Bygg og anlegg nettogjeld/EBITDA – forklaring og eksempel

Hva er Bygg og anlegg nettogjeld/EBITDA?

Nettogjeld/EBITDA er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mange år et selskap trenger for å betale ned sin netto gjeld ved å bruke driftsresultatet før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA). For bygg- og anleggsbransjen er dette et spesielt viktig mål fordi selskaper ofte binder store summer i pågående prosjekter, samtidig som de har betydelig gjeld for å finansiere maskiner, anlegg og arbeidskapital.

Nøkkeltallet beregnes ved å dele netto gjeld (rentebærende gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter) på EBITDA. Resultatet er et desimaltall som uttrykker gjeldsbetjeningsevnen. For eksempel betyr en ratio på 2,5 at selskapet trenger 2,5 års driftsresultat for å nedbetale all netto gjeld, forutsatt at EBITDA forblir stabilt.

I praksis brukes dette tallet av analytikere, långivere og investorer for å vurdere risikoen ved å investere i eller låne ut penger til et bygg- og anleggsselskap. En lav ratio indikerer at selskapet har god kontroll på gjelden, mens en høy ratio kan signalisere potensielle likviditetsproblemer.

Forstå Bygg og anlegg nettogjeld/EBITDA

For å forstå nøkkeltallet fullt ut, må man se på de to komponentene hver for seg. Netto gjeld er den reelle gjeldsbyrden etter at man har trukket fra selskapets likvide midler. Et selskap med mye kontanter kan ha negativ netto gjeld, noe som gir en negativ ratio – et svært gunstig signal. EBITDA er et mål på den underliggende driftsinntjeningen før finansielle og skattemessige forhold, og det fjerner effekten av avskrivninger som ofte er store i kapitalintensive bransjer.

I bygg- og anleggsbransjen er det vanlig at selskaper har store avskrivninger på maskiner og utstyr, men også store kontraktsreserver som gir ujevn kontantstrøm. Derfor gir EBITDA et mer rettferdig bilde av den operative ytelsen enn nettoresultatet. Når man kombinerer netto gjeld med EBITDA, får man et mål på hvor bærekraftig gjeldsnivået er i forhold til den løpende inntjeningen.

En viktig nyanse er at nøkkeltallet ikke tar hensyn til sesongvariasjoner. Mange bygg- og anleggsselskaper har høyere EBITDA i sommermånedene og lavere om vinteren. Derfor bør man bruke en gjennomsnittlig EBITDA over flere kvartaler, eller se på helårs tall, for å unngå villedende konklusjoner.

Hvordan fungerer Bygg og anlegg nettogjeld/EBITDA?

Nøkkeltallet fungerer som en soliditetsindikator. Jo lavere ratio, desto mindre avhengig er selskapet av ekstern finansiering for å opprettholde driften. For eksempel vil et selskap med ratio på 1,0 ha netto gjeld tilsvarende ett års EBITDA, noe som anses som svært solid. En ratio på 4,0 eller høyere blir ofte sett på som risikabelt, spesielt i en bransje der kontantstrømmen kan være uforutsigbar.

Långivere som banker og obligasjonseiere bruker ofte dette nøkkeltallet i lånevilkår (covenants). Hvis ratioen overstiger en viss grense, kan lånet bli innkalt eller renten øke. For bygg- og anleggsselskaper som Veidekke, AF Gruppen eller NCC, er det vanlig å ha en ratio mellom 1 og 3, avhengig av hvor mange store prosjekter de har i gang.

For investorer er nøkkeltallet nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje. Et selskap med lavere nettogjeld/EBITDA har typisk større finansiell fleksibilitet til å ta nye oppdrag, betale utbytte eller gjennomføre oppkjøp. Det er imidlertid viktig å ikke se på tallet isolert – man bør også vurdere ordrereserven, kontraktsmarginene og den frie kontantstrømmen.

Historisk bakgrunn

Nettogjeld/EBITDA ble først utbredt i finansanalyser på 1990-tallet, særlig i forbindelse med oppkjøp og høybelånte transaksjoner (LBO). I bygg- og anleggsbransjen ble nøkkeltallet mer vanlig etter finanskrisen i 2008–2009, da mange selskaper slet med høy gjeld og fall i kontantstrøm. Investorer og banker begynte da å kreve mer detaljert rapportering av gjeldsbetjeningsevne.

I Norge har store aktører som Veidekke og AF Gruppen lenge vært flinke til å opplyse om nettogjeld og EBITDA i sine kvartalsrapporter. Oslo Børs har også bidratt til standardisering gjennom anbefalinger om bruk av alternative resultatmål (APM). I dag er nettogjeld/EBITDA en av de mest brukte nøkkeltallene i kredittvurderinger av bygg- og anleggsselskaper.

