Hva er betaling vekstinvesteringer?

Betaling vekstinvesteringer er et begrep som beskriver den ekstra prisen en investor er villig til å betale for en aksje i et selskap som forventes å vokse raskere enn gjennomsnittet. I praksis betyr det at aksjer i vekstselskaper ofte handles til høyere multipler – for eksempel høy P/E (pris/inntjening) – sammenlignet med modne selskaper. Denne merprisen reflekterer forventningen om at fremtidig inntjening skal rettferdiggjøre dagens kurs.

For en norsk investor kan dette være svært relevant når man vurderer aksjer som Schibsted, Kahoot! eller Otovo. Disse selskapene har historisk hatt P/E-multipler på 30–50 eller mer, mens for eksempel tradisjonelle oljeaksjer ofte ligger under 10. Forskjellen er nettopp betalingen for vekst.

Det er viktig å forstå at betaling vekstinvesteringer ikke er en fast størrelse. Den varierer med markedssentiment, rentenivå og selskapsspesifikke faktorer. I perioder med lav rente er investorer ofte villige til å betale mer for vekst, fordi fremtidig inntjening diskonteres med en lavere rente.

Forstå betaling vekstinvesteringer

For å forstå betaling vekstinvesteringer må vi først skille mellom vekstaksjer og verdiaksjer. En verdiaksje er ofte et modent selskap med stabil inntjening, men lav vekst. Investorer betaler lite for fremtidig vekst, og aksjen handles til lav P/E. En vekstaksje derimot har høy forventet vekst, og investorer aksepterer en høy P/E fordi de tror inntjeningen vil ta igjen kursen.

Et nyttig verktøy for å vurdere om betalingen er rimelig, er PEG-ratioen (P/E delt på forventet årlig inntjeningsvekst). En PEG under 1 kan indikere at aksjen er billig i forhold til veksten, mens en PEG over 2 kan tyde på at investorer betaler for mye. For norske investorer er dette spesielt nyttig når man sammenligner selskaper i samme bransje.

La oss ta et eksempel: Selskap A har P/E 30 og forventet vekst på 20 % per år. PEG = 30/20 = 1,5. Selskap B har P/E 20 og vekst på 10 %. PEG = 2,0. Selv om selskap A har høyere P/E, er betalingen for vekst faktisk lavere målt med PEG. Dette viser at man ikke bare kan se på P/E alene.

Hvordan fungerer betaling vekstinvesteringer?

Mekanismen bak betaling vekstinvesteringer er drevet av forventninger. Når et selskap annonserer sterk vekst i omsetning eller inntjening, justerer markedet prisen opp for å reflektere de høyere fremtidige kontantstrømmene. Dette skjer ofte raskt, og investorer som kommer inn etter nyheten, betaler allerede den høye prisen.

En annen viktig faktor er diskonteringsrenten. Når Norges Bank setter opp renten, blir fremtidig inntjening mindre verdt i dag. Det fører typisk til at vekstaksjer faller mer enn verdiaksjer, fordi en større del av verdien ligger langt frem i tid. Derfor er betaling vekstinvesteringer ekstra følsom for renteendringer.

For å måle betalingen i praksis kan investorer se på P/E, P/S (pris/salg) eller EV/EBITDA. I Norge er det vanlig å sammenligne med indekser som Oslo Børs vekstindeks. Tabellen under viser typiske forskjeller mellom vekst- og verdiaksjer på Oslo Børs i 2023.

Historisk bakgrunn

Begrepet betaling vekstinvesteringer har røtter i den moderne porteføljeteorien og verdsettelseslitteraturen. Allerede på 1930-tallet beskrev Benjamin Graham forskjellen mellom vekst- og verdiaksjer, men det var først på 1990-tallet at teknologiselskaper som Microsoft og Cisco gjorde begrepet allment kjent. I Norge ble vekstinvesteringer særlig populære under IT-boblen rundt år 2000, da selskaper som Fast Search & Transfer (FAST) ble verdsatt til astronomiske multipler.

