Hva er active share? – Enkelt forklart for norske investorer

Hva er active share?

Active share er et nøkkeltall som brukes for å måle hvor aktivt et aksjefond forvaltes sammenlignet med en referanseindeks. Kort sagt viser det prosentandelen av fondets beholdning som avviker fra indeksen. Dersom et fond har en active share på 80 %, betyr det at 80 % av porteføljen er forskjellig fra indeksen, mens de resterende 20 % er identisk med indeksen.

Målet ble introdusert av forskerne Cremers og Petajisto i 2009, og har siden blitt et standardverktøy for å vurdere om et fond virkelig er aktivt forvaltet eller bare «kler seg ut» som aktivt. For norske investorer er dette spesielt relevant fordi mange fond markedsføres som aktive, men i praksis har lav active share og dermed ligner mer på indeksfond.

Active share uttrykkes som et tall mellom 0 og 100 %. 0 % betyr at fondet er en perfekt kopi av indeksen (et rent indeksfond), mens 100 % betyr at fondet ikke har noen aksjer felles med indeksen. De fleste aktive fond ligger et sted mellom 60 og 90 %.

Forstå active share

For å forstå active share må du først vite at et fonds avkastning kan deles i to deler: den delen som kommer fra å følge indeksen, og den delen som kommer fra aktive veddemål. Active share måler nettopp størrelsen på disse veddemålene.

Et fond med lav active share (for eksempel 30 %) har små avvik fra indeksen. Det betyr at forvalteren tar få aktive posisjoner, og fondets avkastning vil derfor ligge tett opp til indeksens avkastning. Et fond med høy active share (for eksempel 85 %) har store avvik, og forvalteren tar mange og ofte større veddemål på enkeltaksjer eller sektorer.

Det er viktig å skille active share fra andre mål som tracking error. Tracking error måler hvor mye fondets avkastning svinger i forhold til indeksen, mens active share måler hvor mye porteføljen avviker i sammensetning. To fond kan ha samme active share, men svært ulik tracking error dersom de velger aksjer med ulik volatilitet.

For norske fond som forvalter pensjonssparing eller aksjesparekontoer, er active share et nyttig verktøy for å vurdere om du faktisk får den aktive forvaltningen du betaler for. Høye forvaltningshonorarer bør rettferdiggjøres med høy active share.

Hvordan fungerer active share?

Active share beregnes ved å sammenligne vektene til hver aksje i fondet med vektene til samme aksje i referanseindeksen. Formelen er:

Active share = (1/2) * Σ |w_i – b_i|

Her er w_i vekten av aksje i i fondet, b_i er vekten av samme aksje i indeksen, og summen går over alle aksjer. Vi tar absoluttverdien av differansen, summerer, og deler på 2 for å få et tall mellom 0 og 1 (eller 0 og 100 %).

La oss ta et enkelt eksempel med to aksjer. Indeksen består av aksje A (60 %) og aksje B (40 %). Fondet har aksje A (30 %) og aksje B (70 %). Differansene er: |30-60| = 30 % og |70-40| = 30 %. Summen er 60 %, delt på 2 gir active share = 30 %. Dette betyr at 30 % av porteføljen avviker fra indeksen.

I praksis beregnes dette av fondsforvaltere og rapporteres ofte i fondenes faktablad. For norske fond kan du finne active share hos leverandører som Morningstar eller i halvårsrapporter. Det er vanlig at norske aksjefond har active share mellom 50 og 90 %, mens globale fond ofte ligger lavere fordi indeksene er mer diversifiserte.

Historisk bakgrunn

Active share ble først beskrevet i en akademisk artikkel av Martijn Cremers og Antti Petajisto i 2009, med tittelen «How Active Is Your Fund Manager? A New Measure That Predicts Performance». De analyserte amerikanske aksjefond og fant at fond med høy active share i gjennomsnitt hadde bedre avkastning enn indeksen, mens fond med lav active share (under 60 %) ofte presterte dårligere etter kostnader.

Forskningen vakte stor oppmerksomhet fordi den utfordret oppfatningen om at de fleste aktive forvaltere ikke slår indeksen. Cremers og Petajisto viste at det ikke var aktiv forvaltning i seg selv som var problemet, men at mange fond som kalte seg aktive, i realiteten var «klonede indeksfond» med høye gebyrer.

