Hva er 1P reserves? - Forklaring for investorer

Hva er 1P reserves?

1P reserves er en forkortelse for proved reserves, på norsk ofte kalt beviste reserver. Begrepet kommer fra olje- og gassindustrien og defineres av Society of Petroleum Engineers (SPE) som den mest pålitelige kategorien av reserver. For at en reserve skal klassifiseres som 1P, må det være minst 90 % sannsynlighet for at den kan utvinnes kommersielt under eksisterende økonomiske forhold, teknologi og reguleringer.

For investorer i olje- og gassaksjer er 1P reserves en nøkkelindikator. Det gir et konservativt bilde av hvor mye olje og gass selskapet faktisk har tilgjengelig for produksjon i nær fremtid. I motsetning til mer spekulative reservekategorier, er 1P basert på harde data fra boring, produksjonshistorikk og geologiske analyser. Derfor brukes det ofte som grunnlag for verdivurdering og lånefinansiering.

I Norge er Equinor det største selskapet som rapporterer 1P-reserver. Hvert år publiserer de detaljerte tall i årsrapporten, og endringer i reservene følges tett av analytikere. En økning i 1P-reserver kan signalisere at selskapet lykkes med leting og feltutbygging, mens en nedgang kan skyldes produksjon eller salg av eiendeler.

Forstå 1P reserves

For å forstå 1P reserves må du vite at reservene deles inn i tre hovedkategorier: 1P (proved), 2P (probable) og 3P (possible). 1P er den mest sikre, med 90 % sannsynlighet for utvinning. 2P har 50 % sannsynlighet, og 3P har 10 % sannsynlighet. Summen av 1P og 2P kalles ofte 2P, mens summen av alle tre kalles 3P.

Beregningen av 1P-reserver følger strenge retningslinjer fra SPE og amerikanske SEC (Securities and Exchange Commission). Selskaper må dokumentere at reservene kan utvinnes med eksisterende teknologi og til dagens kostnader. Det innebærer at oljeprisen spiller en rolle – hvis prisen faller under et visst nivå, kan noen reserver ikke lenger klassifiseres som 1P.

Et konkret norsk eksempel: Et oljefelt på norsk sokkel anslås å inneholde 100 millioner fat oljeekvivalenter (boe) totalt. Etter geologiske vurderinger kan 60 millioner boe klassifiseres som 1P, 30 millioner som 2P og 10 millioner som 3P. Investorer vil fokusere på 1P-delen for å vurdere selskapets nåværende verdi, mens 2P og 3P gir potensial for fremtidig vekst.

Hvordan fungerer 1P reserves?

Prosessen med å klassifisere reserver starter med geologiske undersøkelser og boreprøver. Ingeniører bruker data fra eksisterende brønner, seismikk og produksjonshistorikk for å estimere hvor mye olje og gass som kan hentes opp. Deretter vurderes økonomiske forhold som oljepris, driftskostnader og investeringsbehov. Hvis sannsynligheten for kommersiell utvinning er over 90 %, blir reservene klassifisert som 1P.

For børsnoterte selskaper er rapportering av 1P-reserver obligatorisk i USA og følges som standard i Norge. Equinor rapporterer for eksempel 1P-reserver i sin årsrapport under 'Reserves and resources'. Tallene revideres av uavhengige petroleumsingeniører for å sikre pålitelighet. Analytikere bruker deretter 1P-reserver per aksje som et nøkkeltall i verdsettelsesmodeller som sum-of-the-parts eller net asset value (NAV).

En praktisk sammenheng: Hvis Equinor har 1P-reserver på 2,5 milliarder boe, og oljeprisen er 70 dollar per fat, gir det en teoretisk bruttoverdi på 175 milliarder dollar. Etter fradrag for produksjonskostnader, skatt og investeringer, kan nettoverdien per aksje beregnes. Denne verdien sammenlignes med aksjekursen for å vurdere om aksjen er under- eller overpriset.

