Hva er 1s5s kanadisk kurvebratting? En komplett guide

Hva er 1s5s kanadisk kurvebratting?

Rentekurven viser sammenhengen mellom obligasjoners løpetid og deres effektive rente. Normalt stiger renten med løpetiden fordi investorer krever kompensasjon for å binde kapitalen lenger. Når forskjellen mellom korte og lange renter øker, sier vi at kurven bratter. 1s5s kanadisk kurvebratting er en spesifikk strategi som fokuserer på de to ytterpunktene i den korte enden av kurven: 1-års og 5-års kanadiske statsobligasjoner.

Målet med strategien er å tjene penger på at spreaden mellom 5-årsrenten og 1-årsrenten utvider seg. Dette kan skje av flere årsaker, for eksempel at Bank of Canada hever styringsrenten kraftig på kort sikt (noe som presser opp 1-årsrenten mer enn 5-årsrenten), eller at langsiktige renter faller på grunn av lavere vekstforventninger mens korte renter holdes oppe.

Strategien er populær blant hedgefond og profesjonelle tradere fordi den er en relativ verdi-handel som er mindre avhengig av det generelle rentenivået. I stedet fokuserer den på formen på kurven. For norske investorer kan strategien virke fjern, men den gir et godt eksempel på hvordan rentekurvehandel fungerer i praksis.

Forstå 1s5s kanadisk kurvebratting

For å forstå strategien må du først kjenne til begrepet spread. Spreaden i 1s5s-sammenheng er ganske enkelt 5-årsrenten minus 1-årsrenten, målt i basispunkter (1 basispunkt = 0,01 prosentpoeng). Hvis 5-årsrenten er 3,00 % og 1-årsrenten er 2,50 %, er spreaden 50 basispunkter. Når spreaden øker til for eksempel 80 basispunkter, har kurven brattet.

Hva får spreaden til å endre seg? Flere faktorer spiller inn. For det første påvirker pengepolitikken korte renter direkte. Hvis Bank of Canada signaliserer at de vil heve renten flere ganger det neste året, vil 1-årsrenten stige raskt. Samtidig kan 5-årsrenten påvirkes mer av langsiktige forventninger om inflasjon, vekst og global risikovilje. Dersom markedet tror at rentehevingene vil dempe økonomien på sikt, kan 5-årsrenten faktisk falle eller stige mindre enn 1-årsrenten. Resultatet blir en brattere kurve.

En annen driver er forskjeller i likviditet og etterspørsel. Kanadiske statsobligasjoner er svært likvide, men det kan oppstå ubalanser i tilbud og etterspørsel for spesifikke løpetider. For eksempel kan pensjonsfond foretrekke lange obligasjoner for å matche forpliktelser, mens banker ofte handler korte papirer. Slike strømmer kan påvirke spreaden midlertidig.

Hvordan fungerer 1s5s kanadisk kurvebratting?

I praksis gjennomføres strategien ved å ta en lang posisjon i 5-års kanadiske statsobligasjoner og en kort posisjon i 1-års kanadiske statsobligasjoner. Hensikten er å tjene på at spreaden øker. Hvis spreaden øker, vil den lange posisjonen (5-års) stige i verdi relativt til den korte posisjonen (1-års). Nettoresultatet er en gevinst.

Investorer trenger ikke nødvendigvis å kjøpe og selge de fysiske obligasjonene. Det er mer vanlig å bruke rentefutures eller renteswapser. I Canada er det aktive futuresmarkeder for både 2-års, 5-års og 10-års statsobligasjoner. For 1-årsrenten kan man bruke Bankers Acceptance futures (BAX) eller korte renteswapser. En typisk posisjon kan være å kjøpe 5-års futures og selge en tilsvarende mengde 1-års futures, justert for durasjon.

Durasjon er et mål på hvor mye prisen på en obligasjon endrer seg når renten beveger seg. Fordi 5-års obligasjoner har høyere durasjon enn 1-års obligasjoner, må posisjonen vektes slik at den er nøytral med hensyn til parallelle renteendringer. Det vil si at man kun ønsker eksponering mot endringer i spreaden, ikke mot generelle renteendringer. Dette kalles en durasjonsnøytral posisjon.

Historisk bakgrunn

Kanadiske rentekurver har gjennomgått flere perioder med bratting. Under finanskrisen i 2008-2009 kuttet Bank of Canada styringsrenten fra over 4 % til 0,25 % i løpet av få måneder. Korte renter falt dramatisk, mens lange renter holdt seg relativt høye på grunn av inflasjonsforventninger og stor statsgjeld. Dette førte til en ekstrem bratting av kurven. Spreaden mellom 1-års og 5-års renter økte til over 200 basispunkter.

Under covid-19-pandemien i 2020 gjentok historien seg. Bank of Canada kuttet renten til 0,25 % og startet kvantitative lettelser. Korte renter ble presset ned mot null, mens lange renter først falt, men steg senere da investorer priset inn økonomisk oppgang og høyere inflasjon. Spreaden brattet igjen, men ikke like ekstremt som i 2008.

En tredje periode var i 2022-2023 da Bank of Canada hevet renten raskt for å bekjempe inflasjon. Korte renter steg kraftig, men lange renter steg mindre fordi markedet trodde at rentehevingene ville bremse økonomien. Dette førte til en brattere kurve, men også til perioder med inversjon (negativ spread) da markedet priset inn fremtidige rentekutt.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med en norsk investor som handler kanadiske obligasjoner via en internasjonal megler. Investoren tror at Bank of Canada vil heve renten med 0,75 % det neste året, men at langsiktige renter vil forbli stabile. Dagens renter: 1-års = 3,50 %, 5-års = 3,80 %, spread = 30 bp.

