Hva er bilindustri syklikalitet? – Forklaring for investorer

Hva er bilindustri syklikalitet?

Bilindustri syklikalitet er et begrep som beskriver hvor sterkt bilindustriens økonomiske resultater og aksjekurser svinger i takt med den generelle økonomiske syklusen. En syklisk næring er en næring der etterspørselen øker i høykonjunktur og faller i lavkonjunktur. Bilindustrien er et av de mest sykliske segmentene i økonomien, sammen med bygg, stål og flyreiser.

Grunnen til at bilindustrien er så syklisk, ligger i produktets natur. En bil er en dyr forbruksvare – ofte den nest største investeringen en husholdning gjør etter bolig. Når økonomien går dårlig, med høy arbeidsledighet og usikkerhet, utsetter folk bilkjøp. De reparerer heller den gamle bilen eller venter til bedre tider. Når optimismen vender tilbake, strømmer kundene tilbake, og salget kan ta seg kraftig opp.

I tillegg til etterspørselssiden er bilindustrien preget av høye faste kostnader, lange utviklingssykluser og stor kapasitetsutnyttelse. En bilfabrikk koster milliarder å bygge, og når etterspørselen faller, kan ikke produsentene enkelt skalere ned. De må ofte fortsette å produsere for å dekke faste kostnader, noe som fører til priskrig og lageroppbygging. Dette forsterker resultatsvingningene ytterligere.

For investorer er det viktig å forstå syklikaliteten fordi den påvirker både tidspunktet for kjøp og salg av aksjer, samt forventet avkastning. En aksje i en syklisk bransje kan gi høy avkastning i en oppgangsfase, men også store tap i en nedgangsfase.

Forstå bilindustri syklikalitet

For å forstå bilindustri syklikalitet må vi se på sammenhengen mellom makroøkonomiske faktorer og bilsalget. De viktigste driverne er BNP-vekst, rentenivå, forbrukertillit og arbeidsledighet. Når BNP vokser og folk har jobb, øker kjøpekraften, og flere har råd til å kjøpe ny bil. Lavere renter gjør billån billigere, noe som stimulerer etterspørselen. Motsatt virker høyere renter og økonomisk usikkerhet dempende.

I Norge har vi sett tydelige eksempler på dette. Etter finanskrisen i 2008–2009 falt bilsalget kraftig, for så å ta seg opp igjen mot 2011–2012. Under pandemien i 2020 stupte salget, men ble raskt fulgt av en oppgang i 2021 da folk hadde oppsparte midler og lav rente. I 2023 og 2024, med høy inflasjon og økte renter, har bilsalget igjen falt markant.

En annen viktig faktor er tilbudssiden. Bilindustrien er global og avhengig av komplekse forsyningskjeder. Forstyrrelser, som mangel på halvledere under pandemien, kan forsterke syklikaliteten. Da fabrikker måtte stå stille, falt inntektene, samtidig som kostnadene løp. Dette skaper ekstra svingninger i resultatene.

For investorer er det nyttig å følge indikatorer som nybilregistreringer, produksjonstall og ordreinngang hos store produsenter. I Norge publiserer Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) månedlige registreringstall som gir et godt bilde av markedssituasjonen.

Hvordan fungerer bilindustri syklikalitet?

Bilindustri syklikalitet fungerer gjennom en selvforsterkende mekanisme. I en oppgangsfase øker inntektene og fortjenesten til bilprodusenter og -leverandører. Aksjekursene stiger ofte i forkant av den faktiske inntjeningsveksten, fordi markedet priser inn forventninger. Når etterspørselen topper seg, begynner selskapene å investere i ny kapasitet, noe som kan føre til overkapasitet når syklusen snur.

Når nedgangen kommer, faller salget raskere enn selskapene kan tilpasse seg. Resultatene kan gå fra overskudd til underskudd på kort tid. Aksjekursene faller ofte kraftig, og investorer som ikke har forstått syklikaliteten, kan tape mye. Syklusens lengde varierer, men typisk varer en oppgangsfase 3–7 år, mens nedgangsfasen kan vare 1–3 år.

Det er også forskjeller innenfor bilindustrien. For eksempel er produsenter av luksusbiler ofte mindre sykliske enn produsenter av masseproduserte biler, fordi velstående kunder har større økonomisk buffer. Leverandører av komponenter, som Kongsberg Automotive, er ofte enda mer sykliske fordi de har høye faste kostnader og er avhengige av volumene hos kundene.

I Norge har vi sett hvordan Kongsberg Automotive har slitt med svingende resultater. Selskapet leverer deler til globale bilprodusenter, og når disse kutter produksjonen, rammes Kongsberg direkte. I 2023 halverte selskapet driftsresultatet sammenlignet med året før, mye på grunn av lavere etterspørsel og økte råvarekostnader.

Historisk bakgrunn

Bilindustriens syklikalitet har vært tydelig gjennom hele det 20. og 21. århundre. Under depresjonen på 1930-tallet falt bilsalget i USA med over 70 %. Etter andre verdenskrig fulgte en lang oppgangsperiode, men med flere resesjoner som ga store svingninger. Oljekrisene på 1970-tallet førte til at etterspørselen etter store biler falt, mens japanske småbiler tok markedsandeler.

I Norge har bilmarkedet fulgt de internasjonale trendene, men med noen særegenheter. Norsk økonomi er oljedrevet, og svingninger i oljeprisen har påvirket kjøpekraften. I perioden 2000–2008 var bilsalget høyt, før finanskrisen sendte salget ned med rundt 30 % fra 2007 til 2009. Deretter tok det seg opp igjen mot 2012.

