Hva er avviklet virksomhet måleusikkerhet?

Når et selskap bestemmer seg for å selge eller avvikle en del av virksomheten, oppstår det en spesiell regnskapsmessig situasjon. Denne delen kalles avviklet virksomhet (discontinued operations). Måleusikkerhet refererer til usikkerheten i verdiene som rapporteres for denne virksomheten – både i balansen og i resultatregnskapet. Usikkerheten skyldes at mange av beløpene er basert på fremtidige hendelser og estimater, som forventet salgspris, kostnader ved avvikling, garantiforpliktelser og skattemessige konsekvenser.

For investorer er det viktig å forstå at tallene for avviklet virksomhet ikke er like objektive som tallene for fortsettende drift. De inneholder ofte betydelige skjønnsmessige vurderinger. Hvis selskapet overvurderer salgsverdien eller underestimerer avviklingskostnadene, kan resultatet bli misvisende. Derfor må man som investor se kritisk på forutsetningene som ligger bak.

I praksis kan måleusikkerheten være så stor at revisor påpeker den i revisjonsberetningen, eller at selskapet må justere tidligere estimater i etterfølgende rapporter. Dette kan føre til overraskelser for aksjonærene, spesielt hvis avviklingen er en vesentlig del av selskapets verdi.

Forstå avviklet virksomhet måleusikkerhet

For å forstå måleusikkerheten må man først kjenne til hvordan avviklet virksomhet defineres. I henhold til IFRS 5 (Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet) og norsk regnskapsstandard (NRS) er avviklet virksomhet en komponent av selskapet som enten er solgt, eller som er holdt for salg, og som representerer en separat, større forretningsområde eller geografisk område.

Måleusikkerheten oppstår i flere ledd. For det første må eiendeler og gjeld knyttet til den avviklede virksomheten måles til virkelig verdi minus salgskostnader (fair value less costs to sell). Virkelig verdi er sjelden en eksakt vitenskap – den kan baseres på en forventet salgspris fra en potensiell kjøper, en takst eller en neddiskontert kontantstrøm. Hver av disse metodene inneholder usikkerhet.

For det andre må selskapet estimere kostnadene ved avviklingen, for eksempel oppsigelsesordninger, kontraktsbrudd, miljøopprydding eller garantier. Disse estimatene kan endre seg over tid. For det tredje kan det være skattemessige effekter som er usikre, for eksempel fremførbare underskudd som går tapt ved salg.

Alt dette gjør at nettoresultatet fra avviklet virksomhet kan svinge kraftig fra kvartal til kvartal, selv om den underliggende fortsettende driften er stabil. Investorer som ikke justerer for denne usikkerheten, risikerer å trekke feil konklusjoner om selskapets fremtidsutsikter.

Hvordan fungerer avviklet virksomhet måleusikkerhet?

Måleusikkerheten påvirker både resultatregnskapet og balansen. I resultatregnskapet presenteres avviklet virksomhet på en egen linje, slik at investorer kan se resultatet fra fortsettende drift separat. Men selve resultatet fra avviklet virksomhet inkluderer både driftsresultatet frem til avviklingstidspunktet og eventuell gevinst eller tap ved salg. Gevinsten eller tapet er ofte et estimat som kan justeres i ettertid.

I balansen klassifiseres eiendeler og gjeld knyttet til avviklet virksomhet som «holdt for salg» og måles til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi minus salgskostnader. Hvis virkelig verdi faller under balanseført verdi, må selskapet foreta en nedskrivning. Denne nedskrivningen er basert på et estimat, og usikkerheten kan være betydelig.

Et eksempel: Et norsk oppdrettsselskap bestemmer seg for å selge en av sine lisenser. Lisensen er bokført til 50 millioner kroner, men markedsverdien er usikker på grunn av endrede reguleringer. Selskapet anslår verdien til 45 millioner kroner og fører en nedskrivning på 5 millioner kroner. Hvis lisensen senere selges for 55 millioner kroner, må selskapet reversere nedskrivningen, noe som gir en ekstra gevinst. Denne reverseringen er et resultat av måleusikkerhet.

For investorer er det viktig å følge med på endringer i estimater for avviklet virksomhet over tid. Store justeringer kan indikere at ledelsen opprinnelig var for optimistisk eller pessimistisk. Tabellen under viser et tenkt eksempel på hvordan måleusikkerhet kan påvirke tallene:

Historisk bakgrunn

Regnskapsmessig behandling av avviklet virksomhet har utviklet seg betydelig de siste tiårene. Før innføringen av IFRS 5 i 2004 var det stor variasjon i hvordan selskaper rapporterte salg og avviklinger. Noen selskaper skjulte dårlige resultater ved å blande dem med fortsettende drift, mens andre fremhevet gevinster på en måte som forvirret investorer.

IFRS 5 ble innført for å skape ensartethet og åpenhet. Standarden krever at avviklet virksomhet presenteres separat, og at eiendeler holdt for salg måles til virkelig verdi. I Norge ble tilsvarende regler innarbeidet i norsk regnskapsstandard (NRS) for foretak som ikke bruker IFRS.

Måleusikkerhet har alltid vært til stede, men den har fått større oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper måtte gjøre store nedskrivninger på virksomheter de hadde kjøpt i oppgangstider. I etterkant har revisorer og reguleringsmyndigheter stilt strengere krav til dokumentasjon av forutsetningene bak estimatene.