Investoren setter opp en durasjonsnøytral posisjon: kjøper 5-års obligasjoner for 10 millioner CAD og shorter 1-års obligasjoner for et beløp justert for durasjon. Anta at durasjonen på 5-års er 4,5 år og på 1-års er 0,9 år. For å være nøytral må short-posisjonen være (4,5/0,9) = 5 ganger større i nominelt beløp, altså 50 millioner CAD i korte obligasjoner. Dette er forenklet; i virkeligheten brukes futures.

Etter seks måneder har Bank of Canada hevet renten som forventet. 1-årsrenten stiger til 4,25 % (opp 75 bp), mens 5-årsrenten stiger kun til 4,00 % (opp 20 bp). Spreaden øker fra 30 bp til -25 bp? Vent, regn: 4,00 - 4,25 = -25 bp. Det ble en inversjon! Men investoren satset på bratting, så dette ga tap. La oss justere eksempelet: Anta i stedet at 5-årsrenten faller til 3,60 % (ned 20 bp) mens 1-års stiger til 4,25 %. Da blir spreaden 3,60 - 4,25 = -65 bp, enda verre.

For å få et positivt eksempel: Anta at 1-års stiger til 4,25 % og 5-års stiger til 4,30 % (opp 50 bp). Spreaden blir 4,30 - 4,25 = 5 bp, en smalning. Fortsatt ikke bratting. La oss heller anta at 1-års stiger til 4,25 % og 5-års forblir 3,80 %. Da blir spreaden 3,80 - 4,25 = -45 bp, inversjon.

For å få bratting må 5-års stige mer enn 1-års, eller 1-års falle mer enn 5-års. Et mer realistisk scenario: Sentralbanken kutter renten, så 1-års faller fra 3,50 % til 2,50 %, mens 5-års faller mindre, fra 3,80 % til 3,50 %. Spreaden går fra 30 bp til 100 bp. Da tjener investoren på den lange 5-års posisjonen (pris stiger) og taper på den korte 1-års (pris stiger også, men mindre relativt). Netto gevinst.

I NOK: Hvis posisjonen gir en gevinst på 0,7 % av nominell eksponering (70 bp spreadøkning justert for durasjon), og nominell eksponering er 10 mill CAD, blir gevinsten 70 000 CAD. Med kurs 7,5 blir det 525 000 NOK. Dette illustrerer potensialet, men også risikoen hvis spreaden beveger seg motsatt.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Relativ verdi: Strategien er mindre avhengig av om rentene generelt stiger eller faller. Den fokuserer på formen på kurven, noe som gir diversifisering.
• Likviditet: Kanadiske statsobligasjoner og derivater er svært likvide, noe som gir lave transaksjonskostnader og enkel utførelse.
• Hedging: Strategien kan brukes til å hedge andre renteeksponeringer, for eksempel hvis man har en portefølje med lange obligasjoner og ønsker å redusere følsomheten for kurveendringer.

Ulemper:

• Risiko for flating: Hvis spreaden smalner eller blir negativ (invertert kurve), taper strategien penger. Dette kan skje raskt ved uventede sentralbankmeldinger.
• Margin og giring: For å oppnå durasjonsnøytralitet må posisjonen ofte gires, noe som øker risikoen. Små bevegelser i spreaden kan gi store utslag.
• Valutarisiko for norske investorer: Investeringer i CAD må konverteres til NOK. Svingninger i CAD/NOK-kursen kan påvirke avkastningen betydelig.
• Kompleksitet: Strategien krever forståelse av durasjon, futures og spreaddynamikk. Den er ikke for nybegynnere uten grunnleggende kunnskap om rentemarkedet.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Kurvebratting er det samme som å kjøpe lange obligasjoner. Nei, kurvebratting er en relativ verdi-strategi. Å kun kjøpe 5-års obligasjoner uten å shorte 1-års gir eksponering mot både rentenivå og kurvehelning. En durasjonsnøytral 1s5s-posisjon isolerer kun spreadbevegelsen.

Misforståelse 2: 1s5s kanadisk kurvebratting er kun for profesjonelle. Selv om strategien ofte brukes av hedgefond, kan private investorer få lignende eksponering via børshandlede fond (ETF-er) som fokuserer på rentekurvehandel, eller ved å handle rentefutures. Det kreves imidlertid kunnskap og risikostyring.

Misforståelse 3: Kanadisk og amerikansk kurvebratting er identisk. Selv om markedene er tett knyttet sammen, påvirkes de av ulike sentralbanker og økonomiske forhold. Bank of Canada reagerer ofte raskere på endringer i råvarepriser, spesielt olje, mens Federal Reserve har et større fokus på innenlandsk inflasjon og arbeidsmarked. Derfor kan spreaddynamikken avvike.

Oppsummering

1s5s kanadisk kurvebratting er en spesialisert strategi for investorer som ønsker å satse på at rentekurven blir brattere, med fokus på 1-års og 5-års kanadiske statsobligasjoner. Strategien gir mulighet til å tjene på endringer i spreaden uavhengig av det generelle rentenivået, men den innebærer betydelig risiko hvis markedet beveger seg motsatt.

For norske investorer kan strategien være et verktøy for diversifisering, men valutarisiko og kompleksitet må tas i betraktning. Det anbefales å sette seg grundig inn i durasjon, futureskontrakter og sentralbankpolitikk før man går inn i slike posisjoner. Historisk har kanadiske 1s5s-spreader vist store svingninger, noe som gir både muligheter og fallgruver.

Husk at dette er en avansert handelsstrategi. Hvis du er usikker, bør du rådføre deg med en finansiell rådgiver eller starte med å studere rentemarkedet i dybden.