Hva er catch-up i aksjemarkedet? En enkel forklaring

Hva er Catch-up?

I aksjemarkedet snakker vi om catch-up når en aksje, en sektor eller til og med en hel indeks som har ligget bak resten av markedet i en periode, plutselig begynner å stige raskere enn de andre. Målet er å 'ta igjen' det tapte. Tenk på et hesteløp der en hest har ligget et stykke bak, men så setter inn en ekstra spurt og nærmer seg teten. Det er akkurat det catch-up handler om i finansverdenen.

Fenomenet oppstår ofte i perioder med sterk markedsoptimisme. Mens noen aksjer eller sektorer drar nytte av trenden med en gang, kan andre bli hengende etter på grunn av midlertidige problemer, lav oppmerksomhet eller negative nyheter som senere viser seg å være overdrevet. Når hindringen fjernes, strømmer investorer inn og presser kursen opp.

Catch-up er ikke det samme som en vanlig oppgang. Det er et relativt begrep: det handler om å innhente et forsprang, ikke nødvendigvis om å stige i absolutte tall. Hvis markedet stiger 10 prosent, men en aksje stiger 20 prosent fordi den falt 5 prosent tidligere, er det et klassisk catch-up-mønster.

Forstå Catch-up

For å forstå catch-up må du først forstå at aksjemarkedet ikke beveger seg i takt. Ulike sektorer og selskaper påvirkes av forskjellige faktorer. Når oljeprisen stiger, drar oljeaksjer nytte av det, mens flyselskaper kan lide. Når renten faller, kan vekstaksjer stige, mens bankaksjer kan falle. Slike skjevheter skaper grobunn for catch-up.

Catch-up kan også skje på indeksnivå. For eksempel kan Oslo Børs henge etter andre børser i Europa en periode, for så å ta igjen når norske investorer får mer tro på hjemmemarkedet. I slike tilfeller snakker vi om at den norske børsen 'catch-er opp' med utenlandske børser.

En viktig drivkraft for catch-up er rotasjon. Store investorer som pensjonsfond og hedgefond flytter ofte penger fra sektorer som har steget mye, til sektorer som har hengt etter, i håp om at de skal ta igjen. Denne rotasjonen kan i seg selv utløse en catch-up-bevegelse.

Hvordan fungerer Catch-up?

Mekanismen bak catch-up kan brytes ned i noen få steg. Først må det være en periode med underprestasjon. Det kan skyldes selskapsspesifikke problemer, for eksempel en skandale, svake kvartalstall eller en nedjustering. Det kan også skyldes sektormessige eller makroøkonomiske forhold, som at en hel bransje faller i unåde hos investorene.

Deretter kommer en trigger. Det kan være en positiv nyhet: et bedre resultat enn ventet, en ny kontrakt, en endring i ledelsen, eller et gunstig skifte i rammebetingelser. Triggers kan også være eksterne, som at en sentralbank kutter renten eller at råvarepriser endrer seg til fordel for selskapet.

Når triggeren er på plass, begynner investorer å kjøpe seg inn. Ofte starter det med profesjonelle aktører som har gjort grundige analyser og ser at aksjen er undervurdert. Deretter følger private investorer og spekulanter som vil være med på oppturen. Jo flere som kjøper, jo mer stiger kursen, og jo mer oppmerksomhet får aksjen. Det kan bli en selvoppfyllende profeti.

Til slutt avtar catch-up-effekten når aksjen har nådd et nivå som gjenspeiler de nye forholdene. Hvis den fortsetter å stige etter det, er det ikke lenger catch-up, men en ny trend basert på forventninger om fortsatt vekst.

Historisk bakgrunn

Begrepet catch-up har vært brukt i finanslitteraturen i flere tiår, men det ble særlig populært etter finanskrisen i 2008. Da mange aksjer falt kraftig, var det store forskjeller på hvor raskt ulike sektorer kom seg. Banker og eiendom lå lenge nede, mens teknologiaksjer steg raskt. I årene etter 2010 så man flere runder med catch-up, spesielt i sykliske sektorer som industri og materialer.

I Norge har vi sett tydelige catch-up-bevegelser i oljesektoren. Da oljeprisen kollapset i 2014, falt norske oljeaksjer mye mer enn resten av markedet. Da prisen begynte å komme tilbake i 2016–2017, steg disse aksjene langt raskere enn Oslo Børs for øvrig – et klassisk catch-up.

