Hva er et bearmarked? – Definert for norske investorer

Hva er bearmarked?

Begrepet «bearmarked» brukes for å beskrive en langvarig nedgang i aksjemarkedet. Den vanligste definisjonen er at kursene faller med minst 20 % fra en tidligere topp, og at nedgangen varer i minst to måneder. Nedgangen er ofte ledsaget av utbredt pessimisme, lavere tillit til økonomien og økt risikoaversjon blant investorer.

I motsetning til en korreksjon, som er et fall på 10–19 % og ofte varer kortere, er et bearmarked mer omfattende og kan vare i flere måneder eller år. Det er viktig å skille mellom et bearmarked i aksjemarkedet generelt og et bearmarked for en enkelt aksje eller sektor – sistnevnte kalles gjerne en «bear trend» for den spesifikke eiendelen.

Navnet kommer fra hvordan en bjørn angriper: den slår nedover med labbene. Dette symboliserer den fallende markedstrenden. Motsatsen er bullmarked, hvor oksen stanger oppover.

Forstå bearmarked

For å forstå et bearmarked må man se på både psykologiske og fundamentale faktorer. Når økonomien går inn i en nedgangskonjunktur – for eksempel på grunn av høy inflasjon, stigende renter eller en finanskrise – faller bedriftenes inntjening. Investorer priser inn lavere fremtidige kontantstrømmer, noe som presser aksjekursene ned. Samtidig forsterker frykt og usikkerhet nedgangen: flere selger for å unngå ytterligere tap, og salgspresset øker.

Et bearmarked kan deles inn i flere faser. Første fase er ofte preget av høye priser og stor optimisme, men under overflaten begynner svake signaler å dukke opp. Andre fase kjennetegnes av brå fall og økt volatilitet. Tredje fase er spekulasjonsfasen, hvor institusjonelle investorer begynner å selge, mens småsparere ofte holder fast. Fjerde fase er panikkfasen, hvor kursene stuper, og til slutt kommer en bunnfase med stabilisering før en ny oppgang starter.

I Norge har vi sett flere bearmarkeder. Et av de mest kjente var finanskrisen i 2008, da Oslo Børs (OSEBX) falt med over 60 % fra toppen i mai 2007 til bunnen i mars 2009. Et annet eksempel er koronakrakket i mars 2020, hvor børsen falt omtrent 30 % på få uker – men dette varte bare i omtrent en måned før markedet snudde, så det regnes teknisk sett som et bearmarked, men var usedvanlig kort.

Hvordan fungerer bearmarked?

Et bearmarked oppstår når tilbudet av aksjer (selgere) overstiger etterspørselen (kjøpere) over lengre tid. Dette kan utløses av makroøkonomiske sjokk, som en resesjon, eller av spesifikke hendelser som en bankkrise. Når kursene faller, utløses ofte margin calls for investorer som har lånt for å kjøpe aksjer, noe som tvinger frem flere salg. Dette kan skape en negativ spiral.

Sentrale myndigheter, som Norges Bank og Finansdepartementet, kan forsøke å dempe virkningen ved å sette ned renten eller innføre stimuleringstiltak. I et bearmarked er det vanlig at sentralbanker kutter styringsrenten for å gjøre det billigere å låne og stimulere økonomien. I Norge ble styringsrenten satt ned til 0 % under koronapandemien.

For investorer er det viktig å forstå at bearmarkeder er uunngåelige. De har skjedd gjentatte ganger gjennom historien, og etter hvert bearmarked har markedet alltid kommet tilbake og satt nye rekorder. Likevel kan perioden med nedgang være svært smertefull for den som trenger å selge aksjer på bunnen.

Historisk bakgrunn

Historien er full av bearmarkeder. Noen av de mest kjente globale eksemplene er:

• 1929–1932: Det store krakket. Dow Jones falt med 89 % fra topp til bunn. Krakket utløste den store depresjonen.
• 2000–2002: IT-boblen sprakk. Teknologiaksjer falt kraftig, og Oslo Børs mistet omtrent 70 % av verdien.
• 2007–2009: Finanskrisen. Global finanskrise førte til massive fall over hele verden. Oslo Børs falt 62 %.
• 2020: Koronapandemien. Et svært raskt, men kortvarig bearmarked.