Siden 2009 har active share blitt et standardmål i finansbransjen. I Norge har flere fondsforvaltere begynt å rapportere active share frivillig, og Norske Finansanalytikeres Forening har anbefalt at fond oppgir dette tallet. Samtidig har debatten om aktiv versus passiv forvaltning fortsatt, og active share gir et mer nyansert bilde enn bare å se på avkastning alene.

Praktisk eksempel

La oss se på et norsk aksjefond, for eksempel «Norsk Aktivt Fond A», som har referanseindeksen Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Fondet har en active share på 78 %. Det betyr at 78 % av porteføljen avviker fra indeksen.

Hvis OSEBX har en vekt på 25 % i Equinor, kan fondet ha valgt å ha bare 10 % i Equinor fordi forvalteren tror oljeprisen vil falle. Samtidig kan fondet ha overvekt i et mindre selskap som Kongsberg Gruppen (5 % i indeksen, men 15 % i fondet). Slike avvik summeres og gir active share.

Anta at fondet forvalter 1 milliard NOK. Med active share på 78 % betyr det at 780 millioner NOK er plassert i aksjer som avviker fra indeksvektene. Forvalteren tar dermed aktive veddemål for hele denne summen. Dersom veddemålene lykkes, kan fondet gi meravkastning (alpha), men hvis de slår feil, kan avkastningen bli lavere enn indeksen.

I en periode på tre år kan vi sammenligne: Hvis indeksen stiger 30 %, men fondet stiger 35 %, har forvalteren skapt merverdi. Hvis fondet derimot stiger bare 25 %, har de aktive veddemålene kostet penger. Active share alene forteller ikke om utfallet, men det viser at forvalteren faktisk har tatt valg som kan gi avvik.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Active share gir et objektivt mål på hvor aktivt et fond forvaltes. Det skiller ekte aktive fond fra «skjulte indeksfond».
• Det kan hjelpe investorer å unngå å betale høye gebyrer for passiv forvaltning.
• Forskning viser en viss sammenheng mellom høy active share og mulighet for meravkastning over tid.

Ulemper:

• Active share måler kun sammensetning, ikke risiko. Et fond kan ha høy active share, men likevel ha lav volatilitet hvis avvikene er i stabile aksjer.
• Det sier ingenting om kvaliteten på forvalterens beslutninger. Høy active share kan like gjerne føre til dårligere avkastning.
• Active share kan variere mye over tid og er avhengig av hvilken indeks som brukes som referanse. For globale fond med bred indeks kan active share bli kunstig høy.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Høy active share garanterer bedre avkastning» Sannheten er at høy active share bare forteller at forvalteren tar mange aktive valg. Det sier ingenting om hvor gode disse valgene er. Mange aktive forvaltere slår ikke indeksen, selv med høy active share.

Misforståelse 2: «Active share er det samme som risiko» Nei, active share måler avvik fra indeksens sammensetning, ikke volatilitet. Et fond kan ha høy active share, men likevel ha lav risiko hvis det investerer i defensive aksjer. Omvendt kan et fond med lav active share ha høy risiko hvis indeksen er risikabel.

Misforståelse 3: «Et fond med active share på 100 % er best» 100 % active share betyr at fondet ikke har en eneste aksje felles med indeksen. Det kan være et smalt og konsentrert fond med høy risiko. For de fleste investorer er en active share på 70–90 % mer hensiktsmessig, fordi det gir en balanse mellom aktiv forvaltning og diversifisering.

Oppsummering

Active share er et nyttig verktøy for norske investorer som ønsker å forstå hvor aktivt et fond forvaltes. Det gir et klart bilde av hvor mye porteføljen avviker fra referanseindeksen, og hjelper deg å skille mellom ekte aktive fond og dyre indekskloner.

Husk at active share bør brukes sammen med andre mål som tracking error, alpha og forvaltningshonorar. Et fond med høy active share og lave kostnader kan være et godt valg for deg som tror på aktiv forvaltning, mens et fond med lav active share og høye kostnader bør unngås.

For å oppsummere: active share forteller deg hvor mye forvalteren «spiller» mot indeksen. Jo høyere tall, desto mer aktiv – men desto større er også sjansen for både å vinne og tape. Bruk tallet som én av flere brikker i din fondsanalyse.