Cash ratio – hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er cash ratio?

Cash ratio, også kalt kontantgrad på norsk, er et finansielt nøkkeltall som måler hvor godt et selskap kan dekke sine kortsiktige forpliktelser med sine mest likvide midler – kontanter og kontantekvivalenter. Dette er det strengeste likviditetsmålet som finnes, fordi det ser bort fra andre omløpsmidler som kundefordringer, varelager og forskuddsbetalte kostnader. Formelen er enkel: (Kontanter + Kontantekvivalenter) / Kortsiktig gjeld.

For investorer og analytikere gir cash ratio et bilde av selskapets umiddelbare finansielle beredskap. Et selskap med høy cash ratio har god evne til å møte uventede utgifter eller en plutselig nedgang i inntekter uten å måtte selge andre eiendeler eller ta opp ny gjeld. Samtidig kan en svært høy cash ratio indikere at selskapet ikke bruker kontantene sine effektivt, for eksempel til investeringer eller utbytte.

Cash ratio er spesielt relevant i usikre tider eller i bransjer med høy volatilitet, der tilgang på kortsiktig finansiering kan være vanskelig. For norske selskaper, som ofte er eksponert mot olje- og gassmarkedet, kan cash ratio være en viktig indikator på finansiell styrke.

Forstå cash ratio

For å tolke cash ratio må du se den i sammenheng med selskapets bransje, størrelse og historiske utvikling. En cash ratio på 1,0 betyr at selskapet har akkurat nok kontanter til å betale all kortsiktig gjeld. Over 1,0 er trygt, men kan også bety at selskapet sitter på for mye kontanter som ikke gir avkastning. Under 1,0 betyr at selskapet må stole på andre kilder for å betale regningene – for eksempel kundefordringer, varelager eller ny lånefinansiering.

Det finnes ingen fasitsvar på hva som er en «god» cash ratio. I kapitalintensive bransjer, som olje og shipping, er det vanlig med lavere cash ratio fordi selskapene har store anleggsmidler og ofte benytter seg av kortsiktig gjeld. I teknologibransjen, derimot, har mange selskaper høy cash ratio fordi de genererer mye kontanter og har lite gjeld. Et eksempel: et norsk teknologiselskap som Visma har typisk høy cash ratio, mens et rederi som Wallenius Wilhelmsen kan ha lavere.

En annen viktig faktor er trenden. Hvis cash ratio synker over flere kvartaler, kan det være et varsel om at selskapet bruker mer kontanter enn det tjener, eller at gjelden øker raskt. Omvendt kan en stigende cash ratio tyde på bedret likviditet eller at selskapet sparer til en større investering.

Hvordan fungerer cash ratio?

Cash ratio beregnes ved å dele summen av kontanter og kontantekvivalenter på kortsiktig gjeld. Kontanter inkluderer sedler, mynter og bankinnskudd som er tilgjengelige umiddelbart. Kontantekvivalenter er svært likvide plasseringer med kort løpetid, typisk under tre måneder, som for eksempel statskasseveksler, sertifikater og pengemarkedsfond. Disse kan raskt konverteres til kontanter uten vesentlig verditap.

Kortsiktig gjeld er alle forpliktelser som forfaller innen ett år, inkludert leverandørgjeld, kortsiktig banklån, skatteforpliktelser og påløpte kostnader. Det er viktig å merke seg at cash ratio kun ser på balansedagens situasjon – den sier ingenting om fremtidig kontantstrøm eller sesongvariasjoner.

For å få et mer nyansert bilde bør investorer også se på andre likviditetsmål. Nedenfor er en sammenligning av de tre vanligste:

Historisk bakgrunn

Cash ratio fikk økt oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008–2009. Før krisen hadde mange selskaper og banker lave kontantbeholdninger og stolte på kortsiktig finansiering fra pengemarkedet. Da kreditmarkedet frøs, ble det plutselig svært vanskelig å rulle over gjelden. Selskaper med høy cash ratio klarte seg bedre gjennom krisen, mens de med lav cash ratio måtte selge eiendeler til lavpris eller gå konkurs.

