Aval – kausjonserklæring på veksel | Finansordboken

Hva er aval?

Aval er en gammel, men fortsatt juridisk gyldig, form for betalingssikring. I praksis er det en erklæring som en tredjepart – kalt avalisten – skriver på en veksel. Ved å påføre ordet «aval» eller en tilsvarende formulering, påtar avalisten seg et selvstendig ansvar for å betale vekselen dersom den som opprinnelig skylder pengene (trassaten) ikke gjør opp. Dette gjør vekselen mer attraktiv for kreditor, fordi risikoen for manglende betaling reduseres.

I norsk rett er aval regulert i vekselloven av 1932. Loven definerer aval som en kausjonserklæring som kan gis av hvem som helst, men i praksis er det ofte banker eller andre finansinstitusjoner som stiller aval. En aval kan dekke hele eller deler av vekselbeløpet. Det er viktig å merke seg at avalisten ikke blir meddebitor på samme måte som en akseptant; avalisten er en garantist som trer inn ved mislighold.

For den uerfarne investoren kan aval virke som et fremmedord, men prinsippet er enkelt: Du har en fordring (vekselen), og du får en ekstra person eller institusjon til å love å betale hvis den opprinnelige skyldneren ikke gjør det. Dette minner om en kausjon, men aval har særegne rettsvirkninger som vi skal se nærmere på.

Forstå aval

For å forstå aval må man først forstå vekselen som instrument. En veksel er et skriftlig betalingsløfte der utstederen (trassenten) pålegger en annen part (trassaten) å betale et bestemt beløp til en tredjepart (remittenten) på et gitt tidspunkt. Veksler har tradisjonelt blitt brukt i handel for å utsette betaling, og de kan omsettes videre. Men en veksel er bare så god som betalingsviljen og -evnen til trassaten. Derfor oppstod behovet for en ekstra sikkerhet – avalen.

Avalisten kan være en bank, et forsikringsselskap eller en privatperson. I Norge var det særlig forretningsbanker som stilte aval for kunder i forbindelse med import og eksport. Ved å påføre aval på vekselen, øker avalisten vekselens kredittverdighet. Dermed kan remittenten lettere selge vekselen videre eller få den diskontert i en bank.

Det er viktig å skille mellom aval og ordinær kausjon. Mens en kausjonist ofte har en subsidiær forpliktelse (kreditor må først søke hoveddebitor), er avalisten solidarisk ansvarlig. Det betyr at kreditor kan gå direkte på avalisten uten å måtte forfølge hoveddebitor først. Dette gjør aval til en sterkere sikkerhet. Avalisten har imidlertid regressrett mot hoveddebitor dersom avalisten må betale.

Hvordan fungerer aval?

Aval etableres ved at avalisten skriver «aval» eller en tilsvarende tekst på forsiden eller baksiden av vekselen, sammen med sin signatur. Ofte presiseres det hvilket beløp avalen gjelder. Dersom intet beløp er angitt, gjelder avalen for hele vekselsummen. Avalisten må også angi for hvem avalen stilles – enten trassaten (hoveddebitor) eller en annen part som har påtegnet vekselen.

Når vekselen forfaller, har remittenten (eller den som da innehar vekselen) rett til å kreve betaling fra trassaten. Hvis trassaten ikke betaler, kan innehaveren gå til avalisten og kreve betaling uten først å måtte gå rettens vei. Avalisten plikter å betale straks ved påkrav, forutsatt at vekselen er i orden (protest ved manglende betaling må være tatt opp).

I praksis er prosedyren som følger: Ved forfall presenteres vekselen for trassaten. Blir den ikke betalt, tas det opp protest hos en notarius publicus eller lignende myndighet. Deretter kan avalisten kreves. Hvis avalisten betaler, overtar han eller hun fordringen mot hoveddebitor og kan søke regress. Denne mekanismen minner om en bankgaranti, men er formelt knyttet til vekselretten.

Historisk bakgrunn

Ordet aval kommer fra fransk, som igjen har hentet det fra arabisk «hawala», som betyr fullmakt eller overføring. Hawala er et gammelt uformelt betalingssystem som ble brukt langs handelsrutene i Midtøsten og Nord-Afrika. Prinsippet med en tredjepart som garanterer for betaling har dermed røtter flere hundre år tilbake.

I Europa ble aval formalisert gjennom vekselretten på 1600- og 1700-tallet, da handelen blomstret og behovet for sikre betalingsinstrumenter økte. I Norge ble vekselloven vedtatt i 1932, og den bygger på internasjonale konvensjoner (Genève-konvensjonen om veksler). Loven regulerer både veksler og sjekker, og aval omtales i §§ 30-35.

