Hva er catastrophe insurance claims frequency? – Forklaring for investorer

Hva er catastrophe insurance claims frequency?

Catastrophe insurance claims frequency er et mål på hvor ofte forsikringsselskaper mottar krav som følge av en katastrofe. En katastrofe defineres her som en enkelt hendelse – naturlig eller menneskeskapt – som fører til tap som overstiger en gitt terskel, ofte satt av forsikringsselskapet eller regulatoren. Eksempler inkluderer orkaner, jordskjelv, flom, skogbranner og terrorangrep.

For investorer er dette begrepet viktig fordi hyppigheten av slike hendelser direkte påvirker forsikringsselskapenes resultater. Når frekvensen øker, må selskapene betale ut flere erstatninger, noe som reduserer overskuddet og kan svekke solvensen. Samtidig kan økt frekvens føre til høyere premier, som på sikt kan kompensere for tapene.

Frekvensen måles ofte per kvartal eller år, og den rapporteres av forsikringsselskaper i forbindelse med regnskapene. For eksempel kan et selskap oppgi at de hadde tre katastrofehendelser i tredje kvartal 2023 med et samlet kravsbeløp på 500 millioner kroner. Frekvensen er da 3, men beløpet sier mer om alvorlighetsgraden.

Forstå catastrophe insurance claims frequency

For å forstå frekvensen må vi først skille den fra alvorlighetsgraden (severity). Frekvensen forteller hvor mange katastrofehendelser som inntreffer i en gitt periode, mens alvorlighetsgraden måler hvor store tapene er per hendelse. Forventet tap (expected loss) beregnes som frekvens × gjennomsnittlig alvorlighetsgrad. En lav frekvens med svært høy alvorlighetsgrad kan være like skadelig som en høy frekvens med lav alvorlighetsgrad.

Frekvensen avhenger av flere faktorer: geografisk beliggenhet, klimaforhold, befolkningsvekst i utsatte områder og infrastrukturens sårbarhet. Klimaendringer har ført til en merkbar økning i frekvensen av ekstremværhendelser globalt. Ifølge data fra Verdens meteorologiorganisasjon har antallet værrelaterte katastrofer mer enn femdoblet seg siden 1970-tallet.

For investorer er det avgjørende å vurdere hvordan frekvensen utvikler seg over tid. Et forsikringsselskap som opererer i et område med økende frekvens, som for eksempel Florida med hyppigere orkaner, vil måtte sette av mer kapital til katastroferisiko. Dette kan redusere avkastningen på egenkapitalen og gjøre aksjen mer volatil.

Hvordan fungerer catastrophe insurance claims frequency?

Når en katastrofe inntreffer, strømmer forsikringskrav inn til selskapene. Frekvensen bestemmes av hvor mange slike hendelser som utløser krav over terskelen for «katastrofe». Selskapene bruker avanserte katastrofemodeller (for eksempel fra AIR Worldwide eller RMS) for å simulere sannsynligheten for ulike frekvensnivåer. Disse modellene tar inn historiske data, klimascenarier og geografisk eksponering.

Frekvensen påvirker direkte forsikringsselskapets kapitalbehov. Hvis modellene viser at en hendelse med 1 % sannsynlighet (100-årshendelse) kan inntreffe oftere enn tidligere antatt, må selskapet øke kapitalbufferen. Dette kan gjøres ved å kjøpe gjenforsikring (reassuranse) eller utstede katastrofeobligasjoner (CAT bonds). For investorer i CAT bonds er frekvensen en nøkkelparameter: jo høyere forventet frekvens, desto høyere rente må obligasjonen tilby for å kompensere for risikoen.

I aksjemarkedet kan nyheter om høy katastrofefrekvens føre til umiddelbare kursfall for forsikringsaksjer. For eksempel falt aksjene til flere amerikanske forsikringsselskaper med 10–15 % i dagene etter orkanen Ian i 2022, da frekvensen av store orkaner det året ble oppjustert.

Historisk bakgrunn

Før 1990-tallet var katastrofefrekvensen relativt stabil, og forsikringsselskapene stolte i stor grad på tradisjonell gjenforsikring for å håndtere store tap. Alt endret seg med orkanen Andrew i 1992, som forårsaket forsikrede tap på over 15 milliarder USD (justert for inflasjon) og førte til at flere gjenforsikringsselskaper gikk konkurs. Kort tid etter kom Nordridge-jordskjelvet i 1994, som ga ytterligere 13 milliarder USD i tap.

Disse hendelsene viste at frekvensen av ekstreme katastrofer var høyere enn modellene hadde forutsagt. Som et resultat ble katastrofeobligasjoner (CAT bonds) utviklet på midten av 1990-tallet for å overføre risiko til kapitalmarkedene. I dag er CAT bonds et veletablert instrument med et utestående volum på over 40 milliarder USD.