I Norge ble dette spesielt tydelig i oljeservicebransjen. Flere selskaper som hadde investert tungt og hadde høy gjeld, slet da oljeprisen falt i 2014–2016. De som derimot hadde bygget opp kontantreserver, som for eksempel Equinor (da Statoil), kunne fortsette å investere og til og med kjøpe opp konkurrenter.

Etter krisen har investorer og kredittvurderingsbyråer som Moody’s og S&P lagt større vekt på cash ratio. Regnskapsstandarder som IFRS har også gjort det enklere å identifisere kontantekvivalenter. I dag er cash ratio en standard del av likviditetsanalysen for børsnoterte selskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Norsk Industri AS», som produserer maskindeler. Fra balansen per 31.12.2023 henter vi følgende tall:

Dette betyr at Norsk Industri AS bare kan dekke 60 % av sin kortsiktige gjeld med kontanter. For å betale resten må selskapet bruke kundefordringer, selge varelager eller ta opp nytt lån. Hvis vi sammenligner med quick ratio og current ratio:

Anta at omløpsmidlene totalt er 120 000 000, hvorav varelager er 40 000 000 og forskuddsbetalte kostnader 5 000 000. Quick ratio = (120 000 000 – 40 000 000 – 5 000 000) / 75 000 000 = 75 000 000 / 75 000 000 = 1,0. Current ratio = 120 000 000 / 75 000 000 = 1,6.

Her ser vi at mens cash ratio er lav (0,6), er quick ratio på 1,0 og current ratio på 1,6. Dette indikerer at selskapet har en god del av omløpsmidlene bundet i varelager og kundefordringer. For en investor er det viktig å vurdere hvor raskt disse kan omdannes til kontanter. Hvis varelageret er lett omsettelig og kundefordringene har kort betalingstid, er situasjonen mindre bekymringsfull enn om varelageret er spesialtilpasset og kundene betaler sent.

Fordeler og ulemper

Cash ratio har både styrker og svakheter som verktøy for investorer. Her er en oversikt:

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at en høy cash ratio alltid er bra. I virkeligheten kan en svært høy cash ratio bety at ledelsen ikke finner gode investeringsmuligheter eller at selskapet er for forsiktig. For eksempel hadde Apple lenge en svært høy cash ratio, noe investorer kritiserte fordi kontantene ga lav avkastning. Først etter press begynte Apple å betale utbytte og kjøpe tilbake aksjer.

En annen misforståelse er at cash ratio alene kan avgjøre om et selskap er likvidt. Et selskap kan ha lav cash ratio, men likevel være likvidt fordi det har god tilgang på kreditt eller raskt kan selge varelager. Omvendt kan et selskap med høy cash ratio likevel få problemer hvis kontantene er bundet i datterselskaper i land med restriksjoner på kapitalbevegelser.

Mange nybegynnere tror også at cash ratio er det samme som kontantstrøm per aksje eller fri kontantstrøm. Det er helt forskjellige mål: cash ratio er et balansemål (stillbilde), mens kontantstrøm er en strømningsstørrelse over tid. En investor bør derfor alltid se på både balanse og kontantstrøm.

Oppsummering

Cash ratio er et verdifullt nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere et selskaps umiddelbare likviditetsstyrke. Det måler hvor mye av den kortsiktige gjelden som kan betales med kontanter og kontantekvivalenter alene. Selv om det er det strengeste likviditetsmålet, må det tolkes i lys av bransje, selskapets forretningsmodell og andre finansielle indikatorer.

Husk at cash ratio ikke er et mål på lønnsomhet eller vekstpotensial. Et selskap med høy cash ratio kan være trygt, men kan også gå glipp av investeringsmuligheter. Omvendt kan et selskap med lav cash ratio være svært lønnsomt hvis det har høy kontantstrøm og god tilgang på kreditt. Bruk cash ratio som en del av en bredere analyse, og sammenlign alltid med historiske tall og bransjesnitt.

For norske investorer er cash ratio spesielt relevant i sykliske bransjer som olje, shipping og bygg. Ved å følge utviklingen over tid kan du få tidlige signaler om endringer i selskapets finansielle stilling.