I Norge har eksempler fra oljesektoren og shipping vist hvor stor måleusikkerheten kan være. For eksempel da flere norske riggselskaper avviklet eller solgte flåter i perioden 2014–2017, svingte estimatene kraftig på grunn av usikre markedspriser og kontraktsforhold. Dette førte til flere regnskapsjusteringer og i noen tilfeller revisjonsmerknader.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet «Norsk Matvarekonsern» (NMK) bestemmer seg i 2024 for å selge sin datterselskap «Fersk Fisk AS» for å fokusere på kjøtt og meieriprodukter. Fersk Fisk AS har en bokført egenkapital på 200 millioner kroner per 31. desember 2023. NMK forventer en salgspris på 250 millioner kroner, men har kostnader til megler, juridisk bistand og garantier på 20 millioner kroner. Netto forventet salgsproveny er dermed 230 millioner kroner.

I regnskapet for 2024 må NMK klassifisere eiendelene og gjelden i Fersk Fisk AS som «holdt for salg». Siden virkelig verdi minus salgskostnader (230 mill.) er høyere enn bokført verdi (200 mill.), foretas ingen nedskrivning. Men usikkerheten er stor: Salget kan ta lengre tid, prisen kan falle, eller garantikostnadene kan øke.

I 2025 blir Fersk Fisk AS solgt for 240 millioner kroner, og faktiske salgskostnader blir 25 millioner kroner. Netto proveny blir 215 millioner kroner, lavere enn estimatet. NMK må da justere regnskapet for 2025 med en ekstra kostnad på 15 millioner kroner (230 – 215). Denne justeringen er et direkte resultat av måleusikkerhet.

For investorer som fulgte NMK i 2024, så resultatet fra avviklet virksomhet først bra ut (en forventet gevinst på 30 mill.). Men i 2025 kom smellen. Hvis investorer ikke hadde forstått usikkerheten, kunne de ha overvurdert NMKs lønnsomhet. Tabellen under viser utviklingen:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Separat presentasjon av avviklet virksomhet gir investorer et klarere bilde av den fortsettende driften.
  • Måleusikkerheten tvinger ledelsen til å være eksplisitt om forutsetninger, noe som kan øke åpenheten.
  • For investorer som er oppmerksomme, kan analysen av måleusikkerhet avdekke om ledelsen er konservativ eller aggressiv i sine estimater.

    • Ulemper:

  • Måleusikkerhet kan føre til store og uventede justeringer i etterfølgende perioder, noe som skaper volatilitet i rapportert resultat.
  • Selskaper kan utnytte usikkerheten til å «glatte» resultatene, for eksempel ved å ta store nedskrivninger tidlig for å vise bedre resultater senere.
  • For uerfarne investorer kan det være vanskelig å skille mellom reelle driftsendringer og regnskapsmessige justeringer.
  • Sammenligning mellom selskaper blir vanskeligere fordi ulike forutsetninger gir ulike resultater.
En vurdering av måleusikkerhet krever derfor at investorer setter seg inn i selskapets noter og ledelsens kommentarer. Det er en ekstra arbeidsbyrde, men kan gi verdifull innsikt.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at avviklet virksomhet alltid er tapsbringende. I virkeligheten kan det være både lønnsomt og ulønnsomt. Et selskap kan selge en divisjon med gevinst, men måleusikkerheten kan likevel føre til justeringer senere.

En annen misforståelse er at tallene for avviklet virksomhet er endelige når de først rapporteres. Faktisk kan de endres i flere perioder etter salget, for eksempel hvis kjøperen fremmer krav om prisavslag eller hvis garantier utløses. Investorer bør derfor følge med på etterfølgende hendelser.

Noen tror også at måleusikkerhet bare er et problem for store, komplekse selskaper. Små og mellomstore bedrifter kan også ha betydelig usikkerhet, spesielt ved salg av eiendom eller aksjer i datterselskaper. I Norge har flere små oppdrettsselskaper opplevd store justeringer etter salg av merder eller lisenser.

Til slutt er det en misforståelse at revisor alltid fanger opp feilestimater. Revisor vurderer om estimatene er rimelige, men de kan ikke forutsi fremtiden. Derfor kan det oppstå avvik selv med god revisjon.

Oppsummering

Måleusikkerhet ved avviklet virksomhet er en viktig, men ofte oversett faktor i regnskapsanalyse. Den oppstår fordi verdsettelsen av eiendeler, gjeld og fremtidige kontantstrømmer er basert på estimater som kan endre seg. For investorer er det avgjørende å forstå denne usikkerheten for å kunne tolke regnskapene riktig.

Ved å lese noter, analysere forutsetninger og sammenligne med bransjekolleger, kan man få et bedre bilde av hvor pålitelige tallene er. Husk at resultatet fra avviklet virksomhet ofte er mer volatilt enn fortsettende drift, og at store justeringer kan påvirke aksjekursen.

I et norsk perspektiv er dette spesielt relevant i bransjer som olje, shipping, havbruk og eiendom, hvor salg og avviklinger er vanlige. Ved å inkludere måleusikkerhet i din analyse, kan du unngå overraskelser og ta mer informerte investeringsbeslutninger.