Bilindustri vekstinvesteringer – hva er det og hvordan investere?

Hva er bilindustri vekstinvesteringer?

Bilindustri vekstinvesteringer handler om å plassere penger i selskaper som opererer innen bilindustrien og som har potensial til å vokse raskere enn bransjen for øvrig. Dette er en form for sektorinvestering der investoren satser på teknologisk utvikling, endrede forbrukerpreferanser og regulatoriske endringer. I motsetning til tradisjonelle bilinvesteringer, som ofte fokuserer på etablerte produsenter med stabil inntjening, retter vekstinvesteringer seg mot selskaper som kan forvente eksplosiv inntektsvekst, for eksempel innen elbiler, batteriteknologi, autonome kjøretøy og bildeling.

For norske investorer er bilindustri vekstinvesteringer særlig interessante fordi Norge er et av verdens ledende elbilmarkeder. I 2024 var over 90 prosent av nye personbiler solgt i Norge elektriske eller ladbare hybrider. Denne utviklingen har skapt et økosystem av norske teknologiselskaper som leverer komponenter, ladeløsninger og programvare til bilindustrien. Samtidig er de fleste store bilprodusentene globale, så investeringene krever ofte kunnskap om internasjonale markeder.

Vekstinvesteringer i bilindustrien kan gjøres på flere måter: direkte kjøp av aksjer i enkeltbedrifter, investering i sektorfond eller børshandlede fond (ETF-er), eller gjennom mer avanserte instrumenter som warrants og opsjoner. Felles for dem alle er at investoren må være forberedt på høy volatilitet og en langsiktig horisont, ettersom teknologisk gjennombrudd sjelden skjer over natten.

Forstå bilindustri vekstinvesteringer

For å forstå bilindustri vekstinvesteringer må man først se på de underliggende driverne for vekst i sektoren. Den viktigste driveren er overgangen fra forbrenningsmotorer til elektriske kjøretøy. Denne overgangen drives av strenge utslippskrav i EU og Kina, fallende batteripriser og økt forbrukeraksept. Ifølge BloombergNEF falt prisen på litium-ion-batterier med over 80 prosent fra 2010 til 2023, noe som har gjort elbiler konkurransedyktige i pris.

En annen driver er utviklingen av autonom kjøring og tilkoblede kjøretøy. Selskaper som Waymo, Baidu og Mobileye investerer milliarder i programvare og sensorer som kan gjøre biler selvkjørende. Dette åpner for nye forretningsmodeller som robotaxi-tjenester og flåtestyring. I tillegg kommer trender som bildeling og elektrifisering av nyttekjøretøy, som lastebiler og busser.

Risikoen ved slike investeringer er betydelig. Teknologisk usikkerhet gjør at vinnere og tapere kan endre seg raskt. For eksempel mistet mange investorer penger på selskaper som Nikola og Rivian i perioder med overoptimisme. Regulatoriske endringer, som tollsatser på kinesiske elbiler i EU, kan også påvirke konkurranseforholdene. Geopolitiske spenninger mellom USA og Kina påvirker tilgangen på batterimaterialer og produksjonskapasitet.

Nedenfor vises en tabell som sammenligner tradisjonelle bilprodusenter med rene elbilprodusenter basert på sentrale nøkkeltall (2024-estimater):

Hvordan fungerer bilindustri vekstinvesteringer?

Bilindustri vekstinvesteringer fungerer i praksis ved at investoren kjøper eierandeler i selskaper som forventes å vokse raskere enn gjennomsnittet. For å identifisere slike selskaper bruker investorer ofte en kombinasjon av fundamental analyse og bransjekunnskap. Sentrale måltall er inntektsvekst, markedsandelsutvikling, forsknings- og utviklingskostnader (FoU) som andel av inntekter, og selskapets evne til å skalere produksjon.

En vanlig tilnærming er å investere i en bred kurv av aksjer gjennom et sektorfond eller en ETF. For eksempel finnes ETF-er som Global X Autonomous & Electric Vehicles ETF (DRIV) eller L&G Battery Value-Chain ETF. Disse gir eksponering mot en rekke selskaper langs verdikjeden, fra batteriprodusenter og bilprodusenter til ladestasjonsoperatører og programvareselskaper. For norske investorer er det viktig å være oppmerksom på valutarisiko, siden de fleste slike fond er denominert i USD eller EUR.

For den som ønsker å plukke enkeltaksjer, kreves grundig research. Et eksempel er å analysere et selskap som NIO, en kinesisk elbilprodusent. Man ser på selskapets leveringstall, marginforbedring, gjeldsnivå og planer for ekspansjon til Europa. I tillegg må man vurdere politisk risiko, for eksempel tollsatser og subsidieordninger.

I Norge er det også mulig å investere i børsnoterte selskaper som er indirekte knyttet til bilindustrien. For eksempel er Zaptec (ladestasjoner) og Hexagon Purus (hydrogentanker) notert på Oslo Børs. Disse selskapene har ofte lavere likviditet, men kan gi en mer direkte eksponering mot norsk teknologi.

Historisk bakgrunn

Bilindustrien har gjennomgått flere revolusjoner siden Henry Ford introduserte samlebåndet i 1913. På 1970-tallet førte oljekrisene til fremveksten av japanske bilprodusenter som Toyota og Honda, som satset på drivstoffeffektive biler. På 1990-tallet kom hybridbiler, med Toyota Prius som en tidlig suksess. Men den virkelige disruptoren kom i 2008 med Tesla Roadster, som viste at elektriske biler kunne være både raske og attraktive.

