Bank kostnadsgrad peer gap – Hva det er og hvordan du bruker det

Hva er bank kostnadsgrad peer gap?

Bank kostnadsgrad peer gap er et nøkkeltall som sammenligner en banks kostnadseffektivitet med gjennomsnittet for en gruppe lignende banker. For å forstå dette må man først kjenne til kostnadsgrad (cost-income ratio), som er driftskostnader dividert på driftsinntekter. Jo lavere kostnadsgrad, jo mer effektiv er banken til å generere inntekter fra sine kostnader.

Peer gap er differansen mellom bankens egen kostnadsgrad og gjennomsnittet for peer group. Hvis bankens kostnadsgrad er 45 prosent og peer-gjennomsnittet er 50 prosent, er peer gap -5 prosentpoeng. Et negativt gap betyr at banken er mer effektiv enn sine konkurrenter. Et positivt gap indikerer det motsatte.

Dette tallet gir et raskt bilde av hvor banken står i forhold til bransjen. Det brukes ofte av aksjeanalytikere og investorer for å vurdere ledelsens evne til å kontrollere kostnader, spesielt i en sektor hvor driftskostnader utgjør en stor andel av inntektene.

Forstå bank kostnadsgrad peer gap

Kostnadsgraden i seg selv sier noe om en banks interne effektivitet, men uten en referanse er det vanskelig å vite om tallet er bra eller dårlig. En kostnadsgrad på 50 prosent kan være utmerket for en universell bank, men svakt for en nettbank med lave faste kostnader. Derfor bruker man peer gap for å sette tallet i kontekst.

Peer group må velges nøye. For norske banker kan man for eksempel sammenligne DNB med andre nordiske storbanker, eller en sparebank med andre sparebanker av lik størrelse. Hvis peer group er for bred eller for smal, blir gapet misvisende. En bank med høy andel bedriftskunder bør sammenlignes med banker som har samme profil.

Peer gap justerer for strukturelle forskjeller i bransjen. For eksempel har norske banker generelt lavere kostnadsgrad enn mange europeiske banker på grunn av høy digitalisering og konsolidering. Et peer gap innenfor det norske markedet vil derfor fange opp relative forskjeller som er relevante for investorer som vurderer norske banker.

Hvordan fungerer bank kostnadsgrad peer gap?

Beregningen er enkel: Peer gap = Bankens kostnadsgrad - Gjennomsnittlig kostnadsgrad for peer group. Kostnadsgraden finner man i bankens årsrapport eller kvartalsrapport. Driftskostnader inkluderer lønn, IT, lokaler, avskrivninger og andre administrative kostnader. Driftsinntekter består hovedsakelig av netto renteinntekter og andre inntekter som gebyrer og provisjoner.

La oss ta et eksempel: En bank har driftskostnader på 800 millioner kroner og driftsinntekter på 2 milliarder kroner. Kostnadsgraden blir 800 / 2000 = 0,40 = 40 prosent. Hvis gjennomsnittet for peer group er 45 prosent, blir peer gap 40 % - 45 % = -5 prosentpoeng.

Det er viktig å bruke samme regnskapsstandard (IFRS eller norsk GAAP) for alle banker i sammenligningen. Engangsposter som nedskrivninger eller oppkjøpskostnader bør justeres bort for å få et mer sammenlignbart bilde. Mange analytikere beregner derfor en justert kostnadsgrad før de regner ut peer gap.

Historisk bakgrunn

Kostnadsgrad har vært et sentralt nøkkeltall i bankanalyse siden 1980-tallet, da banker begynte å fokusere mer på lønnsomhet og effektivitet. I Norge ble kostnadsgrad særlig viktig etter bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, da mange banker måtte kutte kostnader for å overleve.

Peer gap som begrep vokste frem på 2000-tallet i takt med økt bruk av benchmarking i finansbransjen. Store investeringsbanker og konsulenthus utviklet verktøy for å sammenligne banker på tvers av land og forretningsmodeller. I Norge har Finans Norge og Norske Finansielle Analysers Forening bidratt til standardisering av nøkkeltall.

