Hva er et Article 9-fond? – Forklaring for norske investorer

Hva er Article 9-fond?

Article 9-fond er en betegnelse som kommer fra EUs forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren, også kalt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Forordningen deler fond inn i tre kategorier: Article 6, Article 8 og Article 9. Article 9 er den strengeste kategorien og omfatter fond som har et uttrykkelig bærekraftsmål. Det betyr at fondets investeringsstrategi er direkte rettet mot å oppnå miljømessige eller sosiale resultater, for eksempel reduksjon av klimagassutslipp eller fremming av fornybar energi.

For å bli klassifisert som Article 9 må fondet dokumentere at alle investeringene bidrar til et bærekraftsmål, og at investeringene ikke gjør vesentlig skade på andre bærekraftsmål (det såkalte DNSH-prinsippet – Do No Significant Harm). I tillegg må fondet følge god forvaltningspraksis i selskapene det investerer i. Dette innebærer at selskapene må ha forsvarlige styringsstrukturer, skattesystemer og ansattes rettigheter.

I Norge har flere store fondsforvaltere lansert Article 9-fond. For eksempel har KLP flere fond som investerer i grønne obligasjoner og fornybar energi. Storebrand har fond som fokuserer på lavkarbonløsninger og bærekraftig infrastruktur. DNB har også fond som er klassifisert som Article 9, blant annet innenfor vann- og miljøteknologi. Disse fondene markedsføres ofte som «mørkegrønne» fond, i motsetning til Article 8-fond som kalles «lysegrønne».

Forstå Article 9-fond

For å forstå Article 9-fond er det nyttig å se dem i sammenheng med de to andre kategoriene i SFDR. Article 6-fond er fond som ikke har noen bærekraftsfokus. De trenger ikke å opplyse om bærekraftsrisiko eller -påvirkning. Article 8-fond fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper, men har ikke bærekraft som hovedmål. De kan for eksempel ekskludere enkelte sektorer som fossilt brensel, men investerer fortsatt i mange tradisjonelle selskaper.

Article 9-fond går et skritt videre. Her er bærekraftsmålet selve formålet med fondet. Forvalteren må aktivt velge investeringer som bidrar til et målbart bærekraftsmål. Dette kan være et fond som utelukkende investerer i selskaper som produserer solcellepaneler, eller et fond som kjøper grønne obligasjoner utstedt av kommuner for å finansiere klimatiltak.

En viktig forskjell er at Article 9-fond må rapportere årlig om hvordan investeringene påvirker bærekraftsindikatorer. Dette kalles PAI-indikatorer (Principal Adverse Impacts) og inkluderer for eksempel klimagassutslipp, karbonavtrykk, andel fornybar energi og avfallsmengder. Rapporteringen gir investorer innsyn i fondets faktiske bærekraftseffekt, ikke bare intensjoner.

For norske investorer er det viktig å være klar over at Article 9-fond ofte har høyere forvaltningskostnader enn tradisjonelle indeksfond, fordi forvalteren må gjøre grundigere analyser og rapportering. Samtidig kan de gi en mer direkte påvirkning på bærekraftsmålene, noe som appellerer til investorer med sterke miljø- eller samfunnsengasjement.

Hvordan fungerer Article 9-fond?

Article 9-fond fungerer ved at forvalteren definerer et konkret bærekraftsmål og deretter bygger en portefølje av investeringer som direkte bidrar til dette målet. Forvalteren må kunne dokumentere at hver enkelt investering oppfyller kriteriene. Dette krever omfattende dataanalyse og ofte bruk av tredjepartsleverandører som MSCI, Sustainalytics eller ISS ESG for å vurdere selskapers bærekraftspraksis.

Et typisk eksempel er et fond som har som mål å redusere CO₂-utslipp med 50 % innen 2030. Forvalteren vil da investere i selskaper som har lavt karbonavtrykk eller som utvikler teknologi for å redusere utslipp. Fondet kan også aktivt eie aksjer i selskaper for å påvirke dem gjennom aksjonærdialog og stemmegivning.

For å sikre at fondet ikke gjør vesentlig skade på andre bærekraftsmål, må forvalteren gjennomføre en DNSH-analyse. Dette innebærer å sjekke at investeringene ikke for eksempel fører til alvorlig forurensning eller brudd på menneskerettigheter. Hvis et selskap har høy risiko for slike skader, blir det ekskludert.

Fondets bærekraftsmål må også være målbare og tidsbestemte. Forvalteren rapporterer årlig om fremdriften, og hvis målet ikke nås, må det forklares. Dette gir investorer en ekstra trygghet sammenlignet med fond som bare sier de er «bærekraftige» uten konkrete mål.

Historisk bakgrunn

Article 9-fond er et resultat av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, som ble lansert i 2018. Målet var å kanalisere privat kapital mot bærekraftige investeringer og forhindre såkalt «grønnvasking» – altså at fond markedsfører seg som grønne uten å ha reell bærekraftseffekt. SFDR trådte i kraft i mars 2021, men med en overgangsperiode for fondene til å tilpasse seg.

Før SFDR fantes det ingen felles europeisk standard for hva et bærekraftsfond var. Hvert land hadde egne regler, og mange fond kunne kalle seg «grønne» uten strenge krav. Dette skapte forvirring for investorer og gjorde det vanskelig å sammenligne fond på tvers av landegrenser.