Elbilomstillingen som startet for alvor i Norge rundt 2010, har endret noe på syklikaliteten. Elbiler har lavere driftskostnader, og mange kjøpere er miljøbevisste eller har god økonomi. Likevel har elbilmarkedet også vist seg syklisk, spesielt når subsidier endres eller renten stiger. I 2023 falt andelen nybilsalg av elbiler noe på grunn av økonomisk usikkerhet, selv om den fortsatt er over 80 %.

Historisk har bilaksjer vært kjent for å gi høy avkastning i oppgangsfaser, men investorer som har kjøpt på toppen av syklusen, har opplevd lange perioder med negativ avkastning. Derfor er timing viktigere i sykliske aksjer enn i defensive aksjer.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Kongsberg Automotive (KA) er et børsnotert selskap som leverer komponenter som seter, girspaker og koblinger til globale bilprodusenter. Selskapet er svært eksponert for syklikaliteten i bilindustrien.

I 2018–2019, da verdensøkonomien var i en moderat oppgang, hadde KA en omsetning på rundt 10 milliarder kroner og et driftsresultat på omtrent 600 millioner. Da pandemien rammet i 2020, falt bilsalget globalt med rundt 15 %, og KAs omsetning sank til 8 milliarder, mens driftsresultatet ble nesten halvert til 350 millioner. I 2021, da etterspørselen tok seg opp, steg omsetningen til 11 milliarder og resultatet til 700 millioner. I 2023, med høyere renter og svakere etterspørsel, falt resultatet igjen til under 400 millioner.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye bilregistreringer i Norge de siste årene, som tydelig illustrerer syklikaliteten:

Figuren viser tydelig hvordan bilsalget stupte i 2020, tok seg kraftig opp i 2021, og deretter falt igjen i 2023–2024. En investor som kjøpte aksjer i Kongsberg Automotive i 2021 på toppen, ville ha opplevd betydelig kursfall da resultatene sviktet i 2023.

Et annet eksempel er Møller Mobility Group, importør av Volkswagen, Audi og Skoda i Norge. Selskapet er ikke børsnotert, men resultatene følger samme mønster. I 2021 hadde de rekordresultat, mens 2023 ble preget av lavere salg og økte kostnader.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Høy avkastningsmulighet i oppgangsfaser. Bilaksjer kan stige med 50–100 % i løpet av en høykonjunktur.
• For investorer som forstår syklusene, kan timing gi stor meravkastning.
• Bilindustrien er i endring med elbiler og autonom teknologi, noe som kan skape nye vekstmuligheter.

Ulemper:

• Stor risiko for tap i nedgangsfaser. Aksjekursene kan falle 40–60 % på kort tid.
• Krever aktiv overvåking av makroøkonomiske indikatorer og bransjetrender.
• Vanskelig å time markedet; mange investorer kjøper på toppen og selger på bunnen.
• Høy konkurranse og teknologisk usikkerhet kan forsterke syklikaliteten.
• Norske bilselskaper er ofte små og kan være mer volatile enn globale giganter.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Bilindustrien er alltid i vekst fordi alle trenger biler.» Selv om det langsiktige behovet for biler er til stede, er etterspørselen svært syklisk på kort sikt. I en resesjon faller salget kraftig, uavhengig av langsiktige trender.

Misforståelse 2: «Elbiler er mindre sykliske fordi de har lavere driftskostnader.» Elbiler har riktignok lavere driftskostnader, men kjøpsprisen er ofte høyere. Når renten stiger og økonomien blir usikker, utsetter også elbilkjøpere kjøpet. Elbilomstillingen har ikke eliminert syklikaliteten.

Misforståelse 3: «Norske bilselskaper er trygge investeringer fordi Norge har høy kjøpekraft.» Norge er et lite marked, og norske billeverandører er sterkt eksponert mot globale sykluser. Kongsberg Automotive henter det meste av inntektene fra utlandet, og svingningene i Europa og USA påvirker dem direkte.

Misforståelse 4: «Man kan tjene penger på bilaksjer uansett konjunktur.» Det er mulig å tjene penger også i nedgangsfaser ved å shorte aksjer eller kjøpe puts, men dette krever avansert kunnskap og høy risiko. For de fleste investorer er det best å redusere eksponeringen i nedgangstider.

Oppsummering

Bilindustri syklikalitet er et sentralt begrep for investorer som vurderer aksjer i bilprodusenter, underleverandører eller importører. Bransjen er sterkt påvirket av konjunkturene fordi bilkjøp er store investeringer som utsettes i dårlige tider. Høye faste kostnader og globale forsyningskjeder forsterker svingningene.

For å lykkes med investeringer i bilaksjer er det viktig å forstå hvor i konjunktursyklusen vi befinner oss. Følg med på BNP-vekst, renter, forbrukertillit og nybilregistreringer. Norske eksempler som Kongsberg Automotive viser hvordan resultatene kan svinge kraftig fra år til år.

Husk at sykliske aksjer kan gi høy avkastning i oppgang, men også store tap i nedgang. Derfor bør de utgjøre en begrenset del av en diversifisert portefølje, spesielt for nybegynnere. Med kunnskap om syklikaliteten kan du gjøre bedre vurderinger og unngå å kjøpe på toppen eller selge på bunnen.