Hva er CET1 ratio transitional? Forklaring for investorer

Hva er CET1 ratio transitional?

CET1 ratio transitional står for Common Equity Tier 1 ratio transitional, og er et mål på bankens kjernekapital i forhold til risikovektede eiendeler (RWA), beregnet med midlertidige overgangsregler. Disse reglene ble innført som en del av Basel III-regelverket, slik at banker gradvis kunne tilpasse seg de strengere kapitalkravene uten å måtte gjøre brå endringer i balansen. For en investor som analyserer en bank, gir transitional-ratioen et bilde av kapitalsituasjonen slik den var under tidligere regler, kombinert med noen av de nye kravene.

Overgangsreglene tillater at enkelte kapitalposter som gradvis fases ut, fortsatt kan regnes med i kjernekapitalen i en periode. For eksempel kan minoritetsinteresser og visse utsatte skattefordeler telle med i transitional-beregningen, men ikke i fully-loaded. Dette gjør at transitional-ratioen ofte er høyere enn fully-loaded-ratioen, spesielt i årene rett etter at Basel III ble implementert.

Det er viktig å skille mellom transitional og fully-loaded fordi transitional-ratioen gir et mer optimistisk bilde av bankens kapitaldekning. Myndigheter og sentralbanker bruker transitional-tallene i tilsynsøyemed, mens investorer og analytikere ofte fokuserer på fully-loaded for å vurdere bankens langsiktige soliditet. I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank publisert egne retningslinjer for overgangsreglene, og norske banker rapporterer begge tallene i sine kvartalsrapporter.

Forstå CET1 ratio transitional

For å forstå CET1 ratio transitional må man først ha et grep om hva CET1-kapital er. CET1 står for Common Equity Tier 1, og er den høyeste kvaliteten av bankkapital – i hovedsak aksjekapital, opptjent egenkapital og fond. Denne kapitalen er bankens første forsvarslinje mot tap. CET1 ratio er denne kapitalen delt på risikovektede eiendeler (RWA), som er bankens eiendeler justert for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Transitional-versjonen av denne ratioen inkluderer midlertidige justeringer som myker opp overgangen fra Basel II til Basel III. For eksempel har banker fått lov til å fase ut visse fradragsposter over flere år, slik at kapitaldekningen ikke faller brått. I praksis betyr dette at en bank i 2023 kan ha en transitional CET1 ratio på 12,9 % mens fully-loaded ratioen er 11,85 %, slik vi så i INGs stresstest fra EBA.

Forskjellen mellom de to tallene er et mål på hvor mye banken må styrke kapitalen for å oppfylle de endelige kravene. Jo større gap, desto mer kapital må banken skaffe – enten gjennom tilbakeholdt overskudd, aksjeemisjoner eller reduksjon av RWA. For investorer kan et stort gap signalisere usikkerhet om fremtidig utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.

Hvordan fungerer CET1 ratio transitional?

CET1 ratio transitional fungerer ved at bankene bruker en overgangsformel for å beregne kjernekapitalen. Formelen er den samme som for fully-loaded, men med midlertidige unntak og faser. For eksempel kan banker under transitional-regimet trekke fra goodwill og immaterielle eiendeler over en lengre periode, eller de kan inkludere visse typer hybridkapital som gradvis fases ut.

I praksis rapporterer bankene to sett med tall: ett med overgangsregler (transitional) og ett med de endelige reglene (fully-loaded). Regulatorer som Finanstilsynet i Norge setter minstekrav til CET1 ratio, og disse kravene er basert på fully-loaded. Men i tilsynsdialogen kan transitional-tallene gi et mer nyansert bilde av bankens tilpasning.

For å illustrere: En norsk sparebank med mye utsatt skattefordel kan ha en transitional CET1 ratio på 16 % og en fully-loaded på 15 %. Forskjellen på 1 prosentpoeng skyldes at utsatt skattefordel gradvis fases ut av kjernekapitalen. Banken må da over tid øke den reelle kjernekapitalen eller redusere RWA for å opprettholde fully-loaded ratioen. Dette kan påvirke bankens utlånspolitikk og utbytte.

Historisk bakgrunn

CET1 ratio transitional har sin opprinnelse i Basel III-regelverket, som ble utviklet av Baselkomiteen for banktilsyn i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Krisen avdekket at mange banker hadde for tynn kapitaldekning, og Basel III introduserte strengere krav til både kvantitet og kvalitet på kapitalen. Overgangsreglene ble innført for å gi bankene tid til å tilpasse seg uten å skape kredittklemme.

