CET1 ratio fully loaded – hva det er og hvorfor det betyr noe for investorer

Hva er CET1 ratio fully loaded?

CET1 ratio fully loaded er en av de viktigste nøkkeltallene for å vurdere en banks soliditet. Forkortelsen CET1 står for Common Equity Tier 1, som er den høyeste kvaliteten av bankens kjernekapital. Den består i hovedsak av aksjekapital, opptjent egenkapital og fond som ikke kan trekkes tilbake. Når vi legger til «fully loaded», betyr det at alle fremtidige regulatoriske krav i Basel III-regelverket allerede er innregnet – som om overgangsperioden er over.

I praksis betyr dette at banken beregner kapitaldekningen sin som om alle skjerpede regler for fradrag, risikovekter og kapitalbuffere allerede gjelder. Dette gir et mer konservativt bilde av bankens finansielle styrke enn den gjeldende CET1-ratioen, som kan dra nytte av overgangsregler.

For investorer er dette tallet spesielt nyttig fordi det viser hvor godt rustet banken er til å møte fremtidige regulatoriske krav. En bank med høy fully loaded CET1 ratio har større sannsynlighet for å unngå kapitalinnhenting eller utbyttebegrensninger når reglene fases inn fullt ut.

Forstå CET1 ratio fully loaded

For å forstå CET1 ratio fully loaded må man først kjenne til forskjellen mellom gjeldende CET1 ratio og den fully loaded versjonen. Gjeldende CET1 ratio beregnes etter dagens regler, som ofte inkluderer overgangsregler (såkalte «phase-in»-bestemmelser). Disse kan la bankene gradvis tilpasse seg nye krav over flere år. Fully loaded ratioen ser bort fra disse overgangsreglene og forutsetter at alle regler er i kraft umiddelbart.

For eksempel kan en bank ha en gjeldende CET1 ratio på 15 %, mens fully loaded ratioen er 13 %. Forskjellen skyldes at banken fortsatt har lov til å regne med visse kapitalposter som etter hvert vil bli fradratt eller få høyere risikovekter. Jo mindre forskjellen er, desto mer forberedt er banken på det endelige regelverket.

For investorer er fully loaded ratioen et nyttig verktøy for å sammenligne banker på tvers av land og over tid, fordi den eliminerer effekten av ulike overgangsordninger. Den gir et mer standardisert mål på kapitalstyrke. Spesielt i perioder med regulatoriske endringer kan denne ratioen være avgjørende for å vurdere risikoen for utbyttebegrensninger eller emisjoner.

Hvordan fungerer CET1 ratio fully loaded?

Beregningen av CET1 ratio fully loaded følger samme grunnleggende formel som vanlig CET1 ratio:

CET1 ratio = CET1 kapital / Risikovektede eiendeler (RWA)

Forskjellen ligger i hva som inngår i CET1 kapital og hvordan RWA beregnes. Under fully loaded forutsettes det at:

• Alle fradragsposter (for eksempel utsatt skattefordel, goodwill, og investeringer i andre finansinstitusjoner) er trukket fra i sin helhet, uten overgangslettelser.
• Risikovektene på eiendeler er de endelige Basel III-vektene, som ofte er høyere for enkelte typer lån og verdipapirer.
• Kapitalbuffere (som systemrisikobuffer, motsyklisk buffer og bevaringsbuffer) er fullt innregnet.

Resultatet er et mer konservativt tall. For eksempel kan en bank med mye goodwill eller store utsatte skattefordeler oppleve at fully loaded CET1 kapitalen blir betydelig lavere enn den gjeldende.

Tabellen under viser et fiktivt eksempel på hvordan forskjellen kan slå ut:

Post	Gjeldende CET1	Fully loaded CET1
Egenkapital	100 mrd NOK	100 mrd NOK
Goodwill	-5 mrd NOK	-10 mrd NOK
Utsatt skattefordel	-2 mrd NOK	-5 mrd NOK
Andre fradrag	-1 mrd NOK	-3 mrd NOK
Netto CET1 kapital	92 mrd NOK	82 mrd NOK
Risikovektede eiendeler (RWA)	600 mrd NOK	650 mrd NOK
CET1 ratio	15,3 %	12,6 %

Her ser vi at fully loaded ratioen er 2,7 prosentpoeng lavere, noe som kan ha stor betydning for regulatoriske krav og investorenes risikovurdering.

Historisk bakgrunn

Begrepet CET1 ratio fully loaded ble aktuelt i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Krisen avdekket at mange banker hadde for lav kapitaldekning og for høy risiko. Som svar utarbeidet Baselkomiteen for banktilsyn et nytt regelverk – Basel III – som ble gradvis innført fra 2013 og frem til 2028 i noen jurisdiksjoner.

Basel III skjerpet kravene til både kvantitet og kvalitet på kapitalen. Blant annet ble definisjonen av kjernekapital (CET1) innsnevret, og det ble innført nye fradrag og buffere. For å gi bankene tid til å tilpasse seg, ble det innført overgangsregler (phase-in). Dette førte til at banker rapporterte to sett med CET1-tall: ett basert på gjeldende regler og ett basert på fullt innfaset regelverk (fully loaded).

