Anchoring bias i aksjeinvestering – hva det er og hvordan unngå det

Hva er anchoring bias?

Anchoring bias er en psykologisk mekanisme som påvirker hvordan vi tar beslutninger. Når vi får førsteinntrykk av en informasjon, for eksempel en aksjekurs, blir dette et anker som vi justerer oss fra. Problemet er at justeringene ofte er for små, slik at vi blir hengende ved det opprinnelige ankeret selv om forholdene endrer seg.

I aksjemarkedet ser vi dette når investorer fester seg ved kjøpskursen og venter på at aksjen skal tilbake til dette nivået før de selger. De overser at selskapets fundamentale verdier kan ha endret seg, og at det kan være bedre å ta tapet tidlig.

Et enkelt eksempel: du ser en jakke til 2000 kroner, så ser du den på tilbud til 1000, og tenker det er et kupp. I virkeligheten kan 1000 kroner være overpris sammenlignet med andre jakker. På samme måte kan en aksje til 400 kroner virke billig hvis den nylig var 500, men den kan fortsatt være overvurdert.

Forstå anchoring bias

For å forstå anchoring bias må vi se på hvordan hjernen vår bearbeider informasjon. Vi har en tendens til å stole mer på den første informasjonen vi får, fordi den danner en referanse. Deretter justerer vi oss, men justeringen er ofte utilstrekkelig. Dette er godt dokumentert i psykologisk forskning, spesielt av Kahneman og Tversky.

I praksis betyr dette at en investor som kjøper en aksje til 200 kroner, vil ha 200 som anker. Hvis aksjen faller til 150, vil investoren vurdere dette som et tap i forhold til ankeret, og derfor vente på at den skal opp igjen. Hvis aksjen stiger til 250, vil investoren vurdere det som en gevinst, og kanskje selge for tidlig for å sikre seg.

Anchoring bias handler ikke bare om kjøpskurs. Det kan også være et analytikers kursmål, en tidligere toppkurs, eller et tilfeldig tall du har sett. Jo mer du fokuserer på ankeret, jo vanskeligere er det å gjøre rasjonelle vurderinger.

Hvordan fungerer anchoring bias?

Mekanismen er ofte ubevisst. Når vi står overfor en beslutning, henter hjernen frem et referansepunkt – ankeret – og gjør en justering basert på ny informasjon. Justeringen er imidlertid sjelden stor nok. Dette skjer fordi vi er kognitivt late; det er lettere å justere fra et anker enn å vurdere alt fra bunnen av.

I finansmarkedet kan ankeret være en tidligere kurs, en analytikers kursmål, eller til og med et tilfeldig tall. For eksempel kan en investor som hører at en aksje har et kursmål på 300 kroner, bli påvirket av dette selv om selskapets resultater er svake. Justeringen blir for liten, og investoren holder på aksjen lenger enn fornuftig.

En annen viktig faktor er at ankeret ofte er knyttet til følelser. Hvis du kjøpte en aksje til 200 kroner og den faller, kan du føle at du har tapt penger. Dette gjør det vanskelig å selge, fordi du håper på å komme tilbake til ankeret. Slik kan anchoring bias forsterke tap.

Historisk bakgrunn

Anchoring bias ble først beskrevet av psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky på 1970-tallet. I et kjent eksperiment snurret de et lykkehjul med tall fra 0 til 100, og deltakerne skulle deretter gjette prosentandelen av afrikanske land i FN. De som så et høyt tall på hjulet, gjettet høyere prosentandel, mens de som så et lavt tall, gjettet lavere. Dette viste at et tilfeldig anker påvirket vurderingen.

Siden da har anchoring bias blitt et sentralt begrep innen behavioral finance. Det forklarer mange irrasjonelle beslutninger i aksjemarkedet, som at investorer holder på tapende aksjer for lenge eller selger vinnere for tidlig. Kahneman fikk senere Nobelprisen i økonomi for sitt arbeid med beslutningsteori.

I Norge har anchoring bias vært relevant i flere børsnoteringer, der investorer fester seg ved introduksjonskursen og venter på at aksjen skal stige tilbake til dette nivået, selv om markedet har endret seg.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Investoren Kari kjøper aksjer i DNB til 180 kroner per aksje i januar 2022. Etter et halvt år faller kursen til 150 kroner på grunn av lavere renteinntekter. Kari venter, fordi hun har 180 kroner som anker. Hun tenker at aksjen må opp igjen før hun selger. I mellomtiden kommer dårligere resultater, og kursen faller videre til 120 kroner. Først da selger hun, med et stort tap.

Hvis Kari hadde vært bevisst på anchoring bias, kunne hun ha vurdert aksjen på nytt basert på de nye resultatene, og solgt tidligere. En tabell kan illustrere dette:

Fordeler og ulemper

Anchoring bias har noen potensielle fordeler. Det kan gi stabilitet i beslutninger og hindre overreaksjon på kortsiktige svingninger. For eksempel kan en investor som holder fast ved et langsiktig kursmål, unngå å selge i panikk. Noen investorer bruker også ankeret som en disiplin, for eksempel ved å sette et mål om å selge når aksjen stiger 20 prosent.

Ulempene er imidlertid større. Investorer som er fanget av anchoring bias, overser ny informasjon, holder på tapende posisjoner for lenge, og går glipp av muligheter. De blir også lett offer for markedsmanipulasjon, for eksempel når analytikere setter høye kursmål som blir anker. I verste fall kan anchoring bias føre til store tap, spesielt i nedadgående markeder.

En annen ulempe er at det kan hindre læring. Hvis du alltid justerer fra et anker, lærer du ikke å vurdere aksjer uavhengig. Dette kan føre til at du gjentar samme feil gang på gang.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at anchoring bias bare handler om aksjekurser. I virkeligheten kan det gjelde alle tall, som P/E-tall, utbytteprosent, eller til og med tidshorisonter. En annen misforståelse er at det alltid er negativt. I noen situasjoner kan et anker være nyttig, for eksempel når man setter et budsjett. Men i aksjeinvestering er det ofte en fallgruve.

Noen tror også at anchoring bias er det samme som loss aversion. Loss aversion handler om at tap føles mer enn gevinster, mens anchoring handler om referansepunktet. De kan samvirke, men er forskjellige. For eksempel kan loss aversion gjøre at du holder på en tapende aksje, mens anchoring gjør at du holder på den fordi du venter på at den skal nå kjøpskursen.

En tredje misforståelse er at bare uerfarne investorer rammes. Forskning viser at selv profesjonelle forvaltere kan bli påvirket av anchoring bias, spesielt når de har investert mye tid i en aksje.

Oppsummering

Anchoring bias er en kognitiv skjevhet som får investorer til å fokusere for mye på et bestemt referansepunkt. Dette fører til at de justerer seg for lite når ny informasjon kommer. For å unngå dette bør investorer være bevisste på sine anker, oppdatere sine vurderinger jevnlig, og bruke systematiske verktøy som stop-loss.

Å forstå anchoring bias er et viktig skritt mot mer rasjonelle investeringsbeslutninger. Ved å være klar over hvordan hjernen vår fungerer, kan vi ta bedre valg og unngå vanlige fallgruver. Husk at markedet ikke bryr seg om hva du betalte for aksjen – det er fremtiden som teller.