Hva er betaling finansiell gearing? Kostnader og risiko ved gjeldsfinansiering

Hva er betaling finansiell gearing?

Betaling finansiell gearing er et begrep som beskriver de løpende kostnadene et selskap pådrar seg når det finansierer driften med gjeld. I praksis handler det om renteutgifter og avdrag på lån, obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter. Når et selskap tar opp gjeld, forplikter det seg til å betale renter og tilbakebetale hovedstolen i henhold til en avtalt plan. Disse betalingene er faste og må dekkes uansett om selskapet går med overskudd eller underskudd.

Gearing i seg selv refererer til bruk av gjeld for å finansiere eiendeler. Betaling finansiell gearing er altså prisen for å ha denne gearingen. For et børsnotert selskap i Norge, som for eksempel et eiendomsselskap med høy belåning, utgjør betaling finansiell gearing en betydelig del av de årlige kostnadene. Det er viktig å skille mellom betaling finansiell gearing og operasjonell gearing, som handler om faste driftskostnader.

For investorer er betaling finansiell gearing en sentral risikofaktor. Jo høyere gjeldsgrad, desto større blir de faste finansielle forpliktelsene. Dette kan gi høyere avkastning på egenkapitalen i gode tider, men øker også faren for tap og konkurs i nedgangstider. Derfor analyserer investorer nøye selskapers evne til å betjene sin gearing gjennom nøkkeltall som rentedekningsgrad og kontantstrøm.

Forstå betaling finansiell gearing

For å forstå betaling finansiell gearing må vi først se på hvordan gjeld påvirker et selskaps resultat. La oss ta et eksempel: Et selskap har 100 millioner kroner i eiendeler, finansiert med 60 millioner i gjeld og 40 millioner i egenkapital. Årlige rentekostnader er 3 millioner kroner (5 % rente). Hvis selskapet tjener 10 millioner kroner før renter og skatt (EBIT), blir resultatet etter renter 7 millioner. Avkastningen på egenkapitalen blir da 17,5 %. Hvis selskapet derimot hadde vært 100 % egenkapitalfinansiert, ville resultatet vært 10 millioner, og avkastningen 10 %. Gearingen forsterker altså avkastningen.

Men hva om inntjeningen faller til 2 millioner kroner? Da blir resultatet etter renter minus 1 million (underskudd). Selskapet må likevel betale renter på 3 millioner, noe som tærer på kontantbeholdningen. Dette viser at betaling finansiell gearing er en tosidig sak: Den kan gi høyere avkastning, men også større risiko.

I Norge er det vanlig å måle betaling finansiell gearing gjennom rentedekningsgrad (EBIT / rentekostnader). En rentedekningsgrad under 2 anses ofte som risikabelt, mens over 4 gir god sikkerhet. For eksempel hadde Telenor i 2023 en rentedekningsgrad på omtrent 5, mens enkelte eiendomsselskaper som Entra hadde lavere tall grunnet høyere gjeldsgrad.

Hvordan fungerer betaling finansiell gearing?

Betaling finansiell gearing fungerer som en fast utgiftspost i resultatregnskapet. Rentekostnader føres som finanskostnad, mens avdrag på gjeld reduserer gjelden i balansen, men påvirker ikke resultatet direkte. Selskapet må ha tilstrekkelig kontantstrøm fra driften til å dekke både renter og avdrag. Hvis kontantstrømmen ikke strekker til, må selskapet refinansiere, selge eiendeler eller hente inn ny egenkapital.

For å illustrere kan vi se på en enkel tabell over hvordan ulike gjeldsgrader påvirker resultatet ved ulike inntjeningsnivåer:

I praksis må selskapet også forholde seg til lånevilkår som betalingsplaner og covenants (lånebetingelser). Hvis selskapet bryter covenants, kan långiver kreve umiddelbar tilbakebetaling. Dette øker risikoen ytterligere.

Historisk bakgrunn

Bruken av finansiell gearing har lange tradisjoner i norsk næringsliv. Spesielt innen shipping, eiendom og offshore har selskaper tradisjonelt hatt høy gjeldsgrad for å finansiere store investeringer. I oljesektoren var gearingen ofte høy under oppbyggingsfasen på 1970- og 1980-tallet, men mange selskaper fikk problemer da oljeprisen falt på 1980-tallet.

I Norge fikk vi en bankkrise på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, delvis forårsaket av for høy gearing i næringslivet og banksektoren. Dette førte til strengere reguleringer og økt fokus på soliditet. Etter finanskrisen i 2008 har norske myndigheter og tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet lagt større vekt på at selskaper skal ha tilstrekkelig kontantstrøm til å betjene gjelden.

