Hva er bærekraftsobligasjon probability of default? - Forklaring og eksempler

Hva er bærekraftsobligasjon probability of default?

En bærekraftsobligasjon er et gjeldsinstrument der innsamlede midler utelukkende brukes til å finansiere eller refinansiere miljømessige eller sosiale prosjekter. Eksempler inkluderer grønne obligasjoner (fornybar energi, energieffektivisering) og sosiale obligasjoner (helse, utdanning). Probability of default (PD) er et statistisk mål på sannsynligheten for at utstederen ikke klarer å betale renter eller tilbakebetale hovedstolen innen en gitt tidsperiode, for eksempel ett år eller over obligasjonens løpetid.

Når vi snakker om bærekraftsobligasjon probability of default, mener vi altså PD for utstederen av en bærekraftsobligasjon. Det er ikke et eget mål, men kan påvirkes av bærekraftsfaktorer. For eksempel kan et selskap med god miljøpraksis ha lavere operasjonell risiko og dermed lavere PD. Omvendt kan et selskap som driver greenwashing oppleve omdømmetap og høyere PD.

PD uttrykkes vanligvis i prosent per år. En PD på 1% betyr at det er 1% sannsynlighet for mislighold i løpet av det neste året. For obligasjoner med lang løpetid beregnes ofte kumulativ PD over hele perioden. Investorer bruker PD sammen med forventet tap ved mislighold (loss given default) for å beregne forventet kredittap.

Forstå bærekraftsobligasjon probability of default

For å forstå PD for bærekraftsobligasjoner må vi først forstå kredittrisiko. Kredittrisiko er risikoen for at utstederen ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Denne risikoen måles ofte via kredittratinger fra byråer som Moody's, S&P og Fitch. En høy rating (AAA, AA) indikerer lav PD, mens lav rating (CCC, CC) indikerer høy PD.

ESG-faktorer (miljø, samfunn, eierstyring) kan påvirke kredittrisikoen på flere måter. For eksempel kan et selskap som investerer i fornybar energi ha lavere regulatorisk risiko og være bedre rustet for en overgang til lavkarbonøkonomi. Dette kan føre til lavere PD. Samtidig kan sosiale faktorer som arbeidsforhold påvirke omdømme og drift.

Det er imidlertid viktig å være klar over at bærekraftsobligasjoner i seg selv ikke reduserer PD. PD er knyttet til utstederens samlede kredittverdighet. En grønn obligasjon utstedt av et høyrisikoselskap har fortsatt høy PD, selv om midlene går til miljøvennlige prosjekter. Derfor må investorer vurdere både ESG-egenskapene og den underliggende kredittkvaliteten.

Ratingbyråene har i økende grad integrert ESG-risiko i sine kredittvurderinger. For eksempel publiserer Moody's ESG-justerte kredittscore som viser hvordan ESG-faktorer påvirker ratingen. Dette gir investorer et bedre grunnlag for å vurdere PD for bærekraftsobligasjoner.

Hvordan fungerer bærekraftsobligasjon probability of default?

PD for en bærekraftsobligasjon fungerer på samme måte som for andre obligasjoner, men med noen tilleggshensyn. PD estimeres vanligvis ved hjelp av en av tre metoder: 1) Historiske misligholdsrater for utstedere med samme rating, 2) Kredittspreader i markedet (forskjellen i avkastning mellom obligasjonen og en risikofri statsobligasjon), eller 3) Strukturelle modeller som Merton-modellen, som ser på selskapets eiendeler og gjeld.

For bærekraftsobligasjoner kan kredittspreaden være lavere enn for vanlige obligasjoner fra samme utsteder. Dette fenomenet kalles "greenium" og skyldes høy etterspørsel fra ESG-investorer. En lavere spread indikerer at markedet oppfatter lavere risiko, men det er ikke nødvendigvis det samme som lavere PD. Det kan også reflektere likviditetspremie eller investorenes preferanser.

Et annet viktig aspekt er at bærekraftsobligasjoner ofte har rapporteringskrav. Utstederen må rapportere om bruk av midlene og miljøeffekter. Dette kan gi investorer bedre innsikt i prosjektrisiko, men det påvirker ikke direkte PD. Hvis prosjektene mislykkes, kan det imidlertid svekke utstederens omdømme og dermed øke PD på lang sikt.

For å illustrere: En norsk bank utsteder en grønn obligasjon for å finansiere solcelleanlegg. Bankens PD er den samme som for dens vanlige obligasjoner, men hvis solcelleprosjektene gir dårlig avkastning, kan bankens resultater påvirkes negativt og PD øke. Derfor må investorer følge med på både utstederens finansielle helse og prosjektspesifikk risiko.

Historisk bakgrunn

De første grønne obligasjonene ble utstedt i 2007 av Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Verdensbanken. Siden da har markedet vokst eksplosivt. Ifølge Climate Bonds Initiative nådde globale grønne obligasjonsutstedelser over 500 milliarder USD i 2021. I Norge har flere aktører vært tidlig ute. Oslo kommune utstedte sin første grønne obligasjon i 2015, og Statkraft fulgte i 2016.

Etter Parisavtalen i 2015 økte interessen for bærekraftsinvesteringer kraftig. Investorer begynte å etterspørre mer informasjon om klimarisiko og bærekraft. Dette førte til at ratingbyråene utviklet egne ESG-verktøy. Moody's lanserte for eksempel sin "ESG Score" i 2016, og S&P fulgte med "ESG Evaluation" i 2019.