I Norge startet elbilrevolusjonen for alvor rundt 2010, da regjeringen innførte omfattende incentiver som fritak for engangsavgift, moms og bompenger. Salget av elbiler økte fra noen få prosent i 2010 til over 50 prosent i 2020. Dette gjorde Norge til et unikt testmarked for elbilteknologi og tiltrakk seg internasjonale investorer.

På 2020-tallet har konkurransen hardnet til. Kinesiske selskaper som BYD, NIO og XPeng har vokst raskt, drevet av statlig støtte og lave produksjonskostnader. Samtidig har tradisjonelle produsenter som Volkswagen og Ford lansert egne elbilmodeller, men slitt med å oppnå lønnsomhet. I 2023 passerte globale salg av elbiler 10 millioner enheter for første gang, ifølge International Energy Agency.

For investorer har perioden vært preget av ekstreme svingninger. Tesla-aksjen steg over 1000 prosent fra 2019 til 2021, før den falt kraftig i 2022. BYD har derimot vist mer stabil vekst. Historien viser at tidlig investering i vekstselskaper kan gi enorm avkastning, men også at mange selskaper går konkurs eller mister terreng.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med en norsk investor, Kari, som i januar 2023 bestemmer seg for å investere 100 000 NOK i bilindustri vekstinvesteringer. Hun velger en kombinasjon av enkeltaksjer og en ETF. Hun kjøper aksjer i Tesla for 40 000 NOK, i BYD for 30 000 NOK, og investerer de resterende 30 000 NOK i ETF-en DRIV.

Ett år senere, i januar 2024, har Tesla-aksjen steget med 25 prosent, BYD med 15 prosent, og ETF-en med 20 prosent. Karis portefølje er da verdt:

• Tesla: 40 000 × 1,25 = 50 000 NOK
• BYD: 30 000 × 1,15 = 34 500 NOK
• DRIV: 30 000 × 1,20 = 36 000 NOK

Men i løpet av perioden var det store svingninger. Tesla falt 30 prosent i løpet av sommeren 2023 før den tok seg opp igjen. Kari måtte ha is i magen for å ikke selge i panikk. Dette illustrerer at vekstinvesteringer krever langsiktig perspektiv og toleranse for volatilitet.

Tabellen nedenfor viser hvordan ulike bilindustri-aksjer utviklet seg i 2023 (faktiske omtrentlige tall):

Fordeler og ulemper

Fordelene med bilindustri vekstinvesteringer er flere. For det første gir de mulighet for å delta i en av de største industrielle omstillingene i moderne tid. Elektrifisering og autonom kjøring kan skape enorme verdier for de rette selskapene. For det andre kan slike investeringer fungere som en inflasjonssikring dersom de er knyttet til reelle, etterspurte produkter. For det tredje gir de en følelse av å bidra til grønn omstilling, noe som er viktig for mange investorer.

Ulempene er likevel betydelige. Høy volatilitet betyr at porteføljen kan falle 30-40 prosent i løpet av kort tid. Teknologisk usikkerhet gjør at man kan tape hele investeringen dersom et selskap mislykkes. I tillegg er sektoren utsatt for politisk risiko, for eksempel endringer i subsidier eller handelsbarrierer. For norske investorer kommer valutarisikoen i tillegg, siden de fleste bilaksjer handles i utenlandsk valuta.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at alle elbilprodusenter er lønnsomme. I virkeligheten taper mange av dem penger. For eksempel hadde Rivian et nettotap på over 5 milliarder USD i 2023, og NIO har tapt penger hvert år siden oppstarten. Det er kun et fåtall selskaper, som Tesla og BYD, som har oppnådd stabil lønnsomhet. Investorer bør derfor ikke forveksle høy inntektsvekst med lønnsomhet.

En annen misforståelse er at bilindustri vekstinvesteringer kun handler om bilprodusenter. I realiteten er store deler av verdikjeden like viktig: batteriprodusenter som CATL og LG Energy Solution, halvlederselskaper som Nvidia og Qualcomm som lager brikker for selvkjøring, og ladestasjonsoperatører som ChargePoint. Å ignorere disse kan føre til en for smal portefølje.

En tredje misforståelse er at norsk bilindustri er ubetydelig. Selv om Norge ikke har store bilfabrikker, finnes det flere norske selskaper som er ledende innen nisjer som ladeinfrastruktur (Zaptec, Easee), batteriteknologi (Morrow Batteries, Freyr Battery) og hydrogenlagring (Hexagon Purus). Disse selskapene kan være interessante for investorer som ønsker hjemlig eksponering og samtidig støtte norsk innovasjon.

Til slutt tror mange at vekstinvesteringer alltid gir best avkastning på kort sikt. Faktisk er det motsatt: vekstaksjer er ofte mer volatile og kan gi bedre resultater over en langsiktig horisont på 5-10 år, hvor teknologien får tid til å modnes.

Oppsummering

Bilindustri vekstinvesteringer er en spennende, men krevende måte å investere på. Sektoren er i rask endring, drevet av elektrifisering, autonom kjøring og nye forretningsmodeller. For norske investorer gir muligheten til å delta i denne utviklingen, samtidig som man må være forberedt på høy risiko og volatilitet.

Vi har sett at investeringene kan gjøres via enkeltaksjer, fond eller ETF-er, og at grundig research er nødvendig. Historiske eksempler viser at både store gevinster og store tap er mulig. Derfor er diversifisering og en langsiktig horisont avgjørende.

Husk at denne artikkelen ikke utgjør personlig investeringsråd. Før du investerer, bør du vurdere din egen risikotoleranse, eventuelt rådføre deg med en finansiell rådgiver, og sette deg grundig inn i selskapene eller fondene du velger. Bilindustriens fremtid er lys, men veien kan være humpete.