Historisk sett har bransjen hatt en syklisk karakter med perioder med høy aktivitet og lave marginer. Derfor har nøkkeltallet vært spesielt nyttig for å identifisere selskaper som har tatt for stor risiko i oppgangstider. Under oljeprisfallet i 2014–2016 så man flere norske entreprenører med stigende ratioer, noe som førte til nedgraderinger og i noen tilfeller konkurser.

Praktisk eksempel

La oss ta et forenklet eksempel basert på Veidekke, et av Norges største bygg- og anleggsselskaper. Anta at Veidekke i 2023 hadde en rentebærende gjeld på 4,2 milliarder kroner og kontanter på 1,8 milliarder kroner. Netto gjeld blir da 2,4 milliarder kroner (4,2 – 1,8). Samme år rapporterte selskapet et EBITDA på 1,6 milliarder kroner.

Nettogjeld/EBITDA = 2,4 milliarder / 1,6 milliarder = 1,5.

Dette betyr at Veidekke kunne betalt ned all netto gjeld på 1,5 år med driftsresultatet, forutsatt stabilt EBITDA. En ratio på 1,5 anses som svært solid for et bygg- og anleggsselskap og indikerer lav finansiell risiko.

For å illustrere forskjellen, la oss se på et hypotetisk selskap med høyere gjeld: Netto gjeld 5 milliarder, EBITDA 1 milliard. Ratioen blir 5,0 – et betydelig høyere risikonivå. En slik ratio kan føre til at banker krever høyere rente eller at investorer krever større risikopremie.

Tabellen under viser en sammenligning av tre fiktive selskaper i bransjen:

Fordeler og ulemper

En av de største fordelene med nettogjeld/EBITDA er at det gir et enkelt og standardisert mål på gjeldsbetjeningsevne som kan sammenlignes på tvers av selskaper og land. Det er lett å forstå og brukes mye av både investorer og kredittvurderingsbyråer. I tillegg fjerner EBITDA effekten av avskrivninger, som kan variere mye avhengig av avskrivningsmetode, og gir dermed et mer operativt fokus.

Ulempen er at nøkkeltallet ikke tar hensyn til kontantstrømmens timing. Bygg- og anleggsprosjekter har ofte store inn- og utbetalinger på ulike tidspunkter, og EBITDA kan være høy mens den frie kontantstrømmen er lav på grunn av høy arbeidskapitalbinding. Derfor kan ratioen gi et for optimistisk bilde. I tillegg ignorerer den rentekostnader og skatt, som er reelle utgifter.

En annen svakhet er at selskaper kan manipulere EBITDA ved å klassifisere kostnader som ekstraordinære eller ved å justere avskrivningsperioder. Derfor bør investorer alltid sjekke om EBITDA er «justert» og i så fall forstå hvilke justeringer som er gjort. Nøkkeltallet bør alltid brukes sammen med andre mål som gjeldsgrad, rentedekningsgrad og fri kontantstrøm.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en svært lav nettogjeld/EBITDA alltid er bra. Selv om lav ratio indikerer lav gjeldsrisiko, kan det også bety at selskapet har for mye kontanter som ikke blir investert i vekst. I bygg- og anleggsbransjen kan overdreven kontantopphopning tyde på at ledelsen er for forsiktig eller mangler lønnsomme prosjekter.

En annen misforståelse er at ratioen kan brukes direkte på tvers av bransjer. Bygg- og anleggsselskaper har typisk høyere ratio enn for eksempel teknologiselskaper, fordi de trenger mer kapital til maskiner og prosjektfinansiering. Sammenligninger bør derfor begrenses til selskaper i samme sektor.

Mange tror også at EBITDA er det samme som kontantstrøm. Det er ikke riktig – EBITDA inkluderer ikke endringer i arbeidskapital, investeringer eller skattebetalinger. Et selskap kan ha høy EBITDA, men likevel gå tom for penger hvis kundene betaler sent eller prosjekter blir forsinket. Derfor er det viktig å supplere med kontantstrømoppstillingen.

Oppsummering

Nettogjeld/EBITDA er et sentralt nøkkeltall for å vurdere finansiell helse i bygg- og anleggsbransjen. Det gir et raskt bilde av hvor mange års driftsresultat som trengs for å betale ned netto gjeld, og brukes av både långivere og investorer for å måle risiko.

For norske investorer er det nyttig å følge med på dette tallet i kvartalsrapportene til selskaper som Veidekke, AF Gruppen, NCC og andre. En ratio under 2–3 er ofte betryggende, men man må alltid vurdere sesongvariasjoner, kontraktsportefølje og kontantstrøm.

Husk at nøkkeltallet har begrensninger: Det ser bort fra timing av kontantstrømmer og kan manipuleres gjennom justeringer av EBITDA. Bruk det derfor som én av flere indikatorer i din investeringsanalyse. Med en solid forståelse av nettogjeld/EBITDA kan du bedre vurdere risikoen i bygg- og anleggsaksjer.