I dag er betaling finansiell gearing et sentralt tema i børsprospekter og årsrapporter. Norske investorer er blitt mer bevisste på risikoen ved høy gearing, spesielt i lys av renteøkningene fra 2022. Selskaper som hadde lav rentedekningsgrad fikk da store utfordringer, noe som førte til nedskrivninger og i verste fall konkurs.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Eiendom AS, som eier kontorbygg i Oslo. Selskapet har eiendeler verdt 500 millioner kroner, finansiert med 350 millioner i gjeld og 150 millioner i egenkapital. Renten på gjelden er 4 %, noe som gir årlige rentekostnader på 14 millioner kroner. I tillegg betaler selskapet 10 millioner i avdrag hvert år.

Driftsinntektene fra leieinntekter er 50 millioner kroner, og driftskostnadene er 20 millioner, slik at driftsresultatet (EBIT) blir 30 millioner. Rentedekningsgraden blir 30 / 14 = 2,14, noe som er akseptabelt. Resultatet før skatt blir 30 - 14 = 16 millioner.

Men hva skjer hvis leieinntektene faller med 20 % til 40 millioner? Da blir EBIT 20 millioner, rentedekningsgraden synker til 20 / 14 = 1,43, noe som er lavt. Resultatet før skatt blir 6 millioner. Selskapet må fortsatt betale avdrag på 10 millioner, noe som krever kontantstrøm. Hvis kontantstrømmen ikke er tilstrekkelig, må selskapet kutte utbytte eller selge eiendommer.

Dette eksemplet viser hvordan betaling finansiell gearing påvirker både lønnsomhet og likviditet. For investorer er det viktig å sjekke at selskapet har en buffer til å tåle inntektssvikt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gearing kan øke avkastningen på egenkapitalen betydelig når inntjeningen er god.
• Rentekostnader er fradragsberettiget i norsk selskapsbeskatning, noe som reduserer effektiv gjeldsrente.
• Selskaper kan vokse raskere ved å låne penger i stedet for å vente på at egenkapitalen bygges opp.

Ulemper:

• Betaling finansiell gearing er en fast kostnad som øker risikoen ved lav inntjening.
• Høy gearing kan føre til at selskapet må kutte investeringer eller utbytte i nedgangstider.
• Ved mislighold kan långivere ta over eiendeler, og aksjonærer kan tape hele investeringen.
• Rentekostnader kan stige hvis sentralbanken øker styringsrenten, slik vi så i Norge fra 2022 til 2024.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy gearing alltid er dårlig. I realiteten kan moderat gearing være gunstig for selskaper med stabile kontantstrømmer, som kraftprodusenter eller eiendomsselskaper. Problemet oppstår når gearingen er for høy i forhold til inntjeningens stabilitet.

En annen misforståelse er at betaling finansiell gearing kun handler om renter. Avdrag er også en del av betalingsforpliktelsen, selv om de ikke påvirker resultatet. Et selskap kan ha god rentedekning, men likevel få likviditetsproblemer hvis avdragene er store.

Mange investorer tror også at gearing alltid gir høyere avkastning. Det stemmer bare hvis avkastningen på totalkapitalen er høyere enn rentekostnaden. Hvis ikke, vil gearingen redusere avkastningen på egenkapitalen. Dette kalles negativ gearing.

Til slutt forveksles ofte finansiell gearing med operasjonell gearing. Operasjonell gearing handler om faste driftskostnader, mens finansiell gearing handler om gjeldsfinansiering. Begge påvirker risiko, men på forskjellige måter.

Oppsummering

Betaling finansiell gearing er et sentralt begrep for alle som investerer i aksjer og obligasjoner. Det representerer de faste kostnadene ved å bruke gjeld, og påvirker både lønnsomhet og risiko. Høy gearing kan gi høy avkastning i gode tider, men kan også føre til store tap når inntjeningen svikter.

For norske investorer er det viktig å analysere selskapers rentedekningsgrad, gjeldsgrad og kontantstrøm for å vurdere om betaling finansiell gearing er bærekraftig. Selskaper som Equinor, med lav gearing, har mindre risiko enn eiendomsselskaper med høy gearing. Rentenivået i Norge spiller også en stor rolle; stigende renter øker betaling finansiell gearing og kan presse marginene.

Ved å forstå dette begrepet kan investorer ta bedre beslutninger og unngå å bli overrasket over selskapers finansielle problemer. Som alltid bør man se på helheten og ikke bare på én nøkkelindikator.