Billings investorbruk – slik analyserer du faktureringsdata for bedre aksjeinvesteringer

Hva er billings investorbruk?

Billings investorbruk er en analyseform der investorer studerer et selskaps faktureringsaktivitet – altså hvor mye selskapet fakturerer kundene sine i en gitt periode. Begrepet er lånt fra engelsk 'billing', som betyr fakturering. I praksis ser investorer på totale fakturerte beløp, faktureringsfrekvens og betalingsbetingelser for å vurdere selskapets inntektskvalitet og kundeforhold.

Mens tradisjonell regnskapsanalyse fokuserer på periodiserte inntekter (det selskapet rapporterer som omsetning), gir billings et bilde av den faktiske pengestrømmen fra kunder. Dette er spesielt nyttig for selskaper med abonnementsmodeller, konsulentvirksomheter eller langvarige prosjekter, der inntektsføring og fakturering ikke nødvendigvis skjer samtidig.

I Norge har flere børsnoterte selskaper begynt å oppgi billingsdata i sine kvartalsrapporter, ofte under betegnelser som 'fakturert salg' eller 'ordrereserve'. Investorer som forstår disse tallene kan få et forsprang i å vurdere om en inntektsvekst er bærekraftig eller bare et resultat av kreativ regnskapsføring.

Forstå billings investorbruk

For å forstå billings investorbruk må man først skille mellom tre sentrale begreper: inntekt (omsetning), fakturering (billings) og kontantstrøm fra kunder. Inntekt er periodisert – den føres når en tjeneste er levert, uavhengig av når kunden betaler. Fakturering er når selskapet sender en faktura, noe som ofte skjer før eller etter inntektsføring. Kontantstrøm fra kunder er når pengene faktisk kommer inn.

Billings investorbruk fokuserer på fakturering som et tidlig signal. Hvis et selskap fakturerer mye mer enn det rapporterer som inntekt i en periode, bygger det opp en ordrereserve (deferred revenue). Dette er positivt fordi det indikerer fremtidige inntekter som allerede er sikret. Motsatt kan lave billings i forhold til inntekt bety at ordrereserven tappes, noe som kan true fremtidig vekst.

Et norsk eksempel: IT-konsulentselskapet Bouvet fakturerer kundene sine månedlig basert på utførte timer. I en kvartalsrapport kan Bouvet vise billings på 1,2 milliarder kroner, men inntektsføre bare 1,1 milliarder på grunn av pågående prosjekter som ikke er fullført. Differansen på 100 millioner kroner bygger ordrereserven. En investor som ser at billings konsekvent overstiger inntekt, kan konkludere at selskapet har solid etterspørsel og god kontroll på prosjektleveranser.

Hvordan fungerer billings investorbruk?

Billings investorbruk fungerer ved at investorer samler inn data om fakturering fra selskapets kvartalsrapporter, årsrapporter eller investorpresentasjoner. Deretter sammenligner de billings med rapportert omsetning over tid, gjerne over flere kvartaler. Forholdet mellom billings og inntekt kalles ofte 'billing-to-revenue ratio'. En ratio over 1 betyr at selskapet fakturerer mer enn det inntektsfører, noe som typisk er positivt.

I tillegg ser investorer på 'billings per kunde' og 'churn rate' (kundefrafall) for å vurdere kundelojalitet. For abonnementsvirksomheter som Schibsted eller Atea kan man analysere om billings per kunde øker eller synker. Hvis billings per kunde faller, kan det tyde på at kunder nedgraderer abonnementer eller at selskapet må gi rabatter for å beholde dem.

En annen teknikk er å sammenligne billings med 'ordrereserve' (backlog). Ordrereserven er verdien av kontrakter som er signert, men ennå ikke levert. Hvis billings øker raskere enn ordrereserven, kan det bety at selskapet fakturerer mer av ordrereserven enn det bygger ny, noe som er et faresignal. Motsatt er det positivt hvis ordrereserven vokser raskere enn billings.

Praktisk eksempel: Tietoevry, det finsk-norske IT-selskapet, rapporterer både billings og ordrereserve. I 2023 hadde de billings på 2,8 milliarder euro og ordrereserve på 3,2 milliarder. Forholdet billings/ordrereserve var 0,88, noe som indikerer at de bygger mer ordrereserve enn de fakturerer – et tegn på vekst.