I Europa ble Basel III implementert gjennom CRD IV/CRR (Capital Requirements Directive and Regulation) fra 2014, med full innfasing planlagt til 2019. Senere ble fristen utsatt flere ganger, blant annet på grunn av COVID-19-pandemien. I Norge ble reglene innført gjennom norsk lov og forskrifter, og norske banker har måttet rapportere både transitional og fully-loaded siden 2014.

Overgangsperioden har vært lang – over ti år – og mange banker har allerede nådd fully-loaded-kravene. Likevel finnes det fortsatt banker, spesielt mindre sparebanker, som har betydelige gap mellom transitional og fully-loaded. Dette skyldes ofte at de har store beholdninger av utsatte skattefordeler eller andre posteringer som fases ut sent.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med en hypotetisk norsk bank, «Norsk Bank ASA». I kvartalsrapporten for 2. kvartal 2024 rapporterer banken følgende:

Hvis banken har et regulatorisk minstekrav på 14,5 % fully-loaded, er den godt over kravet. Men dersom gapet var større, for eksempel 2 prosentpoeng, ville markedet forvente at banken enten reduserer utbyttet eller gjennomfører en emisjon for å styrke kapitalen. I praksis følger aksjeanalytikere nøye med på utviklingen i begge ratioene for å vurdere bankens handlefrihet.

Fordeler og ulemper

Fordelene med CET1 ratio transitional er at den gir et mer smidig bilde av bankens kapitaldekning i en overgangsperiode. Den hindrer at banker må foreta brå justeringer som kan skade utlånsaktiviteten og økonomien. For regulatorer gir transitional-tallene et verktøy for å overvåke tilpasningen uten å skape panikk.

Ulempene er at transitional-ratioen kan være misvisende for investorer. En bank kan se solid ut på transitional-basis, men i realiteten ha et kapitalunderskudd når alle overgangsreglene er faset inn. Dette kan føre til overraskende nedskrivninger eller utbyttereduksjoner når den fulle effekten slår inn. I tillegg kan sammenligning mellom banker bli vanskelig fordi overgangsreglene varierer mellom land og over tid.

For den norske investoren er det derfor viktig å alltid se på begge tallene. En bank som konsekvent har et stort gap, bør granskes nærmere. Samtidig er transitional-tallene relevante fordi de viser hvor mye kapital banken faktisk har tilgjengelig i dag, før de endelige fradragene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at CET1 ratio transitional er den «virkelige» ratioen og at fully-loaded er en teoretisk øvelse. I virkeligheten er fully-loaded det endelige målet, mens transitional er et midlertidig steg. En annen misforståelse er at et stort gap automatisk betyr at banken er i faresonen. Gapet kan skyldes forhold som er under kontroll, for eksempel utsatte skattefordeler som forventes å bli realisert.

Noen investorer tror også at transitional-ratioen er irrelevant når overgangsperioden nærmer seg slutten. Men selv i dag, flere år etter planlagt innfasing, har mange banker fortsatt transitional-effekter. Dette skyldes at enkelte poster har fått forlenget overgangstid, for eksempel knyttet til forsikringsdatterselskaper eller pensjonsforpliktelser.

Til slutt er det en misforståelse at CET1 ratio transitional er et norsk særtrekk. Det er en internasjonal standard under Basel III, men norske banker har ofte høyere kapitaldekning enn europeiske banker, slik at gapet kan være mindre dramatisk. Likevel er det viktig å forstå mekanismen for å kunne tolke bankenes kvartalsrapporter korrekt.

Oppsummering

CET1 ratio transitional er en viktig indikator for å forstå bankenes kapitaldekning i en overgangsfase. Den gir et bilde av hvor mye kjernekapital banken har i dag under midlertidige regler, mens fully-loaded viser hvor den vil lande når alle overgangsbestemmelser er faset inn. For investorer er det avgjørende å følge begge tallene over tid for å vurdere bankens soliditet og fremtidige kapitalbehov.

I Norge har banker som DNB, Sparebank 1 Gruppen og andre rapportert disse tallene i årevis, og forskjellen mellom transitional og fully-loaded har gradvis blitt mindre. Dette indikerer at bankene nærmer seg full etterlevelse av Basel III. Likevel kan det oppstå nye overgangsregler i fremtiden, for eksempel knyttet til klimarisiko eller digitale eiendeler.

Som investor bør du alltid lese fotnotene i bankenes kvartalsrapporter for å forstå hva som driver forskjellen. En bank med stabilt lite gap signaliserer forutsigbarhet, mens en bank med økende gap kan være på vei mot en kapitalutfordring. CET1 ratio transitional er dermed et nyttig verktøy i verktøykassen for aksjeanalyse i banksektoren.