Hva er bioteknologi?

Bioteknologi, ofte forkortet til «biotech», er et forskningsfelt som utnytter levende organismer, celler eller biologiske molekyler til å utvikle produkter og tjenester. I aksjesammenheng refererer bioteknologi til en sektor bestående av selskaper som driver med slik forskning og kommersialisering. De fleste bioteknologiselskapene fokuserer på helse – for eksempel nye legemidler, vaksiner, genterapi og diagnostiske tester – men sektoren omfatter også industriell bioteknologi (f.eks. enzymer til vaskemidler) og landbruksbioteknologi (f.eks. genmodifiserte avlinger).

Det som skiller bioteknologi fra tradisjonell farmasi, er at bioteknologiske produkter ofte er basert på store biologiske molekyler (proteiner, antistoffer, nukleinsyrer) i stedet for kjemisk syntetiserte småmolekyler. Mange bioteknologiselskaper er unge og har ingen produkter på markedet ennå; de er rene forskningsselskaper som finansieres av venturekapital, børsnoteringer og partnerskap med større legemiddelselskaper.

For investorer er bioteknologi en av de mest spennende, men også mest risikofylte sektorene. Muligheten for enorm avkastning finnes dersom et selskap utvikler en banebrytende medisin, men risikoen for å tape hele investeringen er høy hvis en klinisk studie mislykkes eller myndighetene ikke godkjenner produktet.

Forstå bioteknologi

For å forstå bioteknologi som investeringsområde må du kjenne til livssyklusen til et bioteknologiselskap. De fleste starter som en liten forskningsbedrift med en idé om en ny behandling. De gjennomfører først laboratorieforsøk, deretter dyreforsøk (prekliniske studier) før de søker om å starte kliniske studier på mennesker. Kliniske studier deles inn i fase 1 (sikkerhet), fase 2 (effekt og dosering) og fase 3 (storskala effekt og bivirkninger). Hvis fase 3 lykkes, søker selskapet om markedsgodkjenning fra regulatoriske myndigheter som den amerikanske FDA eller europeiske EMA.

Hvert av disse stegene representerer en stor risiko, men også en potensiell milepæl som kan sende aksjekursen i været. Ifølge bransjestatistikk er det bare omtrent 10–15 prosent av legemidler som starter fase 1-studier som til slutt får markedsgodkjenning. Dette betyr at du som investor må være forberedt på at de fleste bioteknologiselskaper du investerer i, kan mislykkes.

Samtidig kan suksesshistoriene være spektakulære. For eksempel utviklet selskapet Moderna en mRNA-vaksine mot covid-19 på rekordtid, og aksjen steg fra rundt 20 dollar i januar 2020 til over 450 dollar i august 2021 – en økning på over 2000 prosent. Slike gevinster er imidlertid unntaket, ikke regelen.

Hvordan fungerer bioteknologi?

Bioteknologiselskaper tjener penger på flere måter. De mest etablerte selskapene har egne produkter på markedet og genererer inntekter fra salg. Eksempler er Regeneron med øyemedisinen Eylea eller Amgen med en rekke kreft- og betennelsesmedisiner. Mindre selskaper har ofte ingen inntekter i det hele tatt og finansierer driften gjennom egenkapitalemisjoner (nye aksjer), lån eller samarbeidsavtaler med større farmasiselskaper. En vanlig modell er at et stort selskap betaler et forskuddsbeløp for rettighetene til et lovende legemiddel, og deretter milepælsbetalinger når bestemte mål nås, samt royalties på fremtidig salg.

For investorer betyr dette at verdsettelsen av et bioteknologiselskap ofte er basert på forventninger om fremtidig suksess, ikke på dagens inntjening. Analytikere bruker en metode kalt «risk-adjusted net present value» (rNPV), der de estimerer sannsynligheten for godkjenning og multipliserer med forventet salg. Dette gjør aksjekursene svært sensitive for nyheter – en positiv fase 2-studie kan doble kursen, mens en negativ studie kan halvere den.

En annen viktig faktor er patenter. Bioteknologiselskaper beskytter oppfinnelsene sine med patenter som gir monopol i en periode (typisk 20 år fra søknadsdato). Når patentet utløper, kan konkurrenter lage kopier (biosimilars), noe som ofte fører til kraftig prisfall på originallandet. Derfor er det viktig å vurdere selskapets patentportefølje og hvor lang tid det er igjen av patentbeskyttelsen.

Historisk bakgrunn

Bioteknologi som industri oppsto på 1970-tallet med oppdagelsen av rekombinant DNA-teknologi. Det første bioteknologiselskapet, Genentech, ble grunnlagt i 1976 og børsnotert i 1980. Genentechs aksje steg fra 35 til 89 dollar på den første handelsdagen – en av de mest spektakulære børsnoteringene noensinne. Dette markerte starten på en ny æra der investorer forsto at biologisk forskning kunne gi enorme økonomiske gevinster.

På 1990-tallet og 2000-tallet vokste sektoren kraftig, drevet av framskritt innen genomikk, proteomikk og bioinformatikk. Human Genome Project, som ble fullført i 2003, kartla hele det menneskelige genomet og åpnet for en bølge av nye legemiddelmål. Samtidig førte teknologiboblen i 2000 og finanskrisen i 2008 til store svingninger i bioteknologiaksjer, men sektoren kom seg raskere enn mange andre.