Frem til slutten av 1900-tallet var aval vanlig i norsk næringsliv, særlig i forbindelse med eksportkreditter og garantier. Men med fremveksten av elektroniske betalingssystemer, remburser og bankgarantier har bruken av fysiske veksler og dermed aval blitt sterkt redusert. Likevel kan aval fortsatt forekomme ved eldre fordringer eller i spesielle juridiske sammenhenger.

Praktisk eksempel

La oss ta et eksempel fra norsk næringsliv: Fiskeeksportøren Norsk Torsk AS selger en stor sending torsk til en spansk importør, Bacalao SL. For å sikre betaling utsteder Norsk Torsk AS en veksel der Bacalao SL pålegges å betale 2 000 000 NOK om 90 dager. Norsk Torsk AS er trassent, Bacalao SL er trassat, og Norsk Torsk AS er også remittent (de skal ha pengene).

Bacalao SL er et mindre selskap, og Norsk Torsk AS er usikker på betalingsevnen. Derfor ber de Bacalao SL om å få en aval fra Bacalaos bank, Banco del Sol. Banco del Sol påfører vekselen «aval for Bacalao SL» og signerer. Norsk Torsk AS aksepterer vekselen med denne garantien.

Etter 90 dager presenterer Norsk Torsk AS vekselen for Bacalao SL, men Bacalao SL har gått konkurs. Norsk Torsk AS tar opp protest og går deretter til Banco del Sol, som må betale 2 000 000 NOK. Banco del Sol overtar fordringen mot Bacalao SL og søker regress i konkursboet.

Dette eksemplet viser hvordan aval reduserer kredittrisiko for selgeren. Uten aval ville Norsk Torsk AS ha stått uten sikkerhet og måttet vente i køen av konkurskreditorer.

Fordeler og ulemper

Fordelene med aval er først og fremst knyttet til økt sikkerhet for kreditor. En veksel med aval har høyere kredittverdighet og kan lettere diskonteres i bank eller selges videre. For avalisten (ofte en bank) er aval en måte å tjene penger på gjennom gebyrer, samtidig som banken kan bygge kundeforhold.

Ulempene inkluderer at avalisten påtar seg en solidarisk forpliktelse, noe som kan medføre tap dersom hoveddebitor misligholder og ikke har dekning. For hoveddebitor kan det være kostbart å få stilt aval, ettersom banken krever provisjon og ofte sikkerhet. I tillegg er aval et relativt rigid instrument; det krever fysisk veksel og protest ved mislighold, noe som kan være tidkrevende.

Sammenlignet med moderne alternativer som bankgaranti eller remburs, er aval mindre fleksibelt. Bankgarantier kan utformes mer fritt og stilles uten at det foreligger en veksel. Remburs er vanlig i internasjonal handel og gir betalingssikkerhet gjennom banker, men med mer standardiserte prosedyrer. Aval har i dag først og fremst historisk og juridisk interesse.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at aval er det samme som en bankgaranti. Selv om de har likhetstrekk, er aval strengt knyttet til en veksel og regulert av vekselloven. En bankgaranti er en selvstendig kontrakt som ikke krever et underliggende vekseldokument. Videre er avalisten solidarisk ansvarlig, mens en bankgaranti ofte er betinget av at visse vilkår er oppfylt.

En annen misforståelse er at aval kun kan stilles av banker. I teorien kan hvem som helst stille aval, men i praksis er det bare institusjoner med høy kredittverdighet som blir akseptert. Privatpersoner kan stille aval, men det er sjeldent fordi det krever at vekselen blir ansett som sikker.

Noen tror også at aval er foreldet og ikke lenger gyldig i Norge. Det stemmer ikke; vekselloven er fortsatt i kraft, og aval kan påberopes. Men bruken er minimal, og de fleste finansielle transaksjoner benytter andre instrumenter. Aval er derfor mest relevant for jurister, historikere og samlere av eldre fordringer.

Oppsummering

Aval er en historisk betalingsgaranti som fortsatt har en plass i norsk rett. Den fungerer som en tredjeparts kausjonserklæring på en veksel, og gir kreditor økt trygghet. Selv om bruken har avtatt kraftig, er det viktig for investorer og næringsdrivende å kjenne til begrepet, spesielt ved håndtering av eldre fordringer eller i spesielle internasjonale transaksjoner.

For den moderne investoren er aval først og fremst et historisk kuriosum, men prinsippet om tredjepartsgaranti lever videre i bankgarantier, remburser og kausjoner. Å forstå aval gir innsikt i hvordan betalingssikkerhet har utviklet seg, og hvorfor dagens instrumenter er mer fleksible og effektive.