Catastrophe insurance combined ratio – forklart for investorer

Hva er catastrophe insurance combined ratio?

Catastrophe insurance combined ratio er et spesialisert nøkkeltall som brukes til å vurdere lønnsomheten til forsikringsselskaper som tegner poliser for store, sjeldne hendelser – såkalte katastrofer. Eksempler på slike hendelser er orkaner, jordskjelv, skogbranner og ekstremvær. Begrepet kombinerer to sentrale elementer: 'catastrophe insurance' (katastrofeforsikring) og 'combined ratio' (kombinert nøkkeltall).

Combined ratio i seg selv er et standardmål i forsikringsbransjen. Det viser forholdet mellom totale kostnader (skader, erstatninger, driftskostnader) og inntjente premier. Når vi legger til 'catastrophe', fokuserer vi på den delen av virksomheten som er mest utsatt for store svingninger. For investorer er dette tallet avgjørende for å forstå hvor godt et forsikringsselskap tåler uventede sjokk.

I Norge har vi flere forsikringsselskaper som tilbyr katastrofeforsikring, for eksempel Gjensidige og If. Disse selskapene må prise polisene sine slik at de både er konkurransedyktige og samtidig gir nok penger til å dekke potensielle enorme skader. Catastrophe insurance combined ratio gir et direkte innblikk i om prisingen er riktig.

Forstå catastrophe insurance combined ratio

For å forstå dette nøkkeltallet må vi først se på hva combined ratio egentlig måler. Det er summen av to underkomponenter: loss ratio (skadeprosent) og expense ratio (kostnadsprosent). Loss ratio er forholdet mellom utbetalte skader og inntjente premier. Expense ratio er forholdet mellom driftskostnader (lønn, administrasjon, provisjoner) og inntjente premier.

Når vi snakker om catastrophe insurance, blir loss ratio spesielt interessant. En enkelt stor katastrofe kan føre til at loss ratio hopper fra 60 prosent til over 200 prosent. Det betyr at selskapet må betale ut dobbelt så mye i skader som det har fått inn i premier for den perioden. Combined ratio vil da også bli tilsvarende høy.

Det er viktig å merke seg at combined ratio ikke inkluderer inntekter fra investeringer. Forsikringsselskaper tjener ofte penger på å plassere premiene i aksjer og obligasjoner før skadene må betales. Derfor kan et selskap ha en combined ratio over 100 prosent og likevel være lønnsomt totalt sett. Men for katastrofeforsikring er investeringsinntektene ofte mindre enn for andre forsikringstyper, fordi premiene er lavere i forhold til risikoen.

Hvordan fungerer catastrophe insurance combined ratio?

Beregningen er den samme som for vanlig combined ratio, men dataene begrenses til katastrofepoliser. Formelen er:

Combined ratio = (incurred losses + loss adjustment expenses + underwriting expenses) / earned premiums

Her er 'incurred losses' de totale skadeutbetalingene, 'loss adjustment expenses' er kostnader knyttet til å behandle skader (takstmenn, advokater), og 'underwriting expenses' er kostnader for å tegne og administrere polisene. 'Earned premiums' er den delen av premiene som er 'tjent' i perioden (for eksempel en årspremie fordelt over 12 måneder).

For et norsk selskap som If, kan et eksempel være: I et normalår har de 500 millioner NOK i inntjente premier fra katastrofeforsikring. Skadene utgjør 300 millioner, skadebehandlingskostnader 50 millioner og driftskostnader 100 millioner. Da blir combined ratio = (300+50+100)/500 = 90 prosent. Det er bra.

Men hvis en ekstrem storm i 2024 fører til skader på 700 millioner, mens premiene er de samme, blir combined ratio = (700+50+100)/500 = 170 prosent. Selskapet taper altså 350 millioner kroner på forsikringsdriften det året. Slike svingninger er typiske for katastrofeforsikring.

Historisk bakgrunn

Combined ratio som begrep har vært brukt i forsikringsbransjen i over 100 år. Det ble utviklet for å gi et enkelt mål på underwriting-lønnsomhet. Fokuset på katastrofeforsikring økte dramatisk etter store hendelser som orkanen Katrina i 2005, som kostet forsikringsselskaper over 40 milliarder dollar. I Norge ble ekstremværet «Dagmar» i 2011 et vendepunkt, med skader for flere milliarder kroner.