I Norge har bioteknologi også en historie. Selskaper som Photocure (utvikler av fotodynamisk terapi mot hudkreft) og PCI Biotech har vært notert på Oslo Børs. I tillegg finnes flere forskningsmiljøer ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Norske investorer har også tilgang til internasjonale bioteknologifond, for eksempel Danske Invest Bioteknologi Indeks, som følger en global indeks av bioteknologiselskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel for å illustrere hvordan bioteknologiinvesteringer fungerer. Tenk deg et norsk bioteknologiselskap, la oss kalle det «NorskGen», som forsker på en ny genterapi mot en sjelden arvelig sykdom. Selskapet er notert på Euronext Growth Oslo med en aksjekurs på 10 kroner. Selskapet har ingen inntekter, men har nettopp rapportert positive resultater fra en fase 1-studie.

Investorene forventer nå at selskapet skal gå videre til fase 2. Analytikere anslår at hvis fase 2 lykkes, kan aksjen stige til 40 kroner. Hvis fase 2 mislykkes, kan aksjen falle til 2 kroner. Sannsynligheten for suksess vurderes til 30 prosent. Forventet verdi blir da: (0,3 × 40) + (0,7 × 2) = 12 + 1,4 = 13,4 kroner. Siden aksjen i dag handles til 10 kroner, kan det virke som en god investering – men usikkerheten er stor.

I virkeligheten vil nyheter om studieresultatene komme over flere måneder. En investor må tåle at aksjen kan svinge voldsomt underveis. For eksempel falt aksjen til norske PCI Biotech med over 80 prosent på én dag i 2020 da en fase 3-studie mislyktes. Dette viser hvor viktig det er å forstå risikoen og ikke sette mer penger i en enkelt bioteknologiaksje enn du har råd til å tape.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Høy avkastningsmulighet: Vellykkede bioteknologiselskaper kan gi avkastning på flere hundre eller tusen prosent.
  • Samfunnsnytte: Investeringene bidrar til å finansiere forskning som kan redde liv og forbedre helsen til millioner.
  • Lav korrelasjon med andre sektorer: Bioteknologiaksjer beveger seg ofte uavhengig av olje, bank og andre sykliske sektorer, noe som gir diversifisering i en portefølje.
  • Langsiktige trender: Aldrende befolkning, økt helsebevissthet og teknologiske fremskritt gir vekstpotensial i flere tiår.

    • Ulemper:

  • Høy risiko: De fleste bioteknologiprosjekter mislykkes, og aksjekurser kan falle 50–90 prosent på dårlige nyheter.
  • Vanskelig å analysere: For å vurdere et selskap trengs ofte medisinsk og vitenskapelig kompetanse som de fleste investorer mangler.
  • Lang tidshorisont: Det kan ta 10–15 år før et legemiddel når markedet, og investorer må være tålmodige.
  • Regulatorisk risiko: Myndighetene kan avvise en søknad om markedsføringstillatelse selv etter positive studier.
  • Likviditetsrisiko: Mange mindre bioteknologiselskaper har lav omsetning, noe som gjør det vanskelig å kjøpe og selge aksjer uten å påvirke kursen.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Bioteknologi er det samme som farmasi» Selv om det er overlapp, er bioteknologi mer forskningsintensivt og ofte basert på nyere teknologi som genterapi eller celleterapi. Farmasiselskaper har typisk en bred portefølje av etablerte medisiner, mens bioteknologiselskaper ofte er spesialiserte og har færre produkter.

Misforståelse 2: «Hvis et selskap har et legemiddel i fase 3, er suksess nesten garantert» Fase 3-studier er store og dyre, men fortsatt mislykkes omtrent 40–50 prosent av legemidlene i denne fasen. Årsaker kan være manglende effekt, uventede bivirkninger eller regulatoriske hindre.

Misforståelse 3: «Bioteknologi er bare for spekulanter» Mens kortsiktig spekulasjon er vanlig, kan bioteknologi også være en langsiktig investering. Ved å kjøpe en kurv av selskaper gjennom et fond, kan man få eksponering mot sektoren uten å ta enkeltaksjerisiko. Mange investorer holder bioteknologifond som en del av en diversifisert portefølje i 10–20 år.

Misforståelse 4: «Norske bioteknologiselskaper er tryggere enn amerikanske» Norske selskaper er underlagt samme type risiko som internasjonale. Størrelsen på markedet og tilgangen på kapital kan være mindre, noe som faktisk kan øke risikoen. Det finnes ingen «trygge» bioteknologiinvesteringer.

Oppsummering

Bioteknologi er en fascinerende og potensielt svært lønnsom aksjesektor, men den krever kunnskap, tålmodighet og risikotoleranse. Som investor bør du være klar over at de fleste bioteknologiselskaper mislykkes, men at de få som lykkes kan gi enorm avkastning. Derfor er diversifisering nøkkelen – enten gjennom et bredt bioteknologifond eller ved å spre investeringene over flere selskaper i ulike utviklingsfaser.

For nybegynnere anbefales det å starte med et indeksfond som Danske Invest Bioteknologi Indeks eller et globalt helsefond med bioteknologivekt. Middels erfarne investorer kan vurdere å plukke enkeltaksjer, men bør da sette seg grundig inn i selskapets pipeline, finansielle stilling og konkurransesituasjon. Husk at bioteknologi ikke er en sektor for kortsiktige tradere – de største gevinstene kommer ofte over flere år.

Til slutt: Invester aldri mer i en enkelt bioteknologiaksje enn du har råd til å tape. Med riktig tilnærming kan bioteknologi være en spennende og givende del av investeringsporteføljen din.