I dag er peer gap en standardkomponent i aksjeanalyser av banker. Spesielt i et lavrentemiljø, hvor inntektsveksten er begrenset, blir kostnadskontroll avgjørende for å opprettholde lønnsomheten. Norske banker har historisk hatt lave kostnadsgrader, men gapet mellom de mest og minst effektive bankene har økt de siste årene.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to norske banker: DNB og Sparebank 1 SR-Bank. Vi bruker fiktive, men realistiske tall for 2023. DNB har en kostnadsgrad på 45 prosent, mens Sparebank 1 SR-Bank har 48 prosent. Gjennomsnittet for en peer group bestående av de fire største norske bankene er 50 prosent.

Det er imidlertid viktig å sjekke om forskjellen skyldes varige forhold eller engangseffekter. For eksempel kan en bank ha lave kostnader i år fordi de utsatte IT-investeringer, noe som kan gi et midlertidig positivt bilde. Derfor bør peer gap følges over flere perioder.

Fordeler og ulemper

Fordelene med peer gap er flere. Det gir en enkel og intuitiv sammenligning av kostnadseffektivitet på tvers av banker. Det hjelper investorer å raskt identifisere hvilke banker som leder eller henger etter i kostnadskontroll. Det kan også avdekke trender, for eksempel om en bank gradvis blir mer eller mindre effektiv relativt til konkurrentene.

Ulempene er knyttet til avhengigheten av peer group-valg. Hvis peer group er for homogen, kan gapet bli lite og mindre informativt. Hvis den er for heterogen, kan forskjeller i forretningsmodell gi misvisende resultater. I tillegg kan regnskapsforskjeller (for eksempel ulik behandling av leasing eller pensjoner) påvirke kostnadsgraden og dermed peer gap.

Peer gap sier heller ingenting om inntektskvaliteten. En bank med svært lav kostnadsgrad kan ha oppnådd dette ved å ta for stor risiko eller ved å underinvestere i fremtidig vekst. Derfor bør peer gap alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som avkastning på egenkapital, utlånsvekst og tapsprosent.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et negativt peer gap alltid er positivt. Selv om det indikerer lavere kostnader enn gjennomsnittet, kan det skyldes at banken har kuttet for mye i nødvendige investeringer, for eksempel innen IT-sikkerhet eller compliance. I verste fall kan lav kostnadsgrad være et faresignal for fremtidige problemer.

En annen misforståelse er at peer gap alene er tilstrekkelig for å vurdere en banks effektivitet. Kostnadsgraden fanger bare opp driftskostnader i forhold til inntekter, ikke hvor effektivt banken bruker kapital eller hvor god inntektskvaliteten er. En bank med høy kostnadsgrad kan likevel være svært lønnsom dersom den har høye marginer.

Til slutt tror noen at peer gap er stabilt over tid. I virkeligheten kan det endre seg raskt som følge av oppkjøp, nye strategier eller endringer i markedet. En bank som kjøper en annen bank, får ofte midlertidig høyere kostnader, noe som gir et positivt peer gap. Investorer bør derfor følge utviklingen over flere kvartaler.

Oppsummering

Bank kostnadsgrad peer gap er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å sammenligne kostnadseffektiviteten til banker. Det beregnes som forskjellen mellom bankens kostnadsgrad og gjennomsnittet for en relevant peer group. Et negativt gap indikerer relativt lavere kostnader, men må alltid tolkes i lys av bankens strategi og investeringsnivå.

Valg av peer group er avgjørende for at gapet skal være meningsfullt. Sammenligningen bør baseres på banker med lik forretningsmodell, størrelse og geografisk marked. I Norge er det vanlig å skille mellom storbanker, sparebanker og nettbanker.

Peer gap bør ikke brukes isolert, men som en del av en bredere analyse sammen med andre nøkkeltall som avkastning, vekst og risikonivå. Når det brukes riktig, kan det gi verdifull innsikt i hvilke banker som har et konkurransefortrinn innen kostnadskontroll.