Bilindustri investeringsrate – hva er det og hvordan bruker investorer det?

Hva er bilindustri investeringsrate?

Bilindustri investeringsrate er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye penger bilprodusenter og underleverandører investerer i forhold til inntektene de genererer. Raten uttrykkes vanligvis som prosent og beregnes ved å dele årets kapitalinvesteringer (CAPEX) på selskapets totale omsetning. For eksempel, hvis et bilselskap har en omsetning på 100 milliarder kroner og investerer 12 milliarder i nye fabrikker og utvikling, blir investeringsraten 12 prosent.

For aksjeinvestorer er dette tallet viktig fordi det forteller noe om hvor aggressivt ledelsen satser på fremtidig vekst. En høy rate kan bety at selskapet bygger kapasitet for økt produksjon, utvikler ny teknologi eller oppgraderer eksisterende anlegg. I bilindustrien, som er i en historisk omstilling fra forbrenningsmotorer til elektriske kjøretøy, har investeringsraten steget markant de siste årene.

Det finnes også varianter av begrepet, for eksempel investeringsrate målt mot EBITDA eller fri kontantstrøm. Men den vanligste definisjonen i aksjeanalyse er CAPEX som prosent av omsetning. Raten kan sammenlignes på tvers av selskaper i samme bransje for å identifisere hvem som satser mest, og på tvers av tid for å se om satsingen øker eller avtar.

Forstå bilindustri investeringsrate

For å forstå bilindustri investeringsrate må man først skille mellom vedlikeholdsinvesteringer og vekstinvesteringer. Vedlikeholdsinvesteringer er nødvendige for å holde driften i gang, som å erstatte utslitt maskineri. Vekstinvesteringer er ekstra satsinger for å øke kapasitet eller utvikle nye produkter. I bilindustrien i dag er mye av investeringene knyttet til elektrifisering, batterifabrikker og programvare.

Raten påvirkes av konjunkturer og teknologiskift. Under høykonjunktur øker gjerne investeringene, mens i nedgangstider kuttes de. Men i overgangen til elbiler har mange selskaper opprettholdt høye investeringsrater selv under svakere etterspørsel, fordi de ikke har råd til å sakke akterut i det teknologiske kappløpet.

For investorer er det viktig å vurdere om investeringene gir tilstrekkelig avkastning. En høy investeringsrate kombinert med fallende marginer kan være et faresignal. Motsatt kan en moderat rate med høy avkastning på investert kapital (ROIC) være et tegn på effektiv ledelse. Derfor bør bilindustri investeringsrate alltid analyseres sammen med lønnsomhetstall.

Hvordan fungerer bilindustri investeringsrate?

Bilindustri investeringsrate fungerer som et signal om selskapets fremtidige vekstmuligheter. Når et bilkonsern som Volkswagen eller Toyota investerer tungt i nye elbilplattformer eller battericellefabrikker, øker CAPEX og dermed raten. Investorer tolker dette som at selskapet forventer økt etterspørsel og er villig til å binde kapital i langsiktige prosjekter.

Raten kan også brukes til å vurdere konkurranseposisjon. Tesla har historisk hatt en investeringsrate på 15-20 prosent av omsetningen, langt høyere enn etablerte konkurrenter som Ford eller BMW som lå på 5-8 prosent. Dette har gjort at Tesla raskt kunne skalere opp produksjonen, men også ført til perioder med negativ fri kontantstrøm.

I praksis beregner analytikere raten ved å hente CAPEX-tall fra resultatregnskapet eller kontantstrømoppstillingen og dele på omsetning. For børsnoterte selskaper finnes disse tallene i kvartals- og årsrapporter. Det er viktig å bruke samme definisjon av CAPEX over tid for å få sammenlignbare tall.

Historisk bakgrunn

Bilindustrien har tradisjonelt vært kapitalintensiv, men investeringsraten har variert med teknologiske skift. På 1990-tallet og tidlig 2000-tall lå raten for de fleste vestlige bilprodusenter på 4-7 prosent. Investeringene gikk hovedsakelig til nye modeller og produksjonseffektivisering. Etter finanskrisen i 2008-2009 ble mange investeringer kuttet, og raten falt til 3-5 prosent.

