Hva er backspread strikevalg?

Backspread strikevalg er en sentral beslutning i en backspread-strategi, en avansert opsjonsstrategi som brukes av investorer som forventer store kursbevegelser i en bestemt retning. Ordet «backspread» kommer fra engelsk og betyr omvendt spredning – i stedet for å selge flere opsjoner enn du kjøper (som i en vanlig spread), gjør du det motsatte: du kjøper flere opsjoner enn du selger. Strikevalget handler om å bestemme hvilke innløsningspriser du skal bruke for henholdsvis de solgte og de kjøpte opsjonene.

For å forstå backspread strikevalg må du først ha grunnleggende kjennskap til opsjoner. En call-opsjon gir deg rett til å kjøpe en aksje til en fastsatt pris (strike) innen en gitt dato. En put-opsjon gir deg rett til å selge. I en backspread bruker du enten call-opsjoner (call backspread) eller put-opsjoner (put backspread). Valget av strikes bestemmer hvor mye du betaler for strategien, hvor stort tapet ditt kan bli, og hvor mye du kan tjene hvis markedet beveger seg som forventet.

I praksis betyr backspread strikevalg at du må velge én strike for opsjonene du selger (vanligvis én kontrakt) og en annen, mer fordelaktig strike for opsjonene du kjøper (vanligvis to eller flere kontrakter). For eksempel i en call backspread selger du én call med lav strike og kjøper to calls med høyere strike. Avstanden mellom disse strike-prisene er avgjørende for strategiens egenskaper.

Forstå backspread strikevalg

Backspread strikevalg kan best forstås ved å se på de to hovedtypene: call backspread og put backspread. En call backspread er bullish – du tjener penger hvis aksjekursen stiger kraftig. Du selger én call med lav strike (for eksempel 100 NOK) og kjøper to calls med høyere strike (for eksempel 110 NOK). Netto kostnad for strategien er ofte en kreditt (du får penger inn) eller en liten debet, avhengig av volatilitet og tid til forfall.

En put backspread er bearish – du tjener penger hvis aksjekursen faller kraftig. Da selger du én put med høy strike og kjøper to puts med lavere strike. I begge tilfeller er strikevalget kritisk fordi det bestemmer hvor stort det maksimale tapet er. Maksimalt tap oppstår når aksjekursen ved forfall ligger mellom de to strike-prisene. For en call backspread med strikes 100 og 110, er maksimalt tap differansen mellom strikene (10 NOK) minus eventuell netto kreditt, multiplisert med antall kontrakter.

Valget av strike påvirker også sannsynligheten for gevinst. Jo nærmere strike-prisene er hverandre, jo mindre er maksimalt tap, men også jo mindre tid har du til å få en stor bevegelse. Jo lenger fra hverandre, jo større er potensialet for gevinst, men også større maksimalt tap. Investorer må derfor balansere forventningen om volatilitet med ønsket risikoprofil.

Hvordan fungerer backspread strikevalg?

Backspread strikevalg fungerer som en innstilling av strategiens «gear» – du bestemmer hvor aggressiv eller defensiv strategien skal være. La oss ta en call backspread som eksempel. Først velger du en aksje du tror vil stige kraftig. Deretter bestemmer du deg for en strike for callen du selger. Denne bør være nær dagens kurs, slik at du får en god premie. Så velger du en høyere strike for callene du kjøper. Jo høyere denne strike er, jo billigere er callene, men jo større må kursbevegelsen være for å tjene penger.

En vanlig tilnærming er å velge den solgte callen med strike like over dagens kurs (out-of-the-money) og de kjøpte callene med strike omtrent 5–10 % høyere. For eksempel med Equinor-aksjen på 300 NOK kan du selge én call med strike 310 og kjøpe to calls med strike 330. Da får du en netto kreditt (premie inn) fordi den solgte callen er dyrere enn de to kjøpte. Hvis aksjen stiger til 350, tjener du på de kjøpte callene og taper på den solgte, men netto blir en stor gevinst.

For å velge riktig strike må du vurdere forventet volatilitet, tid til forfall og aksjens historiske bevegelser. Korte tidsrammer (ukentlige opsjoner) krever større bevegelser for å lønne seg, mens lengre tidsrammer (måneder) gir mer tid, men høyere kostnad. Strikevalget handler derfor om å finne en balanse mellom premieinntekt og gevinstpotensial.

Historisk bakgrunn

Backspread-strategien oppsto i USA på 1970-tallet da opsjonsmarkedet ble mer tilgjengelig etter etableringen av Chicago Board Options Exchange (CBOE) i 1973. Traders oppdaget at man kunne skape asymmetriske risikoprofiler ved å kombinere opsjoner med ulike strikes. Begrepet «backspread» ble populært på 1980- og 1990-tallet da opsjonsstrategier ble mer sofistikerte.