De siste årene har frekvensen fortsatt å øke. Ifølge en rapport i Wall Street Journal har globale forsikrede tap fra naturkatastrofer nådd 120 milliarder USD (inflasjonsjustert) i fem av de siste seks årene. Tabellen under viser utviklingen de siste tiårene:

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk perspektiv. Det norske forsikringsselskapet Gjensidige har en betydelig portefølje innen hus- og innboforsikring i Norge. Selv om Norge sjelden rammes av orkaner på nivå med Karibia, opplever vi ekstremvær som «Hans» (2023) og «Gjertrud» (2024). Disse hendelsene førte til tusenvis av skader på bygninger og infrastruktur, og frekvensen av katastrofekrav økte markant i de aktuelle kvartalene.

I Gjensidiges rapport for tredje kvartal 2023 ble det rapportert om 12 000 skader relatert til ekstremværet Hans, med et samlet erstatningsbeløp på omtrent 1,2 milliarder kroner. Frekvensen av slike hendelser har vært økende de siste årene, noe som har fått selskapet til å øke premiene for husforsikring med 8 % i 2024.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i Gjensidige, er det viktig å analysere om den økte frekvensen er en midlertidig trend eller en permanent endring. Hvis frekvensen fortsetter å stige, kan selskapets evne til å generere stabil avkastning bli svekket. Samtidig kan høyere premier kompensere, men det avhenger av konkurransesituasjonen i markedet.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer:

• Forståelse av frekvensen gir bedre risikovurdering av forsikringsaksjer. Investorer kan identifisere selskaper som har robuste katastrofemodeller og tilstrekkelig kapital.
• Økt frekvens skaper et marked for CAT bonds, som tilbyr høy avkastning for investorer som er villige til å påta seg katastroferisiko. Dette kan gi diversifisering i en portefølje.
• Selskaper som klarer å prise risikoen riktig, kan tjene på økt frekvens gjennom høyere premier og dermed øke inntjeningen.

Ulemper for investorer:

• Frekvensen er svært vanskelig å forutsi. Klimaendringer gjør historiske data mindre relevante, og modellene kan feile. Dette skaper usikkerhet rundt fremtidige resultater.
• Høy frekvens kan føre til at forsikringsselskaper må hente ny kapital gjennom emisjoner, noe som fortynner eksisterende aksjonærer.
• CAT bonds er ikke risikofrie; ved en katastrofe kan investorer tape hele investeringen. Frekvensen påvirker sannsynligheten for slike tap.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Høy frekvens betyr alltid dårlig for forsikringsselskaper.» Dette stemmer ikke nødvendigvis. Forsikringsselskaper kan justere premiene i etterkant av økt frekvens, og de har mulighet til å kjøpe gjenforsikring. Hvis frekvensen øker gradvis, kan selskapene tilpasse seg. Det er plutselige, uventede hopp i frekvensen som er mest skadelige.

Misforståelse 2: «Catastrophe insurance claims frequency er det samme som katastroferisiko.» Risiko består av både frekvens og alvorlighetsgrad. To regioner kan ha samme frekvens, men svært forskjellig risiko hvis den ene har små skader per hendelse og den andre har store. Investorer må derfor se på forventet tap, ikke bare frekvens.

Misforståelse 3: «CAT bonds er trygge fordi de er utstedt av store forsikringsselskaper.» CAT bonds er tvert imot høyrisikoinstrumenter. De er designet for å tape verdi ved katastrofer. Selv om utstederen er solid, er obligasjonens avkastning avhengig av at ingen katastrofe utløser triggeren. Frekvensen av slike hendelser er nettopp det som avgjør risikoen.

Oppsummering

Catastrophe insurance claims frequency er et sentralt begrep for investorer som ønsker å forstå risikoen i forsikringsaksjer og katastrofeobligasjoner. Frekvensen måler hvor ofte katastrofer inntreffer, og den har økt markant de siste tiårene på grunn av klimaendringer og økt eksponering.

For aksjeinvestorer er det viktig å overvåke frekvensutviklingen i de regionene der forsikringsselskapet opererer, og å vurdere om selskapet har tilstrekkelig kapital til å håndtere en høyere frekvens. For investorer i CAT bonds er frekvensen en direkte driver av forventet avkastning og risiko.

Ved å kombinere kunnskap om frekvens med alvorlighetsgrad og selskapsspesifikke forhold, kan investorer ta mer informerte beslutninger og unngå å bli overrasket av plutselige tap. Husk at ingen modell er perfekt – spesielt i en verden i endring.