nyansert bilde enn den tradisjonelle spark spread, spesielt i Europa hvor CO2-kostnaden utgjør en betydelig del av totale variable kostnader. For norske investorer er begrepet relevant fordi europeiske energipriser påvirker norsk strømpris via utenlandskabler.

For å bruke clean spark spread i praksis må man forstå formelen og de underliggende variablene. Det er et teoretisk mål som bør suppleres med analyser av faste kostnader, kraftverkets effektivitet og markedsforhold. Likevel gir det en rask indikasjon på om gasskraft er konkurransedyktig sammenlignet med andre energikilder.

Som investor kan du følge clean spark spread for å få innsikt i energimarkedet, men husk at det ikke er en fasit på faktisk fortjeneste. Bruk det sammen med andre nøkkeltall for å ta velinformerte beslutninger.