Hva er bærekraftsobligasjon yield to maturity? – Forklart for norske investorer

Hva er bærekraftsobligasjon yield to maturity?

Bærekraftsobligasjon yield to maturity (YTM) er et begrep som kombinerer to sentrale finanskonsepter: bærekraftsobligasjoner og yield to maturity. En bærekraftsobligasjon er et gjeldsinstrument utstedt for å finansiere prosjekter med positive miljø- eller samfunnseffekter, for eksempel fornybar energi, energieffektivisering eller sosial infrastruktur. Yield to maturity er den totale årlige avkastningen en investor kan forvente å oppnå dersom obligasjonen holdes helt frem til forfallsdatoen, og den tar hensyn til både løpende kupongbetalinger og eventuell kursgevinst eller kurstap ved innløsning.

For en norsk investor som vurderer å kjøpe en bærekraftsobligasjon utstedt av for eksempel Kommunalbanken eller DNB, er YTM det mest relevante avkastningsmålet. Kupongrenten alene forteller bare hva du får i årlige rentebetalinger, men sier ingenting om hva du faktisk betaler for obligasjonen i dag. Siden bærekraftsobligasjoner ofte omsettes i annenhåndsmarkedet til en pris som avviker fra pålydende verdi, vil YTM gi et mer presist bilde av den reelle avkastningen.

YTM uttrykkes som en årlig prosentsats og kan sammenlignes direkte med avkastningen på andre obligasjoner med samme risiko og løpetid. For bærekraftsobligasjoner har det oppstått et fenomen kalt «greenium» – en tendens til at investorer aksepterer en noe lavere YTM fordi de verdsetter de bærekraftige egenskapene. Dette gjør at YTM for en bærekraftsobligasjon ofte ligger litt under YTM for en tilsvarende konvensjonell obligasjon fra samme utsteder.

Forstå bærekraftsobligasjon yield to maturity

For å forstå bærekraftsobligasjon YTM må du først ha kontroll på de grunnleggende variablene som inngår i beregningen. Disse er: kupongbetaling (årlig rente i kroner), pålydende verdi (det du får tilbake ved forfall), markedspris (det du betaler i dag) og antall år til forfall. YTM er den diskonteringsrenten som gjør nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer (kuponger + pålydende) lik dagens markedspris.

For bærekraftsobligasjoner er selve beregningsmetoden identisk med den for vanlige obligasjoner. Det som skiller dem, er at utstederen forplikter seg til å bruke innlånte midler til spesifikke bærekraftige formål, og at investorene ofte har en preferanse for slike investeringer. Dette kan påvirke etterspørselen og dermed prisen i annenhåndsmarkedet, noe som igjen påvirker YTM.

Det er viktig å være klar over at YTM er en forventet avkastning under bestemte forutsetninger. Den forutsetter at du holder obligasjonen til forfall, at alle kupongbetalinger blir betalt i tide, og at du kan reinvestere kupongene til samme YTM. I praksis kan rentenivået endre seg, noe som påvirker reinvesteringsavkastningen. Likevel er YTM det mest brukte målet for å sammenligne obligasjoner med ulik kupongrente og pris.

Hvordan fungerer bærekraftsobligasjon yield to maturity?

YTM beregnes ved å løse en likning som setter nåverdien av fremtidige kontantstrømmer lik dagens pris. For en bærekraftsobligasjon med årlige kupongbetalinger kan den forenklede formelen skrives slik:

YTM ≈ (Kupongbetaling + (Pålydende - Pris) / Antall år til forfall) / ((Pålydende + Pris) / 2)

Her er kupongbetaling den årlige renten i kroner (kupongrente × pålydende), pålydende er beløpet du får tilbake ved forfall, pris er det du betaler i dag, og antall år til forfall er gjenstående løpetid. Formelen gir en tilnærmet YTM; den eksakte verdien finner man ved prøving og feiling eller med en finansiell kalkulator.

