Bilindustri book-to-bill – en innføring for investorer

Hva er Bilindustri book-to-bill?

Book-to-bill-raten er et nøkkeltall som opprinnelig ble utviklet i halvlederindustrien, men som i dag brukes i mange produksjonsbransjer, inkludert bilindustrien. Raten sammenligner antall nye ordrer et selskap har mottatt i en periode (book) med antall ordrer som er fakturert og levert i samme periode (bill). For en bilprodusent eller en underleverandør av bildeler gir dette et raskt bilde av om etterspørselen er økende eller avtagende.

I bilindustrien er book-to-bill spesielt relevant fordi produksjonen ofte er kapitalintensiv og har lange ledetider. Når en bilfabrikk mottar en ordre på 10 000 enheter, tar det gjerne flere måneder før bilene er bygget og levert. I mellomtiden vil ordreboken vokse, og raten kan gi signaler om fremtidig kapasitetsutnyttelse.

For investorer som følger norske børsnoterte selskaper innen bilindustrien, for eksempel Kongsberg Automotive (leverandør av drivlinjekomponenter) eller Norsk Bilimportør (importør av flere bilmerker), kan book-to-bill-raten være et nyttig verktøy for å vurdere selskapets vekstutsikter. Det er imidlertid viktig å forstå at raten alene ikke gir hele bildet – den må tolkes i lys av selskapets historie, sesongvariasjoner og markedssituasjon.

Forstå Bilindustri book-to-bill

For å forstå book-to-bill-raten må vi først skille mellom ordrer og leveranser. Ordrer (book) er kundeforpliktelser som er inngått, men som ennå ikke er levert. Leveranser (bill) er varer som er produsert, sendt og fakturert til kunden. Raten beregnes som ordrer delt på leveranser, og resultatet tolkes slik:

• Rate > 1: Selskapet mottar flere ordrer enn det klarer å levere. Dette kan tyde på høy etterspørsel og at ordreboken vokser. For en investor kan dette være et positivt signal om fremtidig inntjening, men det kan også bety at selskapet har kapasitetsproblemer eller leveringsutfordringer.
• Rate = 1: Ordrer og leveranser er i balanse. Selskapet leverer omtrent like mye som det får inn av nye ordrer. Dette indikerer stabile forhold, men sier lite om vekst.
• Rate < 1: Selskapet leverer mer enn det får inn av nye ordrer. Dette kan bety at etterspørselen faller, eller at selskapet tærer på ordreboken. For investorer kan dette være et faresignal, spesielt hvis trenden vedvarer.

I bilindustrien er det vanlig at raten svinger med konjunkturene. Under en resesjon faller gjerne ordreinngangen raskere enn produksjonen, noe som gir en rate under 1. Omvendt, i oppgangstider kan raten stige over 1. Det er derfor viktig å se på utviklingen over flere kvartaler, ikke bare et enkelt tall.

Hvordan fungerer Bilindustri book-to-bill?

Beregningen er enkel: Book-to-bill = (nye ordrer i perioden) / (fakturerte leveranser i perioden). La oss ta et praktisk eksempel. Et norsk bildelselskap rapporterer følgende for første kvartal 2024:

• Nye ordrer: 150 millioner kroner
• Fakturerte leveranser: 120 millioner kroner
• Book-to-bill = 150 / 120 = 1,25

For å få et mer nyansert bilde, bør investorer se på raten over flere perioder og sammenligne med bransjesnittet. I bilindustrien kan raten variere mye mellom ulike segmenter. For eksempel har produsenter av elektriske kjøretøy ofte høyere rater i vekstfaser, mens tradisjonelle bensinbilprodusenter kan ha lavere rater.

En graf som viser book-to-bill-raten for en norsk bilprodusent over fem år, vil typisk ha topper i år med nye modellanseringer og bunner under økonomiske nedturer. Det kan være nyttig å plotte raten sammen med aksjekursen for å se om det er en sammenheng.

Historisk bakgrunn

Book-to-bill-raten ble først tatt i bruk i den amerikanske halvlederindustrien på 1990-tallet. Semiconductor Equipment and Materials International (SEMI) publiserte månedlige rater for å gi et bilde av etterspørselen etter produksjonsutstyr for brikker. Etter hvert spredte bruken seg til andre teknologitunge bransjer, og i dag finner vi raten i alt fra flyindustri til bilproduksjon.

