Basic shares – hva er ordinære aksjer? Forklaring og eksempler

Hva er Basic shares?

Basic shares, på norsk ofte kalt ordinære aksjer eller vanlige aksjer, er den mest grunnleggende typen aksjer i et aksjeselskap. Når et selskap utsteder aksjer for å hente inn kapital, er det som regel basic shares som utstedes. Disse aksjene representerer en eierandel i selskapet og gir innehaveren en rekke rettigheter.

I Norge er basic shares den dominerende aksjetypen på Oslo Børs. For eksempel har Equinor ASA utstedt over 3 milliarder ordinære aksjer som handles under tickeren EQNR. Hver aksje gir eieren en liten del av selskapets verdier og fremtidige inntjening.

Det er viktig å skille basic shares fra fortrinnsaksjer (preferred shares). Mens basic shares gir stemmerett og rett til utbytte, har fortrinnsaksjer ofte høyere prioritet på utbytte, men mangler stemmerett. Basic shares er derfor den aksjetypen som oftest forbindes med aktivt eierskap og påvirkning i selskapet.

Forstå Basic shares

For å forstå basic shares fullt ut, må vi se på de sentrale rettighetene de gir. For det første har eieren stemmerett på generalforsamlingen. Hver aksje gir normalt én stemme, men noen selskaper har A- og B-aksjer med ulik stemmerett. I Norge er det vanlig med like stemmeretter for alle ordinære aksjer.

For det andre har eieren rett til utbytte. Utbyttet fastsettes av generalforsamlingen basert på selskapets overskudd og styrets forslag. Det er ikke garantert, men mange selskaper har en stabil utbyttepolitikk. For eksempel betalte Telenor i 2023 et utbytte på 9,5 kroner per aksje.

For det tredje har eieren rett til en forholdsmessig andel av selskapets formue ved avvikling. Dette er imidlertid etter at alle kreditorer og fortrinnsaksjeeiere har fått sitt. Basic shares er altså lavest prioritert i en konkurs.

Her er en sammenligning mellom basic shares og fortrinnsaksjer:

Hvordan fungerer Basic shares?

Basic shares fungerer som et finansielt instrument som kan kjøpes og selges på annenhåndsmarkedet, som Oslo Børs. Når et selskap først utsteder aksjer i en børsnotering (IPO), settes en kurs basert på etterspørsel. Deretter bestemmes kursen av tilbud og etterspørsel blant investorer.

Når du eier basic shares, har du rett til å motta utbytte dersom selskapet beslutter å betale utbytte. Utbyttet utbetales per aksje, og du får utbytte for hver aksje du eier på en fastsatt dato (ex-dato). For eksempel: Hvis du eier 500 aksjer i et selskap som betaler 10 kroner i utbytte per aksje, mottar du 5 000 kroner.

I tillegg til utbytte kan du oppnå avkastning gjennom kursstigning. Hvis du kjøper en aksje til 100 kroner og den stiger til 150 kroner, har du en gevinst på 50 kroner per aksje. Omvendt kan kursen falle, og du kan tape penger. Basic shares er derfor en risikabel investering, men med potensial for høy avkastning.

Stemmeretten utøves på generalforsamlingen, hvor aksjonærene stemmer over viktige saker som valg av styre, godkjennelse av årsregnskap og utbytte. Store aksjonærer kan derfor ha stor innflytelse, mens småsparere ofte har mindre makt, men likevel en formell stemmerett.

Historisk bakgrunn

Konseptet med aksjer oppsto i Europa på 1600-tallet, da handelskompanier som Det nederlandske Ostindiske kompani utstedte andeler for å finansiere risikable sjøreiser. Disse andelene var forløperen til dagens basic shares. Investorene fikk en eierandel og rett til overskudd, men hadde begrenset ansvar.

I Norge ble aksjeselskaper vanlig på 1800-tallet i forbindelse med industrialiseringen. Oslo Børs ble grunnlagt i 1819, og her ble aksjer i selskaper som Norsk Hydro og andre industribedrifter handlet. Basic shares har alltid vært den mest utbredte aksjetypen, ettersom de gir selskapet fleksibilitet og investorene innflytelse.