Etter finanskrisen i 2008 fikk vekstaksjer et nytt oppsving, drevet av lav rente og fremveksten av digitale plattformer. Norske eksempler inkluderer Kahoot! som hadde en P/E på over 100 i 2020, og Otovo som ble priset med høy P/S i en periode med sterk installasjonsvekst.

Historien viser at betaling for vekst kan være svært lønnsomt i perioder med vedvarende vekst, men også katastrofalt når veksten stopper opp. Boblen i 2000 og korreksjonen i 2022 for mange vekstaksjer er påminnelser om risikoen.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, VekstNor AS, som utvikler programvare for fornybar energi. I 2023 hadde selskapet en inntjening per aksje (EPS) på 5 kroner, og aksjen ble omsatt til 150 kroner – en P/E på 30. Analytikere forventet en årlig vekst i EPS på 25 % de neste tre årene.

PEG-ratioen blir da 30 / 25 = 1,2. Dette indikerer at betalingen for vekst er moderat. Sammenlignet med et annet selskap, ModenEnergi AS, som har P/E 12 og vekst på 5 % (PEG = 2,4), fremstår VekstNor som rimeligere i forhold til veksten.

Men hvis veksten uteblir og synker til 10 %, vil PEG hoppe til 3,0, og aksjekursen kan falle dramatisk. Dette illustrerer hvor avhengig betaling vekstinvesteringer er av at forventningene innfris. En investor må derfor alltid vurdere sannsynligheten for at veksten faktisk materialiserer seg.

Fordeler og ulemper

Fordelene med betaling vekstinvesteringer er potensialet for høy avkastning. Hvis et selskap vokser raskere enn markedet forventer, kan aksjekursen stige mye mer enn inntjeningen. For eksempel har aksjer som Nvidia (ikke norsk, men illustrerende) gitt flere hundre prosent avkastning på få år nettopp fordi investorer betalte for vekst som ble innfridd.

Ulempene er like tydelige. Høy betaling for vekst innebærer høy risiko. Hvis veksten skuffer, eller hvis rentene stiger, kan aksjen falle 50 % eller mer. Dette så vi i 2022 da mange norske vekstaksjer som Kahoot! og Otovo falt med 60–80 % fra toppene.

En annen ulempe er at det kan være vanskelig å skille mellom ekte, bærekraftig vekst og kortsiktig hype. Mange selskaper klarer ikke å opprettholde høy vekst over tid, og investorer som betaler for mye, sitter igjen med tap. Derfor anbefales det å bruke flere verdsettelsesmetoder og ikke stole blindt på høye multipler.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy P/E automatisk betyr at aksjen er overpriset. Det stemmer ikke – en høy P/E kan være fullt berettiget hvis veksten er høy nok. Det avgjørende er forholdet mellom pris og forventet vekst, altså PEG-ratioen.

En annen misforståelse er at vekstaksjer alltid er mer risikable enn verdiaksjer. Risikoen avhenger av hva som er priset inn. Hvis markedet allerede forventer 30 % vekst, er risikoen for skuffelse stor. Men hvis forventningene er moderate, kan en vekstaksje være mindre risikabel enn en verdiaksje med fallende inntjening.

Mange tror også at betaling vekstinvesteringer bare gjelder teknologiaksjer. I realiteten finnes vekst i alle sektorer – for eksempel har enkelte helse- og forbruksselskaper også høy vekst. Det viktigste er å forstå selskapets konkurransefortrinn og markedspotensial.

Oppsummering

Betaling vekstinvesteringer er et sentralt begrep for alle som investerer i aksjer med høyt vekstpotensial. Det handler om å forstå hvor mye ekstra du betaler for fremtidig inntjening, og om denne prisen er rimelig i forhold til risikoen.

Ved å bruke verktøy som P/E og PEG-ratio, samt å vurdere rentenivå og selskapets konkurransefortrinn, kan du ta mer informerte beslutninger. Husk at høy betaling for vekst kan gi høy avkastning, men også store tap hvis veksten uteblir.

For norske investorer er det spesielt viktig å følge med på makroforhold som Norges Banks rentebeslutninger, da disse påvirker verdsettelsen av vekstaksjer betydelig. En balansert portefølje med både vekst- og verdiaksjer kan redusere risikoen samtidig som man får del i vekstens gevinster.