La oss ta et norsk eksempel: Du vurderer en bærekraftsobligasjon utstedt av Sparebank 1 med pålydende 100 000 NOK, kupongrente 4 % (det vil si 4 000 NOK per år), markedspris 95 000 NOK og 5 år til forfall. Da blir YTM omtrent: YTM ≈ (4 000 + (100 000 - 95 000) / 5) / ((100 000 + 95 000) / 2) = (4 000 + 1 000) / 97 500 = 5 000 / 97 500 ≈ 0,0513 = 5,13 %.

Dersom den samme obligasjonen hadde hatt en markedspris på 105 000 NOK (altså over pari), ville YTM blitt lavere enn kupongrenten fordi du betaler mer enn pålydende og får et kurstap ved forfall. YTM fanger altså opp både kursgevinst og kurstap, noe kupongrenten ikke gjør.

Historisk bakgrunn

Markedet for bærekraftsobligasjoner har vokst raskt siden de første grønne obligasjonene ble utstedt av Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Verdensbanken i 2007–2008. I Norge var DNB og Kommunalbanken tidlig ute med egne grønne obligasjoner. Etterspørselen fra investorer som ønsker å kombinere avkastning med bærekraft, har ført til at utstedere kan oppnå en såkalt «greenium» – en noe lavere rente enn de ellers ville måttet betale.

Yield to maturity som begrep har eksistert lenge, men det ble først for alvor tatt i bruk for bærekraftsobligasjoner etter hvert som annenhåndsmarkedet modnet. I starten ble mange grønne obligasjoner holdt til forfall av dedikerte investorer, men i dag omsettes de aktivt, og YTM er et sentralt verktøy for prising og sammenligning.

Norske investorer har i økende grad tatt i bruk bærekraftsobligasjoner i porteføljene sine, både som en del av ESG-strategier og for å oppnå en stabil avkastning. Samtidig har Finanstilsynet og andre reguleringsmyndigheter understreket viktigheten av å forstå avkastningsmål som YTM for å unngå misforståelser om hva en obligasjon egentlig gir.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel for å illustrere hvordan YTM fungerer i praksis. Tenk deg at du i dag kjøper en bærekraftsobligasjon utstedt av Oslo kommune for å finansiere nye sykkelveier og solcellepaneler på offentlige bygg. Obligasjonen har følgende egenskaper:

• Pålydende verdi: 1 000 000 NOK
• Kupongrente: 3,5 % (årlig betaling på 35 000 NOK)
• Gjenstående løpetid: 4 år
• Markedspris: 980 000 NOK

For å finne YTM setter vi opp den forenklede formelen: YTM ≈ (35 000 + (1 000 000 - 980 000) / 4) / ((1 000 000 + 980 000) / 2) = (35 000 + 5 000) / 990 000 = 40 000 / 990 000 ≈ 0,0404 = 4,04 %.

Dette betyr at dersom du holder obligasjonen til forfall, vil du i gjennomsnitt tjene 4,04 % per år på investeringen, forutsatt at du reinvesterer kupongene til samme rente. Legg merke til at YTM (4,04 %) er høyere enn kupongrenten (3,5 %) fordi du kjøpte obligasjonen til underkurs (980 000 i stedet for 1 000 000). Kursgevinsten på 20 000 kroner fordelt over 4 år gir et ekstra avkastningsbidrag.

