Betaling totalkapitalavkastning – hva er det og hvordan beregnes det?

Hva er betaling totalkapitalavkastning?

Betaling totalkapitalavkastning er et nøkkeltall som brukes for å vurdere hvor mye av selskapets totale kapital som blir betalt tilbake til dem som har stilt kapitalen til rådighet – både långivere (gjennom renter) og eiere (gjennom utbytte). Mens totalkapitalrentabilitet (ROTC) måler hvor mye overskudd selskapet genererer på all kapital, måler betaling totalkapitalavkastning de faktiske utbetalingene. Dette er et mindre vanlig, men nyttig supplement for investorer som ønsker å forstå kontantstrømmen til kapitalleverandørene.

Begrepet er særlig relevant for selskaper med stabil kontantstrøm, som kraft- og eiendomsselskaper, hvor utbytte og renter utgjør en stor del av verdien for investorer. Det kan også brukes av kreditorer for å vurdere om selskapet genererer nok kontanter til å betjene gjelden og samtidig gi utbytte.

I Norge er det ikke et standardisert nøkkeltall i årsregnskapet, men mange finansanalytikere beregner det internt for å få et mer kontantbasert bilde av avkastningen.

Forstå betaling totalkapitalavkastning

For å forstå betaling totalkapitalavkastning må vi først skille mellom regnskapsmessig resultat og kontantstrøm. Totalkapitalrentabilitet beregnes som (ordinært resultat før skatt + rentekostnader) / gjennomsnittlig totalkapital. Dette tallet inkluderer ikke-kontante poster som avskrivninger og nedskrivninger. Betaling totalkapitalavkastning derimot bruker kun kontante utbetalinger: renter som faktisk er betalt, og utbytte som er utbetalt.

Forskjellen kan være betydelig. Et selskap kan ha høy totalkapitalrentabilitet på papiret, men likevel ha lav betaling totalkapitalavkastning hvis det meste av overskuddet beholdes i selskapet eller brukes til investeringer. Motsatt kan et selskap med lav totalkapitalrentabilitet likevel ha høy betaling totalkapitalavkastning dersom det tar opp ny gjeld for å betale utbytte – noe som er lite bærekraftig.

Derfor bør betaling totalkapitalavkastning alltid analyseres sammen med kontantstrømoppstillingen og selskapets investeringsbehov. Et godt tall er typisk mellom 5 og 10 prosent for modne selskaper, men dette varierer mye mellom bransjer.

Hvordan fungerer betaling totalkapitalavkastning?

Beregningen er enkel:

Betaling totalkapitalavkastning = (Renteutgifter + Utbytte) / Gjennomsnittlig totalkapital × 100 %

Renteutgifter finner du i resultatregnskapet som finanskostnader (eller rentekostnader). Utbytte finner du i kontantstrømoppstillingen eller i notene om egenkapital. Gjennomsnittlig totalkapital er summen av totalkapitalen ved starten og slutten av perioden, delt på to. Totalkapitalen er summen av gjeld og egenkapital, altså alle eiendeler.

Eksempel: Et selskap har renteutgifter på 50 millioner kroner og utbetaler utbytte på 100 millioner kroner. Gjennomsnittlig totalkapital er 2 milliarder kroner. Da blir betaling totalkapitalavkastning = (50 + 100) / 2000 = 7,5 %.

Tallet kan også beregnes på årsbasis, eller for en lengre periode for å jevne ut svingninger. Noen analytikere foretrekker å bruke fri kontantstrøm i stedet for summen av renter og utbytte, men da kalles det gjerne kontantstrømavkastning på totalkapital.

Historisk bakgrunn

Nøkkeltallet har ingen offisiell opprinnelse, men har vokst frem i praksis blant kredittanalytikere og verdiinvestorer. På 1980- og 1990-tallet ble det mer vanlig å fokusere på kontantstrøm i stedet for regnskapsmessige resultater, etter flere regnskapsskandaler. Investorer som Warren Buffett har lenge fremhevet viktigheten av 'owner earnings' – kontanter som kan tas ut av selskapet uten å svekke driften.