Nedenfor er en tabell som viser noen norske bearmarkeder med varighet og fallprosent (basert på OSEBX-indeksen):

Periode	Fall fra topp til bunn	Varighet (måneder)	Årsak
Mai 2007 – mars 2009	-62 %	22	Finanskrisen
Juli 2011 – oktober 2011	-24 %	3	Gjeldskrise i eurosonen
Februar 2020 – mars 2020	-30 %	1	Koronapandemien
Januar 2022 – september 2022	-20 %	9	Høy inflasjon og renteøkninger

Tabellen viser at bearmarkeder varierer sterkt i både omfang og lengde. Det er også verdt å merke seg at ikke alle fall på 20 % utvikler seg til langvarige bearmarkeder – koronakrakket ble raskt etterfulgt av en kraftig oppgang.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Per 1. januar 2022 hadde Oslo Børs (OSEBX) en verdi på rundt 1200 poeng. Utover våren og sommeren steg inflasjonen, og Norges Bank hevet styringsrenten flere ganger. Investorer ble bekymret for at høyere renter ville bremse økonomien og redusere bedrifters overskudd. Aksjekursene begynte å falle. I september 2022 nådde OSEBX et bunnpunkt på rundt 960 poeng, et fall på 20 % fra toppen. Dermed var Norge teknisk sett i et bearmarked.

En investor som hadde kjøpt aksjer for 100 000 kroner ved toppen i januar 2022, så porteføljens verdi synke til 80 000 kroner i september. Hvis investoren solgte i panikk, ville tapet på 20 000 kroner bli realisert. Men en investor som holdt aksjene – og kanskje til og med kjøpte flere på det laveste – ville ha sett porteføljen stige igjen da markedet snudde. Innen utgangen av 2023 var OSEBX tilbake over 1200 poeng.

Dette eksempelet illustrerer to viktige poenger: For det første er det vanskelig å time markedet. For det andre kan bearmarkeder gi gode kjøpsmuligheter for den som har langsiktig horisont og kontanter tilgjengelig.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Bearmarkeder gir mulighet til å kjøpe aksjer til lavere priser. For langsiktige investorer kan dette øke den fremtidige avkastningen.
• De tvinger frem en realistisk prising av selskaper, slik at overvurderte aksjer korrigeres.
• De kan føre til sunn omstrukturering i økonomien; svake selskaper forsvinner, og sterke selskaper styrker seg.

Ulemper:

• Investorer som må selge under et bearmarked (for eksempel på grunn av jobbtap eller andre nødsituasjoner) kan tape store beløp.
• Langvarige bearmarkeder kan skape økonomisk depresjon og økt arbeidsledighet.
• Psykologisk stress og frykt kan føre til dårlige investeringsbeslutninger.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Et bearmarked betyr at økonomien er i resesjon» Et bearmarked i aksjer kan oppstå uten at økonomien er i resesjon, og omvendt. For eksempel var det bearmarked i 2022 samtidig som norsk økonomi vokste. Aksjemarkedet priser inn forventninger, ikke bare nåværende tilstand.

Misforståelse 2: «Du bør alltid selge alt i et bearmarked» Å selge i panikk låser inn tap. Historisk har markedet alltid kommet tilbake. Å holde seg investert – eller til og med kjøpe mer – har vært lønnsomt over tid.

Misforståelse 3: «Bearmarkeder varer alltid lenge» Noen bearmarkeder er korte, som koronakrakket i 2020. Andre varer i flere år. Det er umulig å forutsi varigheten på forhånd.

Misforståelse 4: «Alle aksjer faller like mye» Noen sektorer, som dagligvarer og helse, er ofte mer motstandsdyktige. Andre, som teknologi og reiseliv, kan falle mye mer. Diversifisering er derfor viktig.

Oppsummering

Et bearmarked er en uunngåelig del av aksjemarkedets syklus. Det defineres som et fall på minst 20 % fra siste topp og er preget av pessimisme og fallende kurser. Historisk har norske bearmarkeder vart fra én måned til over to år, med fall på mellom 20 % og 62 %.

For investorer er det viktig å forstå at bearmarkeder ikke er slutten på verden, men en naturlig korreksjon. Å ha en langsiktig plan, unngå panikksalg og vurdere å kjøpe på lave nivåer kan gjøre bearmarkeder til muligheter snarere enn trusler. Husk at ingen kan forutsi når bunnen er nådd – derfor er det ofte bedre å forbli investert enn å prøve å time markedet.

Ved å lære om bearmarkeder og deres historie kan du som investor bli bedre rustet til å håndtere dem når de kommer. Og de kommer garantert igjen.