Hva er at-the-market offering?

At-the-market offering, ofte forkortet til ATM eller kalt ATM-emisjon på norsk, er en fleksibel metode for børsnoterte selskaper å utstede nye aksjer direkte i markedet. I stedet for å gjennomføre en stor, planlagt emisjon på én gang, kan selskapet selge aksjer løpende over tid til gjeldende markedspris. Dette skjer gjennom en avtale med en megler eller investeringsbank, som fungerer som mellomledd og selger aksjene på vegne av selskapet.

Den største forskjellen fra en tradisjonell rettet emisjon eller fortrinnsrettsemisjon er at prisen ikke fastsettes på forhånd med rabatt. I stedet oppnår selskapet markedspris for hver aksje som selges. Dette kan være fordelaktig når aksjekursen er volatil eller når selskapet ønsker å unngå å signalisere et behov for rask kapital.

ATM-emisjoner brukes ofte av selskaper som trenger kapital til generelle formål, som drift, investeringer eller nedbetaling av gjeld. Metoden gir større kontroll over tidspunktet for kapitalinnhenting, ettersom selskapet kan velge å selge aksjer når markedet er gunstig. Samtidig unngår man den typiske kursnedgangen som kan oppstå ved kunngjøring av en stor emisjon.

Forstå at-the-market offering

For å forstå ATM-emisjonens rolle i finansmarkedet må man se på behovet for fleksibel kapitaltilførsel. Børsnoterte selskaper har ofte et løpende behov for å hente penger, men tradisjonelle emisjoner er tidkrevende, kostbare og kan presse aksjekursen ned. ATM-programmet løser flere av disse utfordringene.

Ved å utstede aksjer i små porsjoner over tid, sprer selskapet salget og reduserer presset på aksjekursen. Megleren som utfører salget, har mandat til å selge aksjer når etterspørselen er til stede, ofte i løpet av en handelsdag. Dette gjør at selskapet kan hente inn kapital uten å skape store svingninger.

For investorer betyr ATM-emisjon at de kan kjøpe aksjer i det åpne markedet uten å delta i en emisjon. Fortynningen skjer gradvis, og det er lettere å forutsi effekten på eierandelen. Samtidig må investorer være oppmerksomme på at selskapet kan utstede et stort antall aksjer over tid, noe som kan fortynne verdien.

Hvordan fungerer at-the-market offering?

Prosessen starter med at selskapets styre vedtar å etablere et ATM-program. Deretter må selskapet søke godkjenning fra relevante myndigheter. I Norge krever dette at selskapet har et oppdatert prospekt godkjent av Finanstilsynet, og at programmet meldes til Oslo Børs. Selskapet inngår så en distribusjonsavtale med en megler, ofte en investeringsbank.

Megleren får i oppdrag å selge et bestemt antall aksjer over en gitt periode, for eksempel 5 millioner aksjer innen 12 måneder. Salget skjer i det åpne markedet til gjeldende kurs. Selskapet kan gi megleren instruksjoner om minimumspris eller andre begrensninger, men i praksis overlates tidspunkt og volum til meglerens skjønn basert på markedsforholdene.

Hver dag rapporterer megleren hvor mange aksjer som er solgt og til hvilken pris. Selskapet mottar proveny fratrukket meglerens provisjon, som typisk ligger på 1–3 % av salgsbeløpet. Programmet kan avsluttes når selskapet har solgt alle aksjene, eller når perioden utløper. Selskapet kan også utvide programmet etter ny godkjenning.

Historisk bakgrunn

ATM-emisjoner har vært brukt i USA siden 1980-tallet, men ble først for alvor populære etter finanskrisen i 2008. Da trengte mange banker og selskaper rask tilgang til kapital uten å måtte gjennomføre store, forstyrrende emisjoner. I Europa har metoden vunnet terreng de siste ti årene, og i Norge ble regelverket tilpasset i 2019 da Oslo Børs åpnet for slike programmer.

Et tidlig norsk eksempel er Norwegian Air Shuttle, som i 2020 benyttet et ATM-program for å hente kapital under koronapandemien. Selskapet solgte aksjer gradvis etter hvert som markedet åpnet seg, og unngikk dermed å måtte ty til en sterkt rabattert emisjon. Flere teknologiselskaper har også tatt i bruk metoden for å finansiere vekst.