I Norge har begrepet blitt brukt i enkelte analyser av børsnoterte selskaper, spesielt innen shipping og offshore hvor kontantstrøm er avgjørende. Likevel er det ikke like utbredt som egenkapitalavkastning eller totalkapitalrentabilitet. De siste årene har økt fokus på bærekraft og utbyttepolitikk gjort at flere investorer ser på betaling totalkapitalavkastning som et mål på hvor mye verdi som faktisk tilfaller kapitalleverandørene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel med Telenor. I 2023 hadde Telenor rentekostnader på omtrent 4,2 milliarder kroner og utbetalte utbytte på 8,1 milliarder kroner. Totalkapitalen ved starten av året var 185 milliarder, ved slutten 175 milliarder, altså gjennomsnittlig 180 milliarder kroner.

Betaling totalkapitalavkastning = (4,2 + 8,1) / 180 = 12,3 / 180 = 6,8 %.

Sammenlign med totalkapitalrentabilitet: I 2023 var Telenors driftsresultat før skatt omtrent 18 milliarder, pluss rentekostnader gir 22,2 milliarder. Totalkapitalrentabilitet = 22,2 / 180 = 12,3 %. Forskjellen på 12,3 % og 6,8 % skyldes at mye av overskuddet blir holdt tilbake for investeringer og nedbetaling av gjeld.

Tabell: Sammenligning av nøkkeltall for Telenor 2023

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et kontantbasert bilde av avkastningen, mindre påvirket av regnskapsmessige estimater.
• Nyttig for investorer som er avhengige av utbytte og renteinntekter.
• Kan avsløre om et selskap betaler ut mer enn det tjener (uholdbart).
• Enkelt å beregne med data fra årsrapporten.

Ulemper:

• Fanger ikke opp tilbakeholdt overskudd som skaper fremtidig vekst.
• Kan være volatilt fordi utbyttepolitikk endres fra år til år.
• Tar ikke hensyn til investeringsbehov; et selskap kan ha høy betaling men likevel måtte låne for å finansiere vekst.
• Lite egnet for unge vekstselskaper som ikke betaler utbytte.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Betaling totalkapitalavkastning er det samme som totalkapitalrentabilitet. Nei, totalkapitalrentabilitet måler regnskapsmessig overskudd, mens betaling totalkapitalavkastning måler faktiske utbetalinger. Forskjellen kan være stor, som vi så i Telenor-eksemplet.

Misforståelse 2: Høy betaling totalkapitalavkastning er alltid bra. Ikke nødvendigvis. Hvis selskapet låner penger for å betale utbytte, kan tallet være høyt på kort sikt, men det er ikke bærekraftig. Man bør sjekke om utbetalingene dekkes av driftskontantstrømmen.

Misforståelse 3: Tallet kan brukes alene for å vurdere en investering. Nei, det bør alltid kombineres med andre nøkkeltall som gjeld/egenkapital-andel, kontantstrøm per aksje og vekstutsikter. Betaling totalkapitalavkastning er et supplement, ikke en erstatning.

Oppsummering

Betaling totalkapitalavkastning er et nyttig, men lite brukt nøkkeltall som viser hvor mye av selskapets totalkapital som blir betalt tilbake til långivere og eiere i form av renter og utbytte. Det gir et kontantbasert perspektiv som utfyller tradisjonelle avkastningsmål. For investorer som er opptatt av løpende avkastning, spesielt i modne selskaper, kan tallet være en viktig indikator.

Husk at tallet må ses i sammenheng med selskapets investeringsbehov, gjeldsgrad og kontantstrøm. En bærekraftig betaling totalkapitalavkastning ligger vanligvis under totalkapitalrentabiliteten, og bør være dekket av driftskontantstrømmen. Ved å inkludere dette nøkkeltallet i analysen får du et mer helhetlig bilde av hvordan selskapet skaper verdi for dem som har stilt kapitalen til rådighet.