Hva er attach rate?

Attach rate er et begrep som ofte dukker opp i forbindelse med emisjoner, rettede emisjoner og utstedelse av warranter eller tegningsretter. Det angir forholdet mellom antall tegningsretter (eller warranter) som følger med en aksje eller et annet verdipapir. For eksempel betyr en attach rate på 1:1 at du for hver aksje du eier, mottar én tegningsrett. En attach rate på 2:1 betyr at du får to tegningsretter per aksje.

I praksis brukes attach rate av selskaper som ønsker å hente inn ny kapital samtidig som de gir eksisterende aksjonærer en fortrinnsrett til å tegne seg i emisjonen. Tegningsrettene gir deg rett, men ikke plikt, til å kjøpe nye aksjer til en fastsatt tegningskurs innen en gitt frist. Attach rate er derfor en nøkkelparameter for å forstå hvor mange rettigheter du får, og dermed hvor stor andel av den nye emisjonen du kan delta i.

Det er viktig å skille attach rate fra tegningsforholdet. Tegningsforholdet sier hvor mange nye aksjer du kan tegne per tegningsrett (for eksempel 1:1 betyr at én rett gir én ny aksje). Attach rate sier på sin side hvor mange retter du får per aksje du allerede eier. Sammen bestemmer disse to størrelsene hvor mye du må investere for å opprettholde din eierandel.

Forstå attach rate

For å forstå attach rate må du se det i sammenheng med utvanningseffekten. Når et selskap utsteder nye aksjer, blir hver eksisterende aksje en mindre andel av selskapet – med mindre du selv tegner deg i emisjonen. Attach rate bestemmer hvor mange tegningsretter du får, og dermed hvor mange nye aksjer du har mulighet til å kjøpe for å beholde din prosentvise eierandel.

La oss ta et eksempel: Du eier 1 000 aksjer i et selskap som gjennomfører en emisjon med attach rate 1:1 og tegningsforhold 1:1 (én rett gir én ny aksje). Du vil da motta 1 000 tegningsretter. Dersom du utøver alle rettene og kjøper 1 000 nye aksjer til tegningskursen, vil din eierandel i selskapet forbli uendret (forutsatt at du ikke selger noen retter). Hvis attach rate var 2:1, ville du fått 2 000 retter, og du kunne kjøpe 2 000 nye aksjer – men da ville utvanningen være større hvis du ikke deltok.

Attach rate påvirker også den teoretiske verdien av tegningsrettene. En høy attach rate betyr flere retter per aksje, noe som kan øke tilbudet av retter i markedet og presse prisen ned. Samtidig kan en lav attach rate gjøre rettene mer verdifulle per styk, fordi de er færre. Investorer må derfor vurdere attach rate sammen med tegningskurs og aksjekurs for å avgjøre om det er lønnsomt å delta.

Hvordan fungerer attach rate?

Attach rate fungerer som en multiplikator for antall tegningsretter du mottar. Når et selskap annonserer en emisjon med tegningsretter, vil det i børsmeldingen oppgi attach rate, tegningsforhold, tegningskurs og tegningsperiode. Aksjonærer på en bestemt dato (record date) mottar rettene automatisk i sitt verdipapirregister (VPS).

Eksempel: Selskapet ABC ASA annonserer en emisjon med attach rate 1:2 (én rett per to aksjer) og tegningsforhold 1:1 (én rett gir én ny aksje). Hvis du eier 2 000 aksjer, mottar du 1 000 tegningsretter. Du kan deretter velge å selge rettene på børs, utøve dem ved å betale tegningskursen, eller la dem forfalle (tapt verdi).

Det er viktig å merke seg at aksjekursen ofte justeres ned når rettene skilles ut (ex-rett). Den teoretiske ex-rett-kursen kan beregnes som: (Gammel kurs × Antall gamle aksjer + Tegningskurs × Antall nye aksjer) / (Antall gamle + Antall nye). Attach rate inngår i denne beregningen fordi den bestemmer antall nye aksjer. For eksempel: Hvis aksjekursen før emisjon er 100 NOK, tegningskurs 80 NOK, og attach rate 1:1 (én ny aksje per gammel aksje), blir ex-rett-kursen (100 + 80) / 2 = 90 NOK. Retten har da en teoretisk verdi på 100 – 90 = 10 NOK.

Historisk bakgrunn

Attach rate som begrep har vært i bruk i finansmarkedene i flere tiår, spesielt i forbindelse med emisjoner og warrantprogrammer. I Norge ble tegningsretter for alvor vanlig på 1990-tallet da mange selskaper gjennomførte store emisjoner for å finansiere vekst. For eksempel gjennomførte Norsk Hydro i 1999 en emisjon med attach rate 1:1 for å hente inn kapital til oppkjøp.

I nyere tid har attach rate blitt et sentralt verktøy for selskaper som trenger rask tilgang til kapital, for eksempel under finanskrisen i 2008 eller under koronapandemien i 2020. Norwegian Air Shuttle gjennomførte flere emisjoner i 2020–2021 med ulike attach rates for å redde selskapet fra konkurs. Investorer måtte da raskt sette seg inn i hvordan attach rate påvirket verdien av rettene og om de burde delta.