Tabellen nedenfor viser hvordan YTM endrer seg med ulike markedspriser for denne obligasjonen:

Markedspris (NOK)	Tilnærmet YTM	Kommentar
1 020 000	2,94 %	Over pari, kurstap trekker ned
1 000 000	3,50 %	Til pari, YTM = kupongrente
980 000	4,04 %	Under pari, kursgevinst øker YTM
950 000	4,86 %	Større underkurs, høyere YTM

Tabellen viser tydelig at jo lavere prisen er i forhold til pålydende, desto høyere blir YTM. Dette er viktig kunnskap når du handler bærekraftsobligasjoner i annenhåndsmarkedet.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke YTM for bærekraftsobligasjoner:

• YTM gir et helhetlig avkastningsbilde som inkluderer både løpende rente og kursendring. Det gjør det lettere å sammenligne ulike obligasjoner uavhengig av kupongrente og pris.
• For bærekraftsobligasjoner kan YTM sammenlignes med YTM for vanlige obligasjoner for å vurdere om «greenium» er til stede, og om du får konkurransedyktig avkastning samtidig som du støtter bærekraftige prosjekter.
• YTM er et standardisert mål som brukes av alle profesjonelle investorer, noe som gjør kommunikasjon og analyse enklere.

Ulemper:

• YTM forutsetter at du holder obligasjonen til forfall. Hvis du selger før forfall, vil den faktiske avkastningen avhenge av salgskursen, som kan være høyere eller lavere enn forventet.
• YTM antar at alle kupongbetalinger reinvesteres til samme rente. I et fallende rentemarked kan reinvesteringsavkastningen bli lavere, noe som reduserer den faktiske avkastningen.
• For bærekraftsobligasjoner kan det være ekstra risiko knyttet til at prosjektene ikke oppfyller bærekraftskriteriene (såkalt «greenwashing»), men dette påvirker ikke YTM-beregningen direkte. Likevel bør investorer vurdere kvaliteten på bærekraftsrapporteringen.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at bærekraftsobligasjoner alltid gir lavere avkastning enn vanlige obligasjoner. Selv om det ofte er en «greenium», er ikke dette en lov. YTM avhenger av utstederens kredittverdighet, løpetid og markedsforhold. Noen ganger kan en bærekraftsobligasjon ha høyere YTM enn en sammenlignbar vanlig obligasjon, for eksempel hvis utstederen er ny eller har høyere risiko.

En annen misforståelse er at kupongrenten er det samme som YTM. Kupongrenten er bare den årlige renten i prosent av pålydende, mens YTM tar hensyn til prisen du betaler. Hvis du kjøper en obligasjon til underkurs, blir YTM høyere enn kupongrenten; hvis du kjøper til overkurs, blir YTM lavere. Mange nybegynnere sammenligner kupongrenter og tror det er avkastningen, men det kan være misvisende.

En tredje misforståelse er at YTM er garantert avkastning. YTM er en forventet avkastning basert på forutsetninger om at alle betalinger skjer som planlagt og at reinvesteringsrenten holder seg konstant. Hvis utstederen misligholder, eller hvis rentene endrer seg dramatisk, kan den faktiske avkastningen avvike betydelig. For bærekraftsobligasjoner er kredittrisikoen den samme som for andre obligasjoner fra samme utsteder.

Oppsummering

Bærekraftsobligasjon yield to maturity er et uvurderlig verktøy for investorer som ønsker å forstå den reelle avkastningen på en bærekraftsobligasjon. Ved å inkludere både kupongbetalinger og kursendringer gir YTM et mer fullstendig bilde enn kupongrenten alene. For norske investorer som vurderer grønne eller sosiale obligasjoner, er det viktig å sammenligne YTM med tilsvarende vanlige obligasjoner for å avgjøre om den lavere avkastningen (greenium) er akseptabel gitt de bærekraftige målene.

Husk at YTM forutsetter at du holder til forfall og at kupongene reinvesteres til samme rente. Vurder derfor alltid din egen investeringshorisont og markedssituasjonen. Ved å mestre YTM-begrepet får du et solid grunnlag for å ta mer informerte beslutninger i obligasjonsmarkedet, enten du er nybegynner eller har litt erfaring.

For å oppsummere: YTM er nøkkelen til å sammenligne avkastning på tvers av obligasjoner, og for bærekraftsobligasjoner gir det deg muligheten til å veie miljø- og samfunnsnytte opp mot finansiell avkastning.