I dag er ATM-emisjon en etablert del av det norske kapitalmarkedet. Reguleringen sikrer åpenhet ved at selskapet må offentliggjøre oppstart og eventuell utnyttelse av programmet. Dette gir investorer mulighet til å følge med på hvor mange aksjer som utstedes.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, «Norsk Vekst AS», som har et ATM-program på 10 millioner aksjer. Selskapets aksje handles rundt 50 NOK. Megleren, for eksempel DNB Markets, begynner å selge aksjer i små poster over en periode på seks måneder.

I løpet av programmet selges aksjene til en gjennomsnittspris på 52 NOK. Totalt proveny blir 10 000 000 × 52 = 520 000 000 NOK. Megleren tar en provisjon på 2 %, altså 10,4 millioner NOK, så selskapet sitter igjen med 509,6 millioner NOK.

Til sammenligning: Hvis selskapet hadde gjennomført en rettet emisjon med 10 % rabatt (45 NOK per aksje), ville provenyet vært 450 millioner NOK før kostnader. ATM-programmet ga altså nesten 70 millioner NOK mer i kassa. Samtidig ble aksjekursen mindre påvirket fordi salget skjedde gradvis.

Fordeler og ulemper

ATM-emisjon har flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle emisjoner. Den største fordelen er fleksibiliteten: selskapet kan hente kapital når markedet er gunstig, uten å måtte sette en fast pris på forhånd. Transaksjonskostnadene er lavere fordi man slipper omfattende prospektarbeid og garantiprovisjoner. I tillegg reduseres risikoen for kursfall ved emisjonsnyheten.

Ulempene inkluderer gradvis fortynning, som kan være vanskeligere for aksjonærer å forholde seg til. Meglerprovisjonen, selv om den er lav, spiser av provenyet. Det er også en risiko for at aksjekursen presses ned over tid dersom markedet oppfatter at selskapet stadig selger nye aksjer. Dessuten er det totale beløpet som hentes inn, usikkert på forhånd.

Tabellen nedenfor sammenligner ATM-emisjon med to andre vanlige emisjonstyper:

EgenskapATM-emisjonRettet emisjonFortrinnsrettsemisjon
PrisMarkedsprisRabattert (ofte 5-15 %)Rabattert (ofte 20-30 %)
TidsromOver tid (måneder)Én gangÉn gang
KostnaderLav (1-3 %)Middels (3-5 %)Høy (5-10 %)
FortynningGradvisUmiddelbarUmiddelbar
FleksibilitetHøyLavLav
KursrisikoLavHøy (kursfall ved kunngjøring)Høy

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ATM-emisjon alltid fører til kursfall. I virkeligheten kan metoden dempe kursfallet fordi salget spres over tid. Kursen påvirkes mer av selskapets underliggende verdi og markedsforhold enn av selve ATM-programmet.

En annen misforståelse er at ATM-emisjon bare brukes av selskaper i økonomisk krise. Mange solide vekstselskaper benytter ATM for å finansiere ekspansjon uten å måtte ta opp gjeld eller gjennomføre store emisjoner. Det er et verktøy for fleksibel kapitalstyring, ikke et tegn på nød.

Noen tror også at ATM-emisjon er det samme som en direkte aksjeutstedelse uten begrensninger. Men programmet har et tak på antall aksjer og en tidsramme, og selskapet må rapportere til markedet. Det er altså ikke en «åpen kran» for aksjer.

Oppsummering

At-the-market offering er en moderne og fleksibel måte for børsnoterte selskaper å hente kapital på. Ved å selge aksjer gradvis til markedspris via en megler, oppnår selskapet lavere kostnader, mindre markedsforstyrrelser og større kontroll over tidspunktet. Metoden har blitt stadig mer populær i Norge siden regelverket ble tilpasset i 2019.

For investorer er det viktig å forstå at ATM-emisjon fører til gradvis fortynning, men også at den kan være et tegn på at selskapet ønsker å finansiere vekst på en bærekraftig måte. Ved å følge med på selskapets børsmeldinger kan man holde seg oppdatert på hvor mange aksjer som utstedes.

Enten du er nybegynner eller erfaren investor, gir kunnskap om ATM-emisjon deg bedre innsikt i hvordan selskaper henter kapital og hvilke effekter det kan ha på aksjekursen.