I 2020-årene har vi sett en økning i såkalte "sustainability-linked bonds" (SLB), der renten er knyttet til oppnåelse av bærekraftsmål. For disse obligasjonene kan PD påvirkes direkte av om utstederen når målene. Hvis målene ikke nås, kan renten øke, noe som øker gjeldsbyrden og potensielt PD.

Norske regulatoriske myndigheter, som Finanstilsynet, har også understreket viktigheten av å forstå kredittrisiko i bærekraftige investeringer. I 2021 kom de med en veiledning om hvordan ESG-faktorer bør integreres i risikostyring.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Tenk deg at Oslo kommune utsteder en grønn obligasjon på 500 millioner NOK med løpetid på 5 år. Kommunen har en kredittrating på AA+ fra S&P. Historisk har AA-ratede utstedere en gjennomsnittlig 5-års kumulativ PD på omtrent 0,5% (basert på data fra S&P). Det betyr at det er 0,5% sannsynlighet for at Oslo kommune misligholder obligasjonen i løpet av 5 år.

Sammenlign dette med en vanlig obligasjon fra samme kommune. PD er den samme, men den grønne obligasjonen kan ha en rente som er 0,1 prosentpoeng lavere på grunn av greenium. Investoren må altså vurdere om den lavere renten oppveier den samme risikoen.

Her er en tabell som viser hypotetisk PD for ulike utstedere av bærekraftsobligasjoner i Norge:

Et annet eksempel: En norsk solcelleutvikler utsteder en grønn obligasjon med rating B. PD er høy, men investoren kan akseptere dette hvis avkastningen er tilstrekkelig høy. Her er det viktig å vurdere prosjektspesifikk risiko i tillegg til utstederens kreditt.

Fordeler og ulemper

Fordeler: Bærekraftsobligasjoner kan ha lavere kredittspreader på grunn av høy etterspørsel, noe som gir utstederen billigere finansiering. For investorer kan de gi en følelse av å bidra til positive miljø- og samfunnseffekter uten å måtte ofre avkastning. I tillegg kan rapporteringskravene gi bedre innsikt i utstederens virksomhet.

Ulemper: PD for bærekraftsobligasjoner er ikke nødvendigvis lavere enn for vanlige obligasjoner. Hvis utstederen har svak kreditt, vil PD være høy uansett. Det er også en risiko for greenwashing, der utstederen markedsfører obligasjonen som bærekraftig uten reell effekt. Dette kan føre til omdømmetap og økt PD på sikt.

Videre kan bærekraftsobligasjoner ha lavere likviditet enn vanlige obligasjoner, noe som gjør dem vanskeligere å omsette. Dette kan øke transaksjonskostnadene. Investorer bør også være oppmerksomme på at ESG-justerte ratinger fortsatt er under utvikling, og det er ikke alltid samsvar mellom byråene.

Til slutt: For sustainability-linked bonds kan PD øke hvis utstederen ikke når bærekraftsmålene, fordi renten da kan stige. Dette er en ekstra risiko som må vurderes.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at bærekraftsobligasjoner er risikofrie. Det stemmer ikke. Alle obligasjoner har en viss sannsynlighet for mislighold, selv om den er lav for høyt ratede utstedere. En annen misforståelse er at PD for bærekraftsobligasjoner alltid er lavere enn for vanlige obligasjoner. Som vi har sett, avhenger PD av utstederens kredittverdighet, ikke av obligasjonens formål.

Noen investorer tror at ESG-faktorer ikke påvirker kredittrisiko. Forskning viser imidlertid at selskaper med sterk ESG-profil ofte har lavere kapitalkostnad og lavere volatilitet. Men sammenhengen er ikke entydig, og det finnes eksempler på selskaper med gode ESG-ratinger som likevel har misligholdt.

En tredje misforståelse er at man kan stole blindt på ESG-ratinger. Ratingbyråene bruker ulike metoder, og det kan være store forskjeller. For eksempel kan et selskap få høy ESG-score fra ett byrå og lav fra et annet. Investorer bør derfor gjøre sin egen due diligence og ikke bare stole på tredjepartsvurderinger.

Til slutt: Noen tror at PD for bærekraftsobligasjoner er statisk. I virkeligheten endrer PD seg over tid i takt med utstederens finansielle stilling og makroforhold. Det er viktig å overvåke PD løpende.

Oppsummering

Bærekraftsobligasjon probability of default er et viktig begrep for investorer som ønsker å forstå kredittrisikoen i grønne og sosiale obligasjoner. PD måler sannsynligheten for at utstederen misligholder, og den påvirkes primært av utstederens kredittverdighet, men også av ESG-faktorer på lang sikt.

For å vurdere PD bør investorer se på kredittratinger, kredittspreader og eventuelle ESG-justerte score. Det er også viktig å være klar over at bærekraftsobligasjoner ikke automatisk er tryggere enn vanlige obligasjoner. Greenium kan gi lavere rente, men risikoen er den samme som for utstederens andre gjeld.

Norske investorer har et godt utvalg av bærekraftsobligasjoner fra kommuner, banker og selskaper. Ved å kombinere tradisjonell kredittanalyse med ESG-vurdering kan man ta bedre informerte beslutninger. Husk at PD er et estimat, ikke en garanti. Overvåk utstederen jevnlig og vurder om risikobildet endrer seg.

Til slutt: Bruk gjerne verktøy som Finanstilsynets veiledning og ratingbyråenes rapporter for å holde deg oppdatert. Med riktig forståelse av PD kan du navigere tryggere i markedet for bærekraftsobligasjoner.