SFDR innførte derfor de tre kategoriene for å skape åpenhet og sammenlignbarhet. Article 9 ble den høyeste standarden. I begynnelsen var det få fond som kvalifiserte, men etter hvert har flere forvaltere omklassifisert eksisterende fond eller lansert nye for å møte etterspørselen.

I Norge har Finanstilsynet vært aktiv i å veilede fondsforvaltere om kravene. Per 2024 er det anslått at om lag 5–10 % av alle fond registrert i Norge er klassifisert som Article 9, mens rundt 30–40 % er Article 8. Resten er Article 6. Andelen forventes å øke i takt med strengere klimakrav og økt investorinteresse.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: Storebrand Global Solutions. Dette fondet er klassifisert som Article 9. Fondets mål er å investere i selskaper som bidrar til FNs bærekraftsmål, spesielt innenfor klima, vann og helse. Forvalteren analyserer selskaper basert på hvor stor andel av omsetningen som kommer fra produkter eller tjenester som løser bærekraftsutfordringer.

Et annet eksempel er KLP Grønne Obligasjoner. Dette fondet investerer utelukkende i obligasjoner der låneopptaket er øremerket miljøprosjekter, som fornybar energi, energieffektivisering eller grønn transport. Fondet må dokumentere at hver obligasjon oppfyller kravene i Green Bond Principles og at prosjektene har målbare miljøeffekter.

For å illustrere forskjellen mellom Article 8 og Article 9 kan vi se på en tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med Article 9-fond er flere. For det første gir de investorer en trygghet for at pengene faktisk bidrar til bærekraftsmål, ikke bare markedsføring. Den strenge reguleringen reduserer risikoen for grønnvasking. For det andre har fondene tydelige mål og rapportering, slik at investorer kan følge med på effekten. For det tredje kan de være med på å akselerere omstillingen til et lavkarbonsamfunn ved å kanalisere kapital til innovative selskaper.

Ulempene inkluderer høyere forvaltningskostnader. Fordi forvalteren må gjøre omfattende analyser og rapportering, er kostnadene ofte høyere enn for passive indeksfond. Dette kan spise av avkastningen. I tillegg kan investeringsuniverset være smalere, noe som reduserer diversifiseringen og potensielt øker risikoen. I perioder med sterk vekst i fossile energiselskaper eller tradisjonell industri, kan Article 9-fond underprestere.

En annen ulempe er at bærekraftsmålene kan være vanskelige å måle presist. For eksempel kan et fond som investerer i «grønn teknologi» ende opp med å inkludere selskaper som også har kontroversielle aktiviteter. Selv med DNSH-krav er det ikke alltid enkelt å fange opp alle indirekte skadevirkninger.

Til tross for ulempene, har Article 9-fond blitt stadig mer populære blant norske investorer. Ifølge en undersøkelse fra Finans Norge i 2023, oppga 4 av 10 nordmenn at de ønsker å investere mer bærekraftig. Article 9-fond er et verktøy for å møte dette behovet.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at Article 9-fond alltid gir lavere avkastning enn tradisjonelle fond. Det er ikke nødvendigvis sant. Flere studier viser at bærekraftige fond har konkurransedyktig avkastning over tid, spesielt i perioder med økt klimaregulering og forbrukerpreferanser for grønne produkter. For eksempel har indeksen MSCI World ESG Leaders over flere år prestert på linje med MSCI World.

En annen misforståelse er at Article 9-fond kun investerer i små, risikable selskaper. I virkeligheten finnes det Article 9-fond som investerer i store, etablerte selskaper som har gjennomgått en grønn omstilling. For eksempel kan et fond inkludere selskaper som Ørsted, Vestas eller Norsk Hydro, som alle har tydelige bærekraftsmål.

Noen tror også at Article 9-fond er det samme som «impact investing». Impact investing er et bredere begrep som også inkluderer private equity og direkte investeringer i prosjekter. Article 9-fond er en regulert kategori for børsnoterte verdipapirer, og er derfor mer tilgjengelig for vanlige investorer.

Til slutt er det en misforståelse at alle Article 9-fond er like. De kan ha svært ulike mål – noen fokuserer på klima, andre på sosiale forhold som likestilling eller utdanning. Investorer bør derfor lese fondets prospekt nøye for å forstå hva de faktisk investerer i.

Oppsummering

Article 9-fond representerer den strengeste standarden for bærekraftige fond under EUs SFDR. De har et uttrykkelig bærekraftsmål, må dokumentere at investeringene ikke gjør vesentlig skade, og rapportere årlig om effekten. For norske investorer som ønsker å bidra aktivt til en grønnere økonomi, kan Article 9-fond være et godt valg.

Det er viktig å være klar over at disse fondene har høyere kostnader og et smalere investeringsunivers, noe som kan påvirke avkastningen. Samtidig gir de en unik mulighet til å investere i tråd med egne verdier og samtidig oppnå finansiell avkastning.

Før du investerer, bør du vurdere din egen risikotoleranse og tidshorisont. Sammenlign flere Article 9-fond for å finne et som passer dine mål. Husk også at bærekraftige investeringer ikke er immun mot markedssvingninger. En diversifisert portefølje med en kombinasjon av Article 8- og Article 9-fond kan være en fornuftig strategi for mange.

For mer informasjon, anbefaler vi å lese fondenes nøkkelinformasjon (KIID) og eventuelt kontakte en uavhengig finansrådgiver.