Attach rate er også mye brukt i internasjonale markeder, spesielt i USA og Storbritannia, hvor warranter og retter er vanlige. I Norge reguleres emisjoner av aksjeloven, og attach rate må fremgå tydelig av emisjonsvilkårene. Historisk sett har attach rate ofte vært 1:1, men selskaper kan velge andre forhold for å tilpasse kapitalbehovet.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet FjordTech ASA har en aksjekurs på 150 NOK og ønsker å hente inn 100 millioner NOK gjennom en emisjon. Selskapet har 10 millioner aksjer utestående. Styret bestemmer seg for å utstede 2 millioner nye aksjer til tegningskurs 100 NOK. For å gi eksisterende aksjonærer fortrinnsrett, velger de en attach rate på 1:5 (én rett per fem aksjer) og tegningsforhold 1:1.

Det betyr at for hver fem aksjer du eier, får du én tegningsrett. Hver rett gir rett til å kjøpe én ny aksje til 100 NOK. Hvis du eier 500 aksjer, mottar du 100 retter. Du kan da kjøpe 100 nye aksjer til 100 NOK, totalt 10 000 NOK.

Den teoretiske ex-rett-kursen blir: (150 NOK × 10 mill. + 100 NOK × 2 mill.) / (10 mill. + 2 mill.) = (1 500 mill. + 200 mill.) / 12 mill. = 1 700 mill. / 12 mill. ≈ 141,67 NOK. Verdien av én rett er da 150 – 141,67 = 8,33 NOK. Hvis du selger rettene i stedet for å utøve dem, får du 8,33 × 100 = 833 NOK. Du taper da noe på utvanning, men får kontanter.

Dette eksempelet viser hvordan attach rate (1:5) bestemmer antall retter du får, og hvordan du kan regne ut om det lønner seg å delta.

Fordeler og ulemper

Fordeler for investorer: Attach rate gir deg en fortrinnsrett til å kjøpe nye aksjer til en rabatt, noe som kan være svært lønnsomt hvis aksjekursen stiger. Du kan også selge rettene på børs og få en umiddelbar kontantgevinst. Attach rate gjør det enkelt å forstå hvor mange retter du får, og du kan planlegge din deltakelse.

Ulemper for investorer: Hvis du ikke utøver eller selger rettene, taper du verdi fordi aksjekursen justeres ned. En høy attach rate (mange retter per aksje) kan føre til stor utvanning og presse aksjekursen ytterligere. Du må også sette deg inn i tidsfrister og vilkår, ellers kan rettene forfalle verdiløse.

Fordeler for selskapet: Attach rate gir fleksibilitet til å tilpasse kapitalinnhentingen. Selskapet kan velge en attach rate som gjør emisjonen attraktiv for aksjonærene, samtidig som det sikrer nok kapital. Det er også en relativt rask og kostnadseffektiv måte å hente penger på sammenlignet med en rettet emisjon mot nye investorer.

Ulemper for selskapet: Emisjoner med tegningsretter kan være komplekse å administrere, og attach rate må kommuniseres tydelig. Hvis attach rate er for lav, kan det hende at ikke alle aksjonærer får delta i tilstrekkelig grad, noe som kan skape misnøye.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at attach rate alene bestemmer hvor mye du tjener på en emisjon. I virkeligheten må du også ta hensyn til tegningskursen, aksjekursens utvikling og antall aksjer du eier. En høy attach rate gir flere retter, men hvis tegningskursen er nær markedskursen, kan verdien per rett være lav.

En annen misforståelse er at attach rate er det samme som tegningsforholdet. Som nevnt tidligere: Attach rate sier hvor mange retter du får per aksje, mens tegningsforholdet sier hvor mange aksjer du kan tegne per rett. For eksempel kan attach rate være 2:1 og tegningsforhold 1:2 – da får du to retter per aksje, men hver rett gir bare én halv ny aksje (altså må du ha to retter for å få én ny aksje).

Noen investorer tror også at det alltid lønner seg å utøve rettene. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis aksjekursen faller under tegningskursen i tegningsperioden, kan det være bedre å selge rettene eller la dem forfalle. Du bør alltid vurdere alternativkostnaden og selskapets fremtidsutsikter.

Oppsummering

Attach rate er et sentralt begrep for alle som investerer i aksjer og deltar i emisjoner. Det forteller deg hvor mange tegningsretter du får per aksje, og dermed hvor stor andel av den nye kapitalen du kan tegne deg i. Sammen med tegningskurs og aksjekurs bestemmer attach rate den teoretiske verdien av rettene og graden av utvanning.

For å lykkes som investor i emisjoner må du forstå hvordan attach rate påvirker din posisjon. Bruk formelen for ex-rett-kurs og rettighetsverdi til å regne ut om det lønner seg å delta. Husk at du alltid har valget mellom å utøve rettene, selge dem eller la dem forfalle – men sistnevnte er sjelden lurt.

Attach rate er verken bra eller dårlig i seg selv; det er et verktøy som selskaper bruker for å hente kapital. Din oppgave som investor er å analysere emisjonsvilkårene og ta en informert beslutning. Med kunnskap om attach rate er du bedre rustet til å navigere i emisjonsmarkedet og beskytte verdiene dine.