Historisk bakgrunn

Klassifiseringen av olje- og gassreserver har utviklet seg over flere tiår. Society of Petroleum Engineers (SPE) publiserte de første retningslinjene på 1930-tallet, men det var først på 2000-tallet at systemet ble standardisert internasjonalt. I 2008 ble SPE Petroleum Resources Management System (PRMS) lansert, som i dag er den mest brukte standarden.

I USA har SEC egne regler for rapportering av reserver for børsnoterte selskaper. SEC krever at selskaper oppgir 1P-reserver i årsrapporter (10-K). Dette har gjort 1P til en sentral størrelse for investorer globalt. I Norge følger Oljedirektoratet og selskaper som Equinor SPEs standard, men med noen lokale tilpasninger.

For aksjemarkedet ble 1P-reserver spesielt viktige på 1990- og 2000-tallet da investorer begynte å fokusere på reserveerstatning – altså om selskapet klarer å erstatte produserte reserver med nye funn. Selskaper med svak reserveerstatning ble straffet av markedet, mens de med sterk vekst i 1P-reserver ofte fikk høyere verdsettelse.

Praktisk eksempel

La oss se på Equinor som et praktisk eksempel. Tabellen under viser fiktive, men realistiske tall for Equinors 1P-reserver de siste årene:

Investorer bør følge med på kvartalsrapporter og årsrapporter for å se endringer. En stabil eller økende 1P-reservebase er et positivt signal, mens en kraftig nedgang kan være et rødt flagg.

Fordeler og ulemper

Fordeler med 1P reserves:

• Objektivt og standardisert mål som gjør det enkelt å sammenligne selskaper.
• Gir et konservativt estimat, noe som reduserer risikoen for overvurdering.
• Brukes av banker og investorer som grunnlag for finansiering og verdsettelse.
• Krever uavhengig revisjon, noe som øker troverdigheten.

Ulemper:

• Kan være for konservativt og undervurdere selskapets reelle verdi, spesielt i perioder med høy oljepris.
• Påvirkes av subjektive tolkninger av geologiske data og økonomiske forutsetninger.
• Endres tregt – nye funn kan ta år før de klassifiseres som 1P.
• Noen selskaper kan manipulere tallene ved å justere forutsetninger om kostnader eller teknologi.

For investorer er det derfor viktig å ikke stole blindt på 1P alene. Kombiner med 2P-reserver, produksjonsdata og kontantstrøm for et mer helhetlig bilde.

Vanlige misforståelser

1. '1P-reserver er garantert.' – Nei, det er estimater med 90 % sannsynlighet. Det er fortsatt en risiko for at reservene ikke kan utvinnes som planlagt.

2. '1P-reserver er det samme som totale reserver.' – Nei, totale reserver inkluderer også 2P og 3P. 1P er bare den sikreste delen.

3. 'Høye 1P-reserver betyr alltid høy aksjekurs.' – Ikke nødvendigvis. Aksjekursen påvirkes også av gjeld, kostnader, oljepris og fremtidsutsikter.

4. '1P-reserver endrer seg ikke mye.' – De justeres årlig basert på produksjon, nye funn, salg og endringer i oljepris. I 2020, da oljeprisen falt, nedjusterte mange selskaper sine 1P-reserver.

5. 'Bare store selskaper som Equinor har 1P-reserver.' – Mindre oljeselskaper på norsk sokkel, som Aker BP og OKEA, rapporterer også 1P-reserver i sine årsrapporter.

Oppsummering

1P reserves er en grunnleggende størrelse for alle som investerer i olje- og gassaksjer. Det gir et konservativt mål på selskapets mest sikre ressurser og brukes aktivt i verdsettelse. For å bruke 1P-data effektivt bør du:

• Sammenligne 1P per aksje over tid for å se om selskapet erstatter produserte reserver.
• Se på forskjellen mellom 1P og 2P for å vurdere potensialet for fremtidig vekst.
• Følge med på årsrapporter og kvartalspresentasjoner for oppdaterte tall.
• Være oppmerksom på at oljepris og teknologi påvirker klassifiseringen.