I moderne tid har reguleringer som aksjeloven (1997) og verdipapirhandelloven satt rammer for hvordan basic shares utstedes og handles. Reglene sikrer likebehandling av aksjonærer og åpenhet rundt selskapets forhold. I dag er basic shares en sentral del av det norske pensjonssparingssystemet, for eksempel gjennom aksjefond og indeksfond.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med et norsk selskap, for eksempel Yara International. Anta at du kjøper 200 basic shares i Yara til en kurs på 400 kroner per aksje. Din totale investering er 80 000 kroner. Du blir da eier av en liten andel av Yara, og du får stemmerett på generalforsamlingen.

Yara har tradisjonelt betalt utbytte. I 2023 var utbyttet 25 kroner per aksje. Med 200 aksjer mottar du 5 000 kroner i utbytte. Dette tilsvarer en direkteavkastning på 6,25 % på din investering (5 000 / 80 000). I tillegg kan kursen endre seg. Hvis kursen stiger til 450 kroner, er porteføljen din verdt 90 000 kroner, og du har en urealisert gevinst på 10 000 kroner.

Men hvis selskapet går dårligere og kursen faller til 350 kroner, er verdien 70 000 kroner, og du har et tap på 10 000 kroner. Dette illustrerer risikoen ved basic shares. Du kan også selge aksjene når som helst i markedet, så lenge det er likviditet.

Eksemplet viser at basic shares gir både mulighet for løpende inntekt (utbytte) og verdistigning, men også risiko for tap. Det er derfor viktig å spre risikoen og ikke sette alle pengene i én aksje.

Fordeler og ulemper

Basic shares har flere fordeler. For det første gir de mulighet for høy avkastning over tid, både gjennom kursstigning og utbytte. Historisk har aksjer gitt bedre avkastning enn obligasjoner og bankinnskudd over lange perioder. For det andre gir de eierinnflytelse, noe som appellerer til investorer som ønsker å påvirke selskapets strategi. For det tredje er de likvide – du kan kjøpe og selge dem raskt på børsen.

Ulempene er likevel betydelige. Basic shares har høy risiko; kursen kan svinge mye, og i verste fall kan du tape hele investeringen hvis selskapet går konkurs. Utbytte er ikke garantert, og selskaper kan kutte utbyttet i dårlige tider. I tillegg har basic shares lavest prioritet ved konkurs, så du får ingenting igjen hvis selskapet går over ende.

Sammenlignet med andre investeringer som obligasjoner eller eiendom, er basic shares mer volatile. Men for langsiktige investorer som tåler svingninger, har de historisk vært en god måte å bygge formue på. Det er viktig å forstå både fordelene og ulempene før man investerer i basic shares.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at basic shares alltid gir utbytte. I virkeligheten bestemmer selskapets generalforsamling om utbytte skal betales, og mange selskaper velger å reinvestere overskuddet i stedet. Spesielt vekstselskaper som teknologibedrifter betaler sjelden utbytte.

En annen misforståelse er at man må eie mange aksjer for å ha stemmerett. I prinsippet har alle aksjonærer stemmerett, uansett antall aksjer. Men én aksje gir én stemme, så en aksjonær med 100 aksjer har 100 stemmer, mens en med 10 000 aksjer har 10 000 stemmer. Små aksjonærer har derfor liten reell påvirkning.

Noen tror også at basic shares er tryggere enn fortrinnsaksjer fordi de er mer kjent. I realiteten har fortrinnsaksjer høyere prioritet på utbytte og ved konkurs, så de er mindre risikable. Basic shares har større potensial for avkastning, men også større risiko.

Til slutt tror mange at aksjekursen alltid reflekterer selskapets sanne verdi. Kursen påvirkes av mange faktorer, inkludert markedssentiment, nyheter og makroøkonomiske forhold, og kan avvike fra den underliggende verdien på kort sikt.

Oppsummering

Basic shares, eller ordinære aksjer, er den mest grunnleggende og vanligste aksjetypen i aksjemarkedet. De gir eieren en eierandel i selskapet, stemmerett og rett til utbytte, men medfører også risiko for kurstap og lav prioritet ved konkurs.

For investorer som ønsker å delta i selskapers vekst og ha innflytelse, er basic shares et naturlig valg. De er likvide og kan handles enkelt på børsen. Samtidig er det viktig å være klar over risikoen og å diversifisere porteføljen.

Ved å forstå hvordan basic shares fungerer, kan du ta bedre investeringsbeslutninger. Enten du er nybegynner eller mer erfaren, er grunnleggende kunnskap om aksjetyper avgjørende for å navigere i finansmarkedene.