I bilindustrien ble raten spesielt viktig etter finanskrisen i 2008–2009. Da falt ordreinngangen dramatisk, og mange bilfabrikker stengte midlertidig. De som overlevde, måtte lære seg å tolke ordresignaler raskt for å tilpasse produksjonen. Under koronapandemien i 2020 opplevde bilindustrien først et kraftig fall i ordrer, deretter en eksplosiv oppgang da etterspørselen kom tilbake raskere enn forventet. Samtidig førte mangel på halvledere til at mange biler ikke kunne leveres, noe som ga høye book-to-bill-rater – men av feil grunner.

I Norge har vi sett lignende mønstre hos selskaper som Kongsberg Automotive. Under pandemien falt ordreinngangen, men etter hvert som bilsalget tok seg opp, steg raten igjen. Dette illustrerer hvor viktig det er å forstå årsakene bak tallene, ikke bare tallene i seg selv.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Bilkomponenter AS, som leverer seter til europeiske bilfabrikker. Selskapet rapporterer følgende kvartalsvise tall for 2023:

Dette eksemplet viser at en enkelt kvartalsrate kan være misvisende. Investorer bør alltid se på trenden over tid og forstå sesongvariasjonene i bransjen. En god tommelfingerregel er å sammenligne raten med samme kvartal året før, for å eliminere sesongeffekter.

Fordeler og ulemper

Fordelene med book-to-bill-raten er flere. Den gir et tidlig signal om endringer i etterspørselen, ofte før inntjeningen viser seg i resultatregnskapet. For investorer kan dette være et fortrinn i en syklisk bransje som bilindustrien. Raten er også enkel å beregne og forstå, og den kan sammenlignes på tvers av selskaper i samme sektor.

Ulempene er at raten kan være volatil og påvirkes av faktorer som ikke har med etterspørsel å gjøre. For eksempel kan en streik eller en midlertidig produksjonsstans føre til at leveransene faller, noe som kunstig blåser opp raten. Motsatt kan en kapasitetsutvidelse føre til midlertidig høyere leveranser og lavere rate. I tillegg sier raten ingenting om lønnsomheten av ordrene – et selskap kan ha høy ordreinngang, men på tynne marginer.

En annen ulempe er at raten er etterslepende i forhold til ordreboken. Den viser hva som har skjedd, ikke nødvendigvis hva som vil skje. Derfor bør investorer kombinere book-to-bill med andre nøkkeltall som ordrereserve (backlog), ordreinngang i kroner og leveringstider.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en book-to-bill over 1 alltid er bra. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis raten er høy fordi selskapet ikke klarer å levere på grunn av flaskehalser, kan det føre til misfornøyde kunder og tapte markedsandeler på sikt. En rate på 1,5 kan være et faresignal like mye som et vekstsignal.

En annen misforståelse er at raten forutsier fremtidig inntjening nøyaktig. Raten sier noe om volum, men ikke om pris eller margin. Et selskap kan ha høy ordreinngang på produkter med lav margin, mens lønnsomme produkter får færre ordrer. Da kan inntjeningen likevel falle.

Noen tror også at en rate på 1 er ideell. I praksis vil de fleste selskaper ønske en rate litt over 1 for å dekke vekst og inflasjon. En rate på 1 kan bety at selskapet står stille. Det er også viktig å huske at raten må sees i sammenheng med ordrereserven. Et selskap med stor ordrereserve kan ha lavere rate en stund uten at det er negativt.

Oppsummering

Book-to-bill-raten er et nyttig nøkkeltall for investorer som følger bilindustrien. Den gir et raskt innblikk i om etterspørselen er økende eller avtagende, og kan brukes til å vurdere selskapers vekstpotensial. Men som alle nøkkeltall må den tolkes med forsiktighet og i sammenheng med andre data.

For norske investorer kan raten være spesielt relevant for børsnoterte selskaper som Kongsberg Automotive, Kitron (som også leverer til bilindustrien) eller andre underleverandører. Ved å følge utviklingen i book-to-bill over tid, og kombinere med informasjon om ordrereserve og marginer, kan du få et bedre grunnlag for å ta investeringsbeslutninger.

Husk at ingen enkeltindikator gir hele bildet. Bruk book-to-bill som en av flere brikker i din analyse, og vær oppmerksom på årsakene bak tallene.