Det store skiftet kom rundt 2015-2017 da elbiler begynte å ta markedsandeler og flere land annonserte forbud mot bensin- og dieselbiler. Selskaper som Volkswagen måtte investere enorme summer i elektrisk drivlinje og batteriteknologi. I 2020-2023 økte investeringsraten for europeiske bilprodusenter til 8-12 prosent, mens kinesiske aktører som BYD og Nio hadde enda høyere rater.

I Norge har bilindustrien en mindre rolle, men norske underleverandører som Kongsberg Automotive har også økt sine investeringer i elektrifisering og automatisering. Investeringsraten for slike selskaper ligger ofte høyere enn for store bilprodusenter fordi de må tilpasse seg nye kundekrav.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med to selskaper: Volkswagen Group og Tesla i 2023. Volkswagen hadde en omsetning på omtrent 322 milliarder euro og CAPEX på 38 milliarder euro, noe som gir en investeringsrate på 11,8 prosent. Tesla hadde en omsetning på 96,8 milliarder dollar og CAPEX på 8,9 milliarder dollar, tilsvarende 9,2 prosent.

Selv om Tesla har lavere rate i prosent, er forskjellen i absolutt beløp stor. Volkswagen investerer mer enn fire ganger så mye i kroner som Tesla. Men Tesla investerer mer i forhold til sin størrelse, og har historisk hatt høyere rater i tidligere år da de bygde Gigafabrikker.

For en norsk investor som vurderer å kjøpe aksjer i et bilselskap, kan man sammenligne investeringsraten med selskapets vekst i omsetning og resultat. Hvis investeringsraten er høy, men veksten uteblir, kan det tyde på dårlig kapitalallokering. I tabellen under ser vi et forenklet eksempel:

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke bilindustri investeringsrate:

• Gir et raskt bilde av selskapets satsingsvilje og fremtidige vekstpotensial.
• Muliggjør sammenligning mellom konkurrenter og over tid.
• Kan avdekke om et selskap investerer nok til å henge med i teknologiskiftet.

Ulemper:

• Raten sier ingenting om kvaliteten på investeringene. Penger kan brukes på feil prosjekter.
• Høy rate kan føre til høy gjeld og svekket finansiell stabilitet.
• Raten kan manipuleres ved å klassifisere driftskostnader som CAPEX.
• Sammenligning på tvers av selskaper krever at alle bruker samme regnskapsstandard.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy investeringsrate alltid er bra. Sannheten er at for høye investeringer uten tilstrekkelig avkastning kan ødelegge aksjonærverdier. Bilindustrien har flere eksempler på selskaper som har overinvestert i kapasitet som senere ble stående ubenyttet.

En annen misforståelse er at raten måler FoU alene. CAPEX inkluderer både forskning og utvikling, produksjonsutstyr, bygninger og IT-systemer. FoU-kostnader føres ofte som driftskostnader, ikke CAPEX, så investeringsraten fanger ikke nødvendigvis opp all innovasjonsinnsats.

Noen investorer tror også at en lav investeringsrate betyr at selskapet er i trøbbel. Men for modne selskaper med stabil teknologi kan lav rate være et tegn på kontantgenerering og utbyttepotensial. Eksempelvis har Toyota i perioder hatt lavere rate enn konkurrenter, men likevel levert solid lønnsomhet.

Oppsummering

Bilindustri investeringsrate er et nyttig verktøy for aksjeinvestorer som ønsker å forstå hvor mye bilprodusenter satser på fremtiden. Raten måles enklest som CAPEX delt på omsetning, og gir innsikt i selskapets vekststrategi og teknologiske omstilling. I dagens bilmarked, preget av overgang til elbiler og økt konkurranse fra Kina, er investeringsraten høyere enn noensinne.

For å bruke raten riktig må investorer kombinere den med andre nøkkeltall som lønnsomhet, kontantstrøm og gjeld. En høy rate kan være positiv hvis den gir avkastning, men også risikabel hvis den finansieres med gjeld. Norske investorer bør også være oppmerksomme på at underleverandører som Kongsberg Automotive kan ha andre investeringsmønstre enn de store bilkonsernene.

Ved å følge utviklingen i investeringsraten over tid og sammenligne med bransjegjennomsnittet, kan investorer få et bedre grunnlag for å vurdere hvilke bilselskaper som er best posisjonert for fremtidig vekst.