I Norge har Finanstilsynet fulgt Basel III tett, og norske banker som DNB, Nordea og Sparebank 1-gruppen rapporterer begge ratioene i sine kvartalsrapporter. For eksempel hadde DNB en gjeldende CET1 ratio på 18,2 % ved utgangen av 2023, mens fully loaded ratioen var 17,5 %. Forskjellen skyldtes hovedsakelig overgangsregler for fradrag av utsatte skattefordeler.

Basel III er fortsatt under implementering, og de siste delene (Basel IV, også kalt Basel 3.1) vil bli faset inn i Norge fra 2025. Dette gjør at fully loaded ratioen forblir et viktig fremtidsrettet mål.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med to norske banker for å illustrere hvordan CET1 ratio fully loaded kan variere. Tallene er forenklet og basert på offentlig tilgjengelig informasjon.

Bank	Gjeldende CET1 ratio	Fully loaded CET1 ratio	Forskjell
DNB (2023)	18,2 %	17,5 %	0,7 pp
Sparebanken Sør (2023)	16,8 %	15,9 %	0,9 pp

Forskjellen på 0,7–0,9 prosentpoeng kan virke liten, men for en bank med flere hundre milliarder i eiendeler utgjør det flere milliarder kroner i kapital. En investor som sammenligner disse to bankene, vil se at DNB har en høyere fully loaded ratio, noe som indikerer en sterkere kapitalposisjon under fremtidige regler.

Hvis en bank har en fully loaded CET1 ratio som er nær det regulatoriske minimumet (for systemviktige banker ofte rundt 12–13 %), kan det være et faresignal. Banken kan da bli tvunget til å holde tilbake utbytte eller gjennomføre en emisjon for å styrke kapitalen når overgangsreglene utløper.

For investorer som eier aksjer i banker, er det derfor lurt å følge med på utviklingen i fully loaded ratioen over tid. En synkende trend kan indikere at banken får problemer med å oppfylle fremtidige krav.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer realistisk bilde av bankens kapitalstyrke i et fremtidig regulatorisk miljø.
• Gjør det lettere å sammenligne banker på tvers av land og over tid, fordi overgangsregler elimineres.
• Hjelper investorer med å identifisere banker som kan bli tvunget til å hente kapital eller kutte utbytte.
• Er et viktig verktøy for regulatorer og sentralbanker i stresstester.

Ulemper:

• Kan være forvirrende for nybegynnere som ikke forstår forskjellen mellom gjeldende og fully loaded.
• Gir et mer pessimistisk bilde enn nødvendig dersom banken har god tid til å tilpasse seg.
• Avhenger av forutsetninger om fremtidige regler som kan endres (f.eks. utsettelser eller modifikasjoner).
• Ikke alle banker oppgir fully loaded ratioen like tydelig, noe som gjør sammenligning vanskelig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Fully loaded CET1 ratio er det samme som gjeldende CET1 ratio.» Sannheten er at fully loaded ratioen nesten alltid er lavere, fordi den inkluderer strengere fradrag og høyere risikovekter. Unntak kan oppstå hvis banken allerede har tilpasset seg fullt ut, men det er sjeldent.

Misforståelse 2: «En høy fully loaded CET1 ratio betyr at banken er helt trygg.» Selv om en høy ratio indikerer god soliditet, er det ikke en garanti mot tap. Banker kan fortsatt lide under dårlig utlånspraksis eller makroøkonomiske sjokk. Ratioen må sees i sammenheng med andre faktorer som lønnsomhet, utlånsvekst og risikoprofil.

Misforståelse 3: «Fully loaded ratioen er irrelevant fordi reglene kan endres.» Selv om regelverk kan justeres, er fully loaded ratioen et nyttig mål på hvor godt banken er forberedt på gjeldende regulatoriske trender. Historisk har trenden vært strengere krav, så det er sannsynlig at dagens fully loaded nivåer vil bli minimumskrav i fremtiden.

Misforståelse 4: «Bare store banker trenger å rapportere fully loaded CET1.» I Norge er alle banker underlagt Basel III, og de fleste rapporterer både gjeldende og fully loaded CET1 ratio i sine års- og kvartalsrapporter. Små sparebanker kan ha mindre forskjeller, men det er likevel relevant å sjekke.

Oppsummering

CET1 ratio fully loaded er et fremtidsrettet mål på en banks kjernekapitaldekning som forutsetter at alle Basel III-regler allerede er i kraft. Den gir investorer et mer konservativt og sammenlignbart bilde av bankens soliditet enn den gjeldende CET1-ratioen.

Forskjellen mellom gjeldende og fully loaded ratio avslører hvor avhengig banken er av overgangsregler. En liten forskjell indikerer at banken er godt forberedt, mens en stor forskjell kan være et risikosignal.

For norske investorer er det viktig å følge med på begge tallene, spesielt i en tid med gradvis innfasing av Basel 3.1. Ved å inkludere fully loaded CET1 ratio i analysen, kan man ta mer informerte beslutninger om investeringer i bankaksjer.

Husk at dette nøkkeltallet ikke bør brukes isolert, men sammen med andre finansielle indikatorer som resultat, utlånsvekst og tap på utlån.