Etter slike hendelser innså både selskaper og investorer at vanlige combined ratio-analyser ikke fanget opp den ekstreme volatiliteten i katastrofepoliser. Derfor begynte analytikere å isolere katastrofedelen og beregne en egen combined ratio for dette segmentet. Dette hjelper investorer å skille mellom selskaper som er gode på å prise vanlige risikoer, og de som også mestrer de sjeldne, store hendelsene.

I dag er catastrophe insurance combined ratio en standardrapportering for børsnoterte forsikringsselskaper i Europa og USA. Norske selskaper som Gjensidige inkluderer ofte denne informasjonen i kvartalsrapportene sine, spesielt etter år med mye ekstremvær.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Katastrofeforsikring AS, som har spesialisert seg på forsikring mot storm og flom. I 2023 hadde de følgende tall:

Dette er et godt år. Selskapet har en underwriting profit på 5 prosent av premiene.

I 2024 rammer en ekstrem flom Vestlandet. Skadene eksploderer:

Selskapet taper 110 prosent av premiene på forsikringsdriften. Uten reserver eller gjenforsikring ville dette vært alvorlig. Men fordi de har kjøpt catastrophe excess reinsurance, dekkes en del av tapet av et annet selskap. Investorer må derfor også se på netto combined ratio etter gjenforsikring.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et presist bilde av lønnsomheten i katastrofeforsikring, isolert fra andre forretningsområder.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper på tvers av land og markeder.
• Avslører raskt om et selskap har priset katastroferisikoen for lavt.
• Kan brukes til å vurdere effekten av gjenforsikringsavtaler.

Ulemper:

• Tallet er svært volatilt og kan variere mye fra år til år, noe som gjør det vanskelig å trende.
• Tar ikke hensyn til investeringsinntekter, som kan være betydelige for store selskaper.
• Krever at selskapet rapporterer separate data for katastrofepoliser, noe som ikke alltid er tilgjengelig.
• Kan være misvisende hvis selskapet bruker aggressiv gjenforsikring som flytter risiko ut av balansen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: En combined ratio under 100 prosent betyr alltid at selskapet tjener penger. Sannheten er at combined ratio kun måler forsikringsdriften. Hvis selskapet har store investeringstap, kan totalresultatet likevel bli negativt. Omvendt kan en combined ratio over 100 prosent kompenseres av gode investeringsinntekter.

Misforståelse 2: Catastrophe insurance combined ratio er det samme som vanlig combined ratio. Nei, vanlig combined ratio inkluderer alle forsikringstyper. Catastrophe-versjonen isolerer kun katastrofepoliser, som har helt andre risikoprofiler. Å sammenligne dem direkte gir liten mening.

Misforståelse 3: Et år med høy combined ratio betyr at selskapet er i faresonen. Forsikringsselskaper forventer at katastrofer inntreffer med ujevne mellomrom. De bygger opp reserver i gode år for å tåle dårlige år. Investorer bør se på gjennomsnittet over 5–10 år for å vurdere den underliggende lønnsomheten.

Oppsummering

Catastrophe insurance combined ratio er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å forstå hvordan forsikringsselskaper håndterer ekstreme hendelser. Det gir et klart bilde av om premiene er tilstrekkelige til å dekke de store skadene som kan oppstå. For norske forhold, der ekstremvær blir hyppigere, er dette tallet stadig viktigere.

Husk at tallet må ses i sammenheng med selskapets gjenforsikringsstrategi, investeringsportefølje og historiske resultater. Et selskap som jevnt over holder combined ratio under 100 prosent i katastrofesegmentet, viser at det har god risikostyring og prising. Det er ofte et tegn på en solid og forutsigbar aksjeinvestering.

Vi anbefaler at du som investor følger med på kvartalsrapportene til selskaper som Gjensidige, If og andre nordiske aktører. Se etter separate linjer for katastrofeforsikring og combined ratio. Da får du et fortrinn i analysen.