I Norge har opsjonshandel vokst sakte, men jevnt. Oslo Børs tilbyr opsjoner på enkelte store aksjer som Equinor, DNB og Telenor. Norske investorer har tatt i bruk backspread-strategier, spesielt i perioder med høy volatilitet som under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020. Strikevalget har alltid vært sentralt, og norske meglere har utviklet verktøy for å simulere utfall.

Historisk sett var backspread strikevalg ofte basert på teknisk analyse og volatilitetsindikatorer som VIX. I dag bruker mange algoritmer og opsjonskalkulatorer for å finne optimale strikes. Utviklingen av elektronisk handel har gjort det enklere å sette opp komplekse strategier, men strikevalget krever fortsatt grundig analyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et praktisk eksempel med norske kroner. Du tror at aksjen i Norsk Hydro (NHY) vil stige kraftig etter en kvartalsrapport. NHY handles i dag til 70 NOK. Du setter opp en call backspread med følgende valg:

  • Selg 1 call NHY med strike 75 NOK, forfall om 30 dager, premie mottatt: 2,50 NOK per aksje (totalt 250 NOK for én kontrakt à 100 aksjer).
  • Kjøp 2 calls NHY med strike 85 NOK, samme forfall, premie betalt: 1,00 NOK per aksje per kontrakt (totalt 200 NOK for to kontrakter).

    • Netto kreditt: 250 – 200 = 50 NOK. Du starter altså med 50 kroner i lomma.

    Ved forfall kan kursen være ulik. Tabellen under viser gevinst/tap per aksje (for én kontrakt solgt og to kjøpt, justert for kontraktsstørrelse):

    Aksjekurs ved forfallVerdi solgt call (strike 75)Verdi kjøpte calls (strike 85)Netto gevinst/tap per aksjeTotalt for strategien (100 aksjer)
    70000+50 (kreditt)
    75000+50
    80-50-5-500 + 50 = -450
    85-100-10-1000 + 50 = -950
    90-15+5 (x2 = +10)-5-500 + 50 = -450
    95-20+10 (x2 = +20)0+50
    100-25+15 (x2 = +30)+5+500 + 50 = +550
    Maksimalt tap oppstår ved kurs 85 (950 NOK). Gevinsten er ubegrenset oppover, men først etter break-even ved 95 NOK. Strikevalget (75 og 85) gir et smalt tapområde, men krever en kraftig stigning for å tjene penger.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Asymmetrisk risiko: Du har ubegrenset gevinstpotensial på oppsiden (call backspread) eller nedsiden (put backspread), mens tapet er begrenset.
  • Kan settes opp med netto kreditt, slik at du får betalt for å ta posisjonen.
  • God strategi i perioder med forventet høy volatilitet eller store kurshopp.
  • Fleksibelt strikevalg gjør at du kan tilpasse strategien til din markedsutsikt.

    • Ulemper:

  • Krever nøyaktig timing og stor kursbevegelse for å gi gevinst.
  • Maksimalt tap kan være betydelig (ofte flere tusen kroner) hvis aksjen står stille eller beveger seg lite.
  • Kompleks å forstå for nybegynnere; feil strikevalg kan føre til tap.
  • Likviditetsutfordringer i norske opsjoner – det kan være vanskelig å få gode priser på mindre omsatte serier.
  • Tidspress: Opsjoner har begrenset levetid, og tiden virker mot deg hvis kursen ikke beveger seg raskt nok.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at backspread strikevalg er en enkel måte å tjene penger på uten risiko. Sannheten er at strategien har et klart maksimalt tap, men dette tapet kan være stort relativt til innskutt kapital. Mange tror også at backspread alltid er bullish, men put backspread er bearish. Strikevalget må derfor matche retningen du forventer.

En annen misforståelse er at du bør velge strikes så langt fra hverandre som mulig for å maksimere gevinst. Det øker riktignok potensialet, men det øker også avstanden til break-even, noe som gjør strategien mindre sannsynlig å lykkes. Det er bedre å velge strikes basert på forventet volatilitet og tidshorisont.

Noen investorer tror også at backspread er risikofritt fordi du får en kreditt ved oppstart. Men kreditten er liten sammenlignet med potensielt tap. Du må alltid vurdere worst-case-scenarioet før du setter opp strategien.

Oppsummering

Backspread strikevalg er en avgjørende del av en backspread-strategi, en avansert opsjonsstrategi for investorer som forventer store kursbevegelser. Ved å selge én opsjon og kjøpe to eller flere med en annen strike, skaper du en asymmetrisk risikoprofil med begrenset tap og ubegrenset gevinst. Strikevalget bestemmer tapssonen, break-even-punktet og hvor aggressiv strategien er.

For norske investorer er backspread strikevalg spesielt relevant i volatile markeder eller før hendelser som kvartalsrapporter. Det krever grundig analyse av aksjens volatilitet, tid til forfall og dine egne markedsutsikter. Selv om strategien kan virke komplisert, gir den en fleksibel måte å satse på store bevegelser uten å risikere ubegrensede tap. Husk alltid å simulere utfall med en opsjonskalkulator før du handler.