Historisk bakgrunn

Billings investorbruk har røtter i den amerikanske programvareindustrien på 1990-tallet, da selskaper som Microsoft og Oracle begynte å rapportere 'billings' som et tillegg til tradisjonelle regnskapstall. Investorer oppdaget at billings ga et mer rettidig bilde av salgsutviklingen enn periodiserte inntekter, spesielt for selskaper med flerårige lisensavtaler.

I Norge ble metoden først tatt i bruk av profesjonelle investorer rundt 2010, da flere teknologiselskaper noterte seg på Oslo Børs. Selskaper som Visma (før oppkjøp) og EVRY (nå Tietoevry) begynte å inkludere billingsdata i sine rapporter. Etter hvert har også konsulentselskaper som Bouvet og Atea fulgt etter.

Finanstilsynet og Oslo Børs har ikke pålagt rapportering av billings, men mange selskaper gjør det frivillig for å gi investorer bedre innsikt. Dette har ført til at billings investorbruk har blitt en standard del av fundamental analyse for teknologiske og tjenestebaserte selskaper i Norge.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, NorskData AS, som leverer skytjenester til bedrifter. I første kvartal 2024 rapporterer de følgende:

En investor som bare så på inntektsvekst på 14 % ville kanskje undervurdert selskapet. Billings investorbruk avslører at den underliggende salgsaktiviteten er sterkere enn inntekten viser. Kombinert med lav kundefrafall (churn) på 2 % per år, er dette et positivt signal.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Tidlig signal: Billings viser salgsaktivitet før den slår ut i inntekt.
• Avdekker regnskapstriks: Hvis inntekten vokser mens billings faller, kan det tyde på aggressiv inntektsføring.
• Nyttig for abonnementsmodeller: Gir innsikt i kundeforhold og ordrereserve.
• Sammenlignbart på tvers av selskaper i samme bransje.

Ulemper:

• Ikke standardisert: Selskaper definerer billings forskjellig, noe som vanskeliggjør sammenligning.
• Krever tilgang: Ikke alle selskaper rapporterer billings offentlig.
• Kan manipuleres: Selskaper kan fremskynde fakturering for å pynte på tallene.
• Mindre relevant for varehandel og produksjon: Der fakturering og inntekt ofte er tett koblet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at billings er det samme som kontantstrøm fra kunder. Det er ikke riktig: Billings er fakturerte beløp, mens kontantstrøm først oppstår når kunden betaler. Et selskap kan ha høye billings, men dårlig kontantstrøm hvis kundene betaler sent.

En annen misforståelse er at høye billings alltid er bra. Hvis billings øker på grunn av aggressive salgsbetingelser (lange betalingsfrister eller rabatter), kan det maskere underliggende problemer. Investorer må derfor også vurdere betalingsbetingelser og kundekreditt.

Noen tror at billings investorbruk bare er relevant for teknologiselskaper. I virkeligheten kan metoden brukes for alle selskaper med en betydelig ordrereserve, for eksempel entreprenører som AF Gruppen eller Veidekke. Her kalles det gjerne 'ordreinngang' eller 'kontraktsreserve', men prinsippet er det samme.

Oppsummering

Billings investorbruk er et kraftig verktøy for investorer som ønsker å gå dypere enn standard regnskapstall. Ved å analysere faktureringsdata kan man få tidlige signaler om salgsutvikling, kundelojalitet og fremtidig kontantstrøm. Metoden er særlig verdifull for selskaper med abonnementsmodeller, konsulentvirksomhet eller langvarige prosjekter.

For å lykkes med billings investorbruk må du ha tilgang til pålitelige data, forstå selskapets faktureringssyklus og kombinere analysen med andre nøkkeltall som EBITDA-margin, fri kontantstrøm og kundefrafall. Husk at billings alene ikke gir hele bildet – det er et supplement, ikke en erstatning for tradisjonell regnskapsanalyse.

I Norge har metoden vokst i popularitet, og flere selskaper rapporterer nå billings frivillig. Som investor bør du derfor sette deg inn i hvordan du finner og tolker disse tallene. Med riktig bruk kan billings investorbruk gi deg et konkurransefortrinn i aksjemarkedet.