Hva er Bygg og anlegg gjeldsgrad?

Hva er bygg og anlegg gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et finansiell nøkkeltall som måler hvor mye gjeld et selskap har i forhold til egenkapitalen. For bygg- og anleggsbransjen er dette tallet spesielt viktig fordi bransjen er svært kapitalintensiv. Selskaper i denne sektoren må ofte binde store summer i maskiner, utstyr og pågående prosjekter før de får betaling fra kunder.

Gjeldsgraden beregnes ved å dele total gjeld (både kortsiktig og langsiktig) på bokført egenkapital. Resultatet viser hvor mange kroner gjeld selskapet har for hver krone egenkapital. En gjeldsgrad på 2,0 betyr at selskapet har dobbelt så mye gjeld som egenkapital.

I bygg- og anleggsbransjen er det vanlig å ha en høyere gjeldsgrad enn i for eksempel varehandel eller tjenesteyting. Årsaken er at byggeprosjekter krever store forskuddsinvesteringer i materialer, arbeidskraft og leie av utstyr. Samtidig får selskapene ofte først betalt når milepæler i prosjektet er nådd eller ved ferdigstillelse.

For investorer er gjeldsgraden et viktig verktøy for å vurdere finansiell stabilitet og risiko. Et selskap med svært høy gjeldsgrad kan få problemer i en lavkonjunktur hvis inntektene faller, mens et selskap med lav gjeldsgrad har større bufferkapital til å tåle svingninger.

Forstå bygg og anlegg gjeldsgrad

For å forstå gjeldsgraden i bygg- og anleggsbransjen må du se den i sammenheng med bransjens spesielle kjennetegn. Bygg- og anleggsmarkedet er sterkt konjunkturutsatt. Når økonomien går bra, bygges det mye, og selskapene har gode inntekter. Når økonomien snur, kan mange prosjekter bli utsatt eller kansellert, og inntektene faller raskt.

I gode tider kan høy gjeldsgrad være fordelaktig. Selskapet kan låne penger til å ta på seg flere prosjekter og dermed øke avkastningen på egenkapitalen. Dette kalles finansiell gearing. I dårlige tider derimot, må selskapet fortsatt betale renter og avdrag på gjelden, selv om inntektene svikter. Da kan høy gjeldsgrad fort bli en byrde.

Det er også viktig å skille mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld, som leverandørgjeld og kassekreditt, må betales innen ett år. Langsiktig gjeld, som banklån og obligasjonslån, har lengre løpetid. Byggeselskaper har ofte mye kortsiktig gjeld knyttet til pågående prosjekter, såkalt prosjektfinansiering.

En annen viktig faktor er ordrereserven. Et selskap med en stor ordrebok for fremtidige prosjekter har større sikkerhet for inntekter, og kan derfor bære en høyere gjeldsgrad enn et selskap med få ordrer. Derfor bør du alltid se på gjeldsgraden sammen med ordreutviklingen.

Hvordan fungerer bygg og anlegg gjeldsgrad?

Gjeldsgraden fungerer som et risikometer. Jo høyere gjeldsgrad, desto mer av selskapets drift er finansiert med lån. Kreditorene (banker, obligasjonseiere) har førsterett på selskapets eiendeler og inntekter. Eierne (aksjonærene) får det som blir igjen. Derfor øker risikoen for aksjonærene når gjeldsgraden stiger.

For å tolke gjeldsgraden må du sammenligne med bransjegjennomsnittet. I norsk bygg- og anleggsbransje har gjeldsgraden de siste årene ligget på rundt 1,5 til 2,5 for større, børsnoterte selskaper. Mindre entreprenører kan ha høyere gjeldsgrad fordi de har mindre egenkapital.

En gjeldsgrad under 1,0 betyr at selskapet har mer egenkapital enn gjeld. Det er uvanlig i bygg- og anleggsbransjen, men kan forekomme hos svært solide selskaper eller etter en emisjon. En gjeldsgrad over 3,0 regnes som høy og kan indikere økonomisk stress, spesielt hvis rentene stiger.

Det er også nyttig å se på utviklingen over tid. Hvis gjeldsgraden øker jevnt, kan det bety at selskapet tar mer risiko eller at egenkapitalen blir erodert av underskudd. Hvis den synker, kan det bety at selskapet betaler ned gjeld eller styrker egenkapitalen gjennom overskudd.

Historisk bakgrunn

Gjeldsgrad som nøkkeltall har vært brukt i finansiell analyse i flere tiår, men interessen for den økte etter finanskrisen i 2008. Da opplevde mange bygg- og anleggsselskaper store problemer fordi de hadde tatt opp mye gjeld i oppgangstiden, og deretter slet med å betjene lånene da markedet kollapset.