Et annet eksempel er utviklingen på Oslo Børs i 2020. Under koronapandemien falt børsen kraftig, men noen sektorer som helse og teknologi kom raskt tilbake. Andre sektorer, som reiseliv og energi, lå lenger nede. Da vaksinene kom og optimismen spredte seg, opplevde disse sektorene en kraftig catch-up i løpet av våren og sommeren 2021.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk norsk eksempel. Tenk deg at du følger to selskaper på Oslo Børs: Norsk Hydro (aluminium) og Telenor (telekom). I løpet av 2023 stiger Oslo Børs med 12 prosent. Telenor stiger 15 prosent, mens Norsk Hydro bare stiger 3 prosent på grunn av lave aluminiumspriser og svak etterspørsel fra Kina.

I januar 2024 kommer nyheten om at Kina kutter produksjonen av aluminium, noe som sender prisene opp. Samtidig melder Hydro om bedre resultater enn ventet. Investorer som har sett at Hydro har hengt etter, begynner å kjøpe. I løpet av de neste tre månedene stiger Hydro-aksjen med 25 prosent, samtidig som Telenor stiger 5 prosent. Hydro har dermed 'catch-et opp' og ligger nå omtrent på samme relative nivå som før underprestasjonen.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Mulighet for høy avkastning på kort tid. Hvis du klarer å identifisere en aksje som er klar for catch-up, kan du tjene godt.
• Catch-up gir ofte en ekstra trygghet fordi aksjen allerede har falt eller ligget stille, slik at nedsiden kan være begrenset sammenlignet med en aksje som allerede har steget mye.
• Fenomenet er relativt forutsigbart i perioder med markedsrotasjon. Mange profesjonelle investorer baserer strategiene sine på catch-up.

Ulemper:

• Det er vanskelig å time. Du kan kjøpe for tidlig og se aksjen falle videre før den snur, eller du kan komme for sent og miste mye av oppgangen.
• Catch-up kan være drevet av spekulasjon og kortsiktig hype, ikke av fundamentale forbedringer. Da kan aksjen falle like raskt tilbake.
• Du må være villig til å følge med på nyheter og markedsbevegelser tett. Det er ikke en 'kjøp og glem'-strategi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at catch-up alltid betyr at en aksje er billig. Det stemmer ikke alltid. En aksje kan ha ligget stille mens markedet steg, men likevel ha en høy prising i forhold til inntjening. Catch-up handler om relativ utvikling, ikke om absolutt verdsettelse.

En annen misforståelse er at catch-up er det samme som 'mean reversion' (gjennomsnittlig tilbakevending). Mean reversion er en statistisk teori om at priser har en tendens til å vende tilbake til et gjennomsnitt over tid. Catch-up er mer spesifikt: det er en bevegelse som skjer på grunn av en trigger, ikke bare en tilfeldig svingning.

Mange tror også at catch-up alltid er en god investeringsmulighet. Det er ikke tilfelle. Noen aksjer ligger etter av gode grunner – for eksempel fordi forretningsmodellen er truet. Hvis du kjøper en slik aksje i håp om catch-up, kan du tape penger. Derfor er det viktig å forstå hvorfor aksjen har underprestert før du handler.

Oppsummering

Catch-up er et fascinerende og praktisk markedsfenomen som kan gi gode muligheter for den som forstår mekanismene. Det oppstår når en aksje, sektor eller indeks som har hengt etter, plutselig stiger for å ta igjen resten. Drivkreftene er ofte en positiv trigger kombinert med investorenes rotasjon.

For nybegynnere og middels erfarne investorer er det viktig å ikke jage catch-up blindt. Gjør alltid din egen analyse: Hvorfor har aksjen ligget etter? Er triggeren sterk nok? Er det snakk om en midlertidig eller varig endring? Bruk verktøy som P/E-tall, vekstprognoser og nyhetsanalyse.

Husk at catch-up ofte gir rask avkastning, men også medfører risiko. En god strategi kan være å kombinere catch-up med langsiktig investering: kjøp en aksje som har underprestert, men som du tror på fundamentalt, og hold den over tid. Da får du både catch-up-effekten og den langsiktige veksten.