I Norge var bygg- og anleggsbransjen hardt rammet under finanskrisen. Flere entreprenører gikk konkurs eller måtte rekonstrueres. Dette førte til at både banker og investorer ble mer oppmerksomme på gjeldsgrad og soliditet. Etter krisen ble det vanligere å stille krav om lavere gjeldsgrad og høyere egenkapitalandel i bransjen.

I årene etter 2008 har norske byggeselskaper gradvis redusert gjeldsgraden. Oljeprisfallet i 2014-2015 førte til nye utfordringer, særlig for selskaper med eksponering mot oljerelatert bygg og anlegg. Mange måtte gjennomføre emisjoner for å styrke egenkapitalen.

De siste årene, med lave renter og god aktivitet, har gjeldsgraden igjen økt noe. Men selskapene har generelt bedre kontroll på risikoen, og investorer følger nøye med på nøkkeltallet i kvartalsrapportene.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske byggeselskaper for å se hvordan gjeldsgraden kan brukes i praksis. Selskap A (Veidekke-lignende) og selskap B (AF Gruppen-lignende) har følgende tall fra sine årsrapporter (alle tall i millioner kroner):

Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresultatet dekker rentekostnadene. Selskap B har høyere rentedekning (8,0x mot 5,0x), noe som indikerer bedre evne til å betale renter. Men selskap A har likevel en akseptabel rentedekning.

For en investor som vurderer disse to selskapene, bør gjeldsgraden ikke ses isolert. Selskap A kan være mer attraktivt hvis man tror på fortsatt vekst i byggmarkedet, fordi den høye gjeldsgraden kan gi høyere avkastning. Selskap B er mer konservativt og passer for risikovillige investorer.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke gjeldsgrad i analyse av bygg- og anleggsselskaper:

• Enkelt å beregne og forstå.
• Gir et raskt bilde av finansiell risiko.
• Nyttig for sammenligning av selskaper innen samme bransje.
• Kan avdekke potensielle problemer tidlig, for eksempel hvis gjeldsgraden stiger raskt.

Ulemper:

• Tar ikke hensyn til kontantstrøm eller ordrereserve, som er avgjørende i bygg- og anlegg.
• Bokført egenkapital kan være påvirket av regnskapsmessige valg (nedskrivninger, avskrivninger).
• Sammenligning på tvers av bransjer er lite relevant.
• Gjeldsgraden sier ingenting om rentebinding eller forfallstidspunkt på gjelden.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gjeldsgrad alltid er dårlig. I bygg- og anleggsbransjen kan moderat høy gjeldsgrad være et tegn på at selskapet utnytter lån til å vokse og ta på seg lønnsomme prosjekter. Det er først når gjeldsgraden blir svært høy (over 3-4) og kontantstrømmen svak at det blir bekymringsfullt.

En annen misforståelse er at gjeldsgraden alene avgjør om et selskap er trygt. Som vi så i eksemplet, kan et selskap med høy gjeldsgrad være tryggere enn et med lav, hvis det har store ordrer og god kontantstrøm. Derfor må du alltid se på helheten.

Noen investorer tror også at gjeldsgraden er det samme som gjeldsandel. Gjeldsandel måler gjeld i prosent av totalkapital, mens gjeldsgrad måler gjeld i forhold til egenkapital. De henger sammen, men er ikke identiske.

Til slutt: Mange antar at gjeldsgraden er stabil over tid. I virkeligheten kan den svinge mye fra kvartal til kvartal i bygg- og anleggsbransjen, fordi store prosjekter påvirker både gjeld og egenkapital. Derfor bør du se på trenden over flere perioder.

Oppsummering

Bygg og anlegg gjeldsgrad er et viktig nøkkeltall for investorer som ønsker å vurdere finansiell risiko i bygg- og anleggsbransjen. Den måler forholdet mellom gjeld og egenkapital og gir et raskt innblikk i hvor mye selskapet er belånt.

I en syklisk bransje som bygg og anlegg, er det avgjørende å ikke tolke gjeldsgraden isolert. Du må se den sammen med ordrereserve, kontantstrøm, rentedekningsgrad og bransjegjennomsnitt. En moderat høy gjeldsgrad kan være akseptabel hvis selskapet har solide fremtidsutsikter.

For deg som investor, bør du sammenligne gjeldsgraden over tid og med konkurrenter. Vær oppmerksom på plutselige økninger, og sjekk alltid om gjelden er kortsiktig eller langsiktig. Med denne kunnskapen kan du ta bedre beslutninger når du analyserer